Usikker på hvordan jeg skal takle datteren min...

[AnonymBruker]

Hun er 13 år og skikkelig hormonell. Hun vil gjerne bestemme og blir sint hvis hun ikke får gjøre som hun vil. Hun sa nå sist hun var sint at det er ikke rart hun blir sint når hun hater seg selv. Hun liker ikke seg selv. Jeg har snakket med henne etterpå ang dette, men hun er ikke veldig interessert i å prate. Den ene tingen hun ikke likte seg selv for et at hun har problemer med blærekontrollen. Hun har slappe blæremuskler og kan skvette på seg. Dette har hun vært på sykehuset med og har fått øvelser hun skal gjøre, men føkger det ikke opp. Hun blånekter å snakke med noen om dette. Det blir ikke aktuelt og det kan jeg bare glemme.

Samtidig så framstår hun ikke deprimert ut på meg. Hun har venner, trives på skolen, er sosial og er med på fritidsaktiviteter. Hun er blid og fornøyd sånn jeg ser det. Hun kan selvsagt være sur innimellom, men ikke mer enn det jeg ser på som normalt for en i den alderen.

Så jeg er litt usikker på hvordan jeg skal ta dette. Er usikker på om det er tenåringsdrama eller om det er noe mer. Hva bør jeg foreta meg? Jeg har fått klar beskjed om at jeg bare kan glemme at hun skal snakke med noen. Det trenger hun IKKE sier hun.

Anonymkode: 79edb...c61

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er en blanding av vanlig tenåringahormoner og at det er noe som plager henne. 

Har tilstanden hennes ett navn, eller diagnose? Kan det være en idé å prøve å komme i kontakt med andre tenåringsjenter som sliter med det samme? Øvelsene må hun jo bare gjøre, men går det an å motivere henne mer? Jeg vil jo tro at det kan hjelpe å snakke med henne, og bruke mye tid på henne. Prøv å fiks blæreproblemet.

Anonymkode: ac3df...fe2

[Brimi]

Det kan hende hun skammer seg og da er det veldig vanskelig å prate om hvordan en føler seg. Kanskje du kan snakke med henne om skam og finne ut om hvordan hun kan lette skammen sin (hvis hun skammer seg da).

Dog ville jeg ikke spurt henne rett ut om hun skammer seg. Da er det lett å gå i forsvarsposisjon. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er 13 år og skikkelig hormonell. Hun vil gjerne bestemme og blir sint hvis hun ikke får gjøre som hun vil. Hun sa nå sist hun var sint at det er ikke rart hun blir sint når hun hater seg selv. Hun liker ikke seg selv. Jeg har snakket med henne etterpå ang dette, men hun er ikke veldig interessert i å prate. Den ene tingen hun ikke likte seg selv for et at hun har problemer med blærekontrollen. Hun har slappe blæremuskler og kan skvette på seg. Dette har hun vært på sykehuset med og har fått øvelser hun skal gjøre, men føkger det ikke opp. Hun blånekter å snakke med noen om dette. Det blir ikke aktuelt og det kan jeg bare glemme.

Samtidig så framstår hun ikke deprimert ut på meg. Hun har venner, trives på skolen, er sosial og er med på fritidsaktiviteter. Hun er blid og fornøyd sånn jeg ser det. Hun kan selvsagt være sur innimellom, men ikke mer enn det jeg ser på som normalt for en i den alderen.

Så jeg er litt usikker på hvordan jeg skal ta dette. Er usikker på om det er tenåringsdrama eller om det er noe mer. Hva bør jeg foreta meg? Jeg har fått klar beskjed om at jeg bare kan glemme at hun skal snakke med noen. Det trenger hun IKKE sier hun.

Anonymkode: 79edb...c61

Høres ut som tenåringshormoner.. men det er jo fint for henne å få forbedret blærefunksjonen - kan du feks foreslå at dere trener sammen? Er jo noen tenåringer som synes Sats/Barry’s/andre treningsformer er litt kult, kanskje få henne med på noe sånt? 
 

Få frem at absolutt alle har ting de ikke liker ved seg selv, det er ingen som er 100% fornøyde, synes ikke man skal late som om alle har det strålende for å oppmuntre god selvtillit. Ikke start med å fortelle om deg selv, det faller ofte ikke i god jord, fortell om andre du kjenner og så nevn kort at du heller ikke har vært fornøyd med xxx. Det er viktig for de å føle seg normale og å vite at andre har samme utfordringer, at de ikke er alene. 
 

Og ellers- har hun fått menstruasjon? Ville i så fall ha fulgt med på syklusen hennes, vi vet jo selv hvor ille det kan være i dagene før mens- blir selv helt tullete i hodet. Jeg ville også forsøkt å snakke med henne om dette på en litt mer avslappet måte- som tenåring skulle jeg ønske at jeg bare hadde litttt mer kunnskap om PMS og ikke bare det å ha mensen og bind osv osv. 

Anonymkode: d9e51...0ed

[AnonymBruker]

Høres ut som en kombinasjon av skamfølelse og lav selvfølelse. Dette er det din jobb å hjelpe henne med, og hvis du ikke klarer det må du finne en psykolog eller en annen trygg voksen som kan hjelpe henne. 

Anonymkode: 6a814...f1a