Belastende å ha kontakt med foreldre, ønsker å bryte uten å direkte si noe. Er det mulig?

[AnonymBruker]

Har innsett at jeg egentlig ikke ser noen positive sider ved å ha kontakt, er litt vondt (på en måte) å si dette og er aldri noe jeg ville vært ærlig med mine foreldre om, men det er slik jeg føler det. De siste årene, spesielt da jeg flyttet til en annen by enn foreldrene mine, så har jeg innsett hvor mye bedre jeg har det nå. Selv om jeg ikke har noe nettverk her og ofte kan føle meg ensom, så føler jeg meg bare verre etter at jeg har snakket med dem på telefon. Har endelig innsett at den oppveksten jeg hadde kanskje egentlig ikke var verken "ok" eller "normal" som jeg alltid har tenkt og sagt når jeg har fått spørsmål. 

Jeg har allerede bestilt flybilletter "hjem" (hjemmet til foreldrene mine) til jul. Mest fordi både de og jeg ser på det litt som en selvfølge at jeg kommer dit. Jeg har jo ingen andre. Akkurat nå tenker jeg egentlig bare vil avlyse hele besøket og bli her hjemme. Jeg har jo aldri følt meg hjemme i deres hus uansett. Tenker jeg forhåpentligvis kan komme unna med en unnskyldning om at jeg har blitt syk eller mistet flyet, kanskje kan jeg heller bruke julaften på å være frivillig på et arrangement om de trenger ekstra folk. Kanskje kan det på en måte bli en ny start. 

Men mest av alt ønsker jeg å kutte all kontakt og bryte vekk fra foreldrene mine. Ønsker helst å gjøre dette på en mest mulig skånsom måte og ved at jeg ikke sier noe om hva jeg føler eller tenker. Men vet ikke helt, er det i det hele tatt mulig?
Jeg ønsker jo at de fortsatt skal ha mulighet til å kunne kontakte meg og jeg ser verken noe poeng i eller nytte ved det å prøve å forklare. Spesielt da jeg tenker det vil forverre situasjonen slik den er nå. Hadde kanskje vert det beste om jeg kanskje kunne gjort noe (indirekte) som førte til at de selv bestemte seg for å kutte meg ut, men vet ikke helt hva det kunne vært? 

Jeg ønsker ikke å utbrodere så veldig mye om verken det jeg har opplevd tidligere eller det jeg går gjennom nå, og jeg ser at det sikkert gjør det vanskeligere å gi meg noen råd. Men jeg håper likevel kanskje noen kan/vil si noe likevel.

Anonymkode: dd94b...3f7

[AnonymBruker]

Det synes jeg er utrolig dårlig gjort! De er foreldrene dine. Hvor gammel er du? 

Ingen har hatt en perfekt oppvekst. Alle har gjort feil. Hva skjer den dagen du får egne barn? Skal du fortelle at besteforeldrene ikke finnes? 

Du kan sette deg ned sammen med de å snakke om hvordan du føler og tenker. Kanskje får du noen kloke svar. 

Anonymkode: 444b0...586

[AnonymBruker]

Jeg synes det du skriver virker fornuftig. Altså: å holde avstand en stund uten å offisielt bryte kontakten. Da kjenner du også etterhvert om det er greit, du kan skylde på at du er «travel» og ev. ha mer kontakt senere. 

Jeg har gjort det på samme måte med mine. Jeg ser dem noen få ganger i året, ellers blir det noen SMS. De bor bare en halv time unna.

Jeg valgte avstand på grunn av omfattende mishandling i barndommen. Samtidig synes jeg synd på dem, og ser at de nok selv var ofre på sin måte. De har ingen erindring ondet fæle de gjorde, men husker godt at jeg var «slem» og «en forferdelig tenåring» (noe jeg ikke var). 

Gjør det som er rett for deg. 

Men om det ikke er mishandling eller andre vonde ting de har gjort, da må du kanskje gå mer i deg selv på det, om du skjønner hva jeg mener. Men igjen, det behøver jo ikke å være for alltid. 

Anonymkode: fd10a...8a1

[SoWhat?]

Råder aldri noen til å kutte kontakt med foreldre, med unntak når det er mishandling( psykisk og fysisk) inne i bildet. 

Noe sier meg jo at du ikke har det bra nå, og da lurer jeg på om du henger alt på foreldre og oppvekst? Det er helt umulig å gi deg råd uten å vite det minste om hvordan dere har fungert som familie. Du forteller ingenting, så hvordan kan noen gi synspunkter? 

Det er mulig at du kan legge ansvaret for hvordan du har det på foreldrene dine, men du er også voksen og må sørge for å gjøre det du kan for at livet ditt skal være tilfredstillende for deg. Å feire julaften med foreldre( dere har bare hverandre?) bør ho kunne gjennomføres, men helt umulig å si når en ikke aner hvor belastende det er, og hvorfor. Uansett er det ditt valg, men siden du spør her, så er du i tvil. Hvorfor vet jo bare du. 

[Sensi]

Det er umulig å gi råd når ikke vet mer. For alt jeg vet kan det hende du bærer nag over ting som var uheldige men som ikke akkurat er mishandling så kanskje heller jobbe med å sette ting i perspektiv. 

Siden du ikke har lyst å fortelle dem at du vil bryte så tenker jeg at det ikke er incest eller fysisk mishandling. Det er så konkret og lett å begrunne. Men du har sikkert ikke hatt det bra. Kanskje en del av dette er ditt behov for å løsrive deg og bestemme selv? Eller du er syk selv og legger skyld på familien? Ville ikke sagt noe om å bryte til du har nøster litt mer opp. 

Ellers går det fint å ha litt avstand. Og du trenger ikke reise hjem til jul. Bare fortell at du har lyst å være frivillig på et arrangement og prøve det ett år. Det er mange andre anledninger for sammenkomster. De kan godt bli skuffet og hvis de maser, så minn dem på at de har hverandre. Du er voksen nå og i år blir det slik. 
 

Det er ikke forpliktende at du da skal være frivillig. Det er lov å ombestemme seg.:-). 

[AnonymBruker]

Det er ingenting i hele verden som får en forelder til å kutte kontakt med sitt eget barn. 

Anonymkode: 2a9ad...0b9

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingenting i hele verden som får en forelder til å kutte kontakt med sitt eget barn. 

Anonymkode: 2a9ad...0b9

Jo det er det! 

Anonymkode: fec44...217

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingenting i hele verden som får en forelder til å kutte kontakt med sitt eget barn. 

Anonymkode: 2a9ad...0b9

Joda, det er det. 

Anonymkode: 4fba7...a27

[AnonymBruker]

På 31.10.2019 den 0.17, AnonymBruker skrev:

Du kan sette deg ned sammen med de å snakke om hvordan du føler og tenker. Kanskje får du noen kloke svar. 

Anonymkode: 444b0...586

Det er ikke alle foreldre man kan sette seg ned og snakke med, eller forvente hyggelige, forståelsesfulle og kloke svar av. Virkeligheten er for mange en helt annen der ute i verden. 

Anonymkode: da799...25e

[Tara,090]

På 31.10.2019 den 0.07, AnonymBruker skrev:

Har innsett at jeg egentlig ikke ser noen positive sider ved å ha kontakt, er litt vondt (på en måte) å si dette og er aldri noe jeg ville vært ærlig med mine foreldre om, men det er slik jeg føler det. De siste årene, spesielt da jeg flyttet til en annen by enn foreldrene mine, så har jeg innsett hvor mye bedre jeg har det nå. Selv om jeg ikke har noe nettverk her og ofte kan føle meg ensom, så føler jeg meg bare verre etter at jeg har snakket med dem på telefon. Har endelig innsett at den oppveksten jeg hadde kanskje egentlig ikke var verken "ok" eller "normal" som jeg alltid har tenkt og sagt når jeg har fått spørsmål. 

Jeg har allerede bestilt flybilletter "hjem" (hjemmet til foreldrene mine) til jul. Mest fordi både de og jeg ser på det litt som en selvfølge at jeg kommer dit. Jeg har jo ingen andre. Akkurat nå tenker jeg egentlig bare vil avlyse hele besøket og bli her hjemme. Jeg har jo aldri følt meg hjemme i deres hus uansett. Tenker jeg forhåpentligvis kan komme unna med en unnskyldning om at jeg har blitt syk eller mistet flyet, kanskje kan jeg heller bruke julaften på å være frivillig på et arrangement om de trenger ekstra folk. Kanskje kan det på en måte bli en ny start. 

Men mest av alt ønsker jeg å kutte all kontakt og bryte vekk fra foreldrene mine. Ønsker helst å gjøre dette på en mest mulig skånsom måte og ved at jeg ikke sier noe om hva jeg føler eller tenker. Men vet ikke helt, er det i det hele tatt mulig?
Jeg ønsker jo at de fortsatt skal ha mulighet til å kunne kontakte meg og jeg ser verken noe poeng i eller nytte ved det å prøve å forklare. Spesielt da jeg tenker det vil forverre situasjonen slik den er nå. Hadde kanskje vert det beste om jeg kanskje kunne gjort noe (indirekte) som førte til at de selv bestemte seg for å kutte meg ut, men vet ikke helt hva det kunne vært? 

Jeg ønsker ikke å utbrodere så veldig mye om verken det jeg har opplevd tidligere eller det jeg går gjennom nå, og jeg ser at det sikkert gjør det vanskeligere å gi meg noen råd. Men jeg håper likevel kanskje noen kan/vil si noe likevel.

Anonymkode: dd94b...3f7

Wow, dette kunne jeg skrevet selv. Jeg føler det akkurat det samme med mine foreldre. Men har ingen venner eller noen jeg kjenner og i det siste så har jeg slitet med helsen min pga jeg overdrakk av noe jeg trodde bare var en juice, de var de eneste jeg kunne ringe for hjelp, eller være hos for at de skulle passe på meg døgnet rundt (de sover selv selff.). Jeg har hatt en veldig vond og forferdelig barndom, jeg ville aldri se eller ha noe kontakt med dem. Jeg jobber med min sak, så fort jeg er frisk skal jeg kutte kontakten med dem, det er det rette. Jeg føler meg så dømt av dem hver gnag jeg er med dem også, og føler at jeg er verdiløs, de dømmer meg hvert eneste sekund, prøvd å kvele meg når jeg var liten, har slått meg flere ganger av unødvenige ting når de bare kan forklare meg det jeg ikke har skjønt, har hatt null forståelse, sa til vennene mine at de skulle kutte meg ut og ikke være med meg, (for ingen grunn) de hørte ikke etter dem, men de synes det var sykt merkelig at det kom fra en forelder, som roper ut fra vinduet når de kom på besøk. De tenkte også kun på seg selv og aldri meg, eller hva jeg følte. Og dømte meg hver dag mer enn noen andre. Det er ekstremt mye jeg kan ta opp og listen vil være aldri tom, jeg har ihvertfall fått nok, og trenger ikke slike mennesker eller energier rundt meg, jeg vet ikke hvem jeg er rundt dem, jeg føler meg god nok uten dem ++ . Om du ønsker å kutte kontakten så trenger du faktisk ikke å se noe om du ikke vil. Om de ringer deg mye så ikke ta telefonen de gangene du ikke vil, i og med at du sier du fortsatt vil at de har tilgang til deg. Ikke ring unødvingvis. Å ferie jul sammen er ikke en selvfølge, tenk kun på deg selv og hva som er best for deg, jul skal være koselig og gøy, om du ikke vil være der så blir du ikke der. Siden du allerede har sagt at du kommer denne julen så kan du finne på unnskyldinger ja, men neste år om de spør så sier du bare at du ønsker å ferie jul hjemme ( 

[Tara,090]

På 31.10.2019 den 0.17, AnonymBruker skrev:

Det synes jeg er utrolig dårlig gjort! De er foreldrene dine. Hvor gammel er du? 

Ingen har hatt en perfekt oppvekst. Alle har gjort feil. Hva skjer den dagen du får egne barn? Skal du fortelle at besteforeldrene ikke finnes? 

Du kan sette deg ned sammen med de å snakke om hvordan du føler og tenker. Kanskje får du noen kloke svar. 

Anonymkode: 444b0...586

Lukter tegn på null kunnskap, åpenbart at du ikke har gått gjennom noe slik. Det har ingenting med å være at hun er slem, det er stor forskjell på å være slem og passe på seg selv og sin mental helse.
ja, det kan hun faktisk godt si. Ikke så mange barn er interessert i besteforeldrene, uansett. De blir heller ikke nødvendig å ha rundt barnet om de har dårlige energier. De har kun tenkt på seg selv når de har fødet henne men ikke tatt vare på henne på den måten de burde, og har hatt en dårlig intakt i halvet livet hennes til nå, så hvorfor skal da Ts tenke på dem, og ikke seg selv. Når de ikke engang har tenkt på henne. Dette er langt ifra virkeligheten, det er ikke slik ting funker. 
 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror det er klokt av deg å gjøre det nettopp sånn. Du kan trappe ned gradvis.

1. Ta aldri kontakt med dem

2. Ikke ta telefonen når de ringer. La dem ringe et par-tre ganger før du ringer tilbake - eller kanskje du bare sender en sms. "Ser du har prøvd å ringe. Har det litt travelt nå, vi snakkes siden".

3. Ta aldri initiativ til å dra hjem. Spør de, så svar "Kanskje, får se. Det skjer en hel del her nå"

4. Ikke fortell noen detaljer om livet ditt  hvis du må snakke med dem. Snakk om vær, vind.

Anonymkode: 3a921...5b0

[AnonymBruker]

Jeg synes det bør være graverende oppførsel som ligger bak om man velger kutte kontakt med sine egne foreldre. Dine foreldre har satt deg til verden og (selv om ikke du opplever det), gjort alt det beste for deg utfra egen evne. Er ikke sikkert de er klar over selv hvordan du opplever det.

Som mor selv synes jeg tanken på at mine barn ønsker å kutte meg ut når de er voksne er en forferdelig tanke. Alt jeg gjør, gjør jeg for de. Selvfølgelig gjør jeg feil, helt sikkert mange, men gjør mitt beste for at barna skal ha det godt.

Tenk deg nøye om. Dette vil skade dine foreldre dypt.

Anonymkode: 30c05...a4f

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingenting i hele verden som får en forelder til å kutte kontakt med sitt eget barn. 

Anonymkode: 2a9ad...0b9

Virkelig? Jeg kjenner en homofil + en lesbisk som ble tvert kuttet ut da de kom ut av skapet. Han var til og med mindreårig og kastet ut.

Anonymkode: 20424...b83