I rullestol, med angst for å ende opp som ensom

[gvarg]

Hei, jeg er 30 år. Jeg sitter i rullestol, og har en muskelsykdom som stadig blir verre. Dvs. at særlig beinene mine og ryggen blir stadig svakere. Ellers er jeg ganske bevegelig.
Jeg kunne løpe da jeg var 10 og gå da jeg var 20. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg er når jeg blir 40.

Har aldri tenkt mye på det fordi jeg alltid har likt meg alene, og alltid hatt gode venner å spille dataspill med. Jeg jobber frilans hjemmefra, så jeg treffer ikke mange mennesker. Har aldri vært mye ute, synes det er skummelt å treffe nye folk og liker meg best hjemme med en bok, PC eller sammen med en god venn.

Problemet er at jeg føler at jeg mister kontakten med mine 2 beste venner. Og jeg er ikke en person som lett kan erstatte dem. En kompis satser mye mer på "livet der ute", og er mer interessert i fjellturer og fester, noe jeg ikke kan bli med på eller har en særlig interesse for. Min andre gode venn sa jeg er "perfekt" som partner, men hun kan ikke se for seg et liv med en i rullestol. I hvert fall ikke om jeg blir verre i fremtiden. Nå tikker hennes biologiske klokke, og hun prøver å finne en annen. Vi er fortsatt glade i hverandre, men jeg blir nedprioritert. Begge er veldig ekstroverte personer som synes hjernen min er interessant, og som motvirker min passivitet.

Sosialt sett er jeg for spesielt interesserte. Jeg er veldig introvert, og føler jeg har helt andre referanserammer og interesser enn folk flest (filosofi, historie osv.). Og jeg liker meg ikke i større grupper. Det gjør det ikke lettere å dra ut og være sosial som alle andre.

Livet mitt har gått veldig bra veldig lenge, men nå føles det som om alt går sakte men sikkert i feil retning.

 

Et mål jeg tror jeg kunne ha vært fornøyd med, hadde vært en ekstra venn / kjæreste å bo sammen med. Og jeg chatter for tiden mye på nett for å komme over noen som er kompatible med meg (det har funket før).

Nå har jeg skrevet mer enn de fleste orker å lese, men jeg lurer på om noen har noen tips? Kanskje en nettside (dating eller ei) for folk med funksjonsnedsettelser eller andre raringer som meg. Noen erfaringer med www.wheelchairdatingclub.com?

Eller finnes det en måte å forsone seg med ensomheten som kommer på?

 

Endret 31. oktober 2019 av gvarg

[AnonymBruker]

Bare fordi du sitter i rullestol og har en sykdom så betyr ikke det at du ikke kan finne noen på tinder eller sukker. Jeg datet en mann fra tinder som sitter i rullestol, han var lam i beina men fortsatt veldig kjekk og artig å henge med!   Og det ble absolutt ikke slutt pga rullestolen, om du skulle lure på det. Jeg kjenner mange med forskjellige typer handikap/sykdommer og alle har kjæreste eller er gift. Ha litt trua på deg selv, du må bare finne rette dama  

Anonymkode: a2fb7...9e2

[AnonymBruker]

Du er et oppegående og fantastisk menneske. Det er kun at du ikke kan gå og må sitte i rullestol. Har ei god venninne som sitter i rullestol, hun er veldig populær og har masse venner. Ingen hindring. 

Anonymkode: e7276...830

[Ritter]

Du høres jo ut til å være en fin person, så det er bare å engasjere seg her på forumet!

Her finnes også et sted der du kan søke etter venner, kanskje du kan prøve der?

[Chantielle]

Hei! Fikk bare lyst til å skrive noen ord til deg. Jeg dater ikke og kommer ikke til  å gjøre det heller,av andre grunner enn at jeg sitter i rullestol. Innlegget ditt ,kanskje de siste ordene dine om å 'forsone seg med ensomhet som kommer på',fikk meg til å ville svare. Får bare lyst til å si : nei,nei,nei! ,Du virker som en oppegående og trivelig fyr,håper du finner den rette personen for deg.! 

 

 

 

[AnonymBruker]

Husker jeg besøkte en venn på butikkjobben hennes en dag. Så kom det en kjekkas i rullestol inn. Hun sa han var ofte innom butikken og hver gang hadde han noen damevenner på slep som nærmest løp i hverandre om han. Hun kunne fortelle at han hadde virkelig draget.

Men! Nå er jo ikke alle sånne sosiale vesener og sånn er det jo bare. Hvilke nettsteder henger du på? Hvilke spill spiller du på? Det finnes vel en del sånne norske Discord kanaler osv hvor man kan bli kjent, og lettvint game sammen osv.

Jeg tror dessverre det er mange som "reserverer" seg mot folk i rullestol - men vit at det er mange som også gir blaffen!! De som ikke gidder, er det ikke vits å underholde. 

Anonymkode: b1afb...52e

[Maleficenta]

På 30.10.2019 den 22.32, gvarg skrev:

Hei, jeg er 30 år. Jeg sitter i rullestol, og har en muskelsykdom som stadig blir verre. Dvs. at særlig beinene mine og ryggen blir stadig svakere. Ellers er jeg ganske bevegelig.
Jeg kunne løpe da jeg var 10 og gå da jeg var 20. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg er når jeg blir 40.

Har aldri tenkt mye på det fordi jeg alltid har likt meg alene, og alltid hatt gode venner å spille dataspill med. Jeg jobber frilans hjemmefra, så jeg treffer ikke mange mennesker. Har aldri vært mye ute, synes det er skummelt å treffe nye folk og liker meg best hjemme med en bok, PC eller sammen med en god venn.

Problemet er at jeg føler at jeg mister kontakten med mine 2 beste venner. Og jeg er ikke en person som lett kan erstatte dem. En kompis satser mye mer på "livet der ute", og er mer interessert i fjellturer og fester, noe jeg ikke kan bli med på eller har en særlig interesse for. Min andre gode venn sa jeg er "perfekt" som partner, men hun kan ikke se for seg et liv med en i rullestol. I hvert fall ikke om jeg blir verre i fremtiden. Nå tikker hennes biologiske klokke, og hun prøver å finne en annen. Vi er fortsatt glade i hverandre, men jeg blir nedprioritert. Begge er veldig ekstroverte personer som synes hjernen min er interessant, og som motvirker min passivitet.

Sosialt sett er jeg for spesielt interesserte. Jeg er veldig introvert, og føler jeg har helt andre referanserammer og interesser enn folk flest (filosofi, historie osv.). Og jeg liker meg ikke i større grupper. Det gjør det ikke lettere å dra ut og være sosial som alle andre.

Livet mitt har gått veldig bra veldig lenge, men nå føles det som om alt går sakte men sikkert i feil retning.

 

Et mål jeg tror jeg kunne ha vært fornøyd med, hadde vært en ekstra venn / kjæreste å bo sammen med. Og jeg chatter for tiden mye på nett for å komme over noen som er kompatible med meg (det har funket før).

Nå har jeg skrevet mer enn de fleste orker å lese, men jeg lurer på om noen har noen tips? Kanskje en nettside (dating eller ei) for folk med funksjonsnedsettelser eller andre raringer som meg. Noen erfaringer med www.wheelchairdatingclub.com?

Eller finnes det en måte å forsone seg med ensomheten som kommer på?

 

Hva heter det du har? 

[Maleficenta]

På 31.10.2019 den 0.27, AnonymBruker skrev:

Du er et oppegående og fantastisk menneske. Det er kun at du ikke kan gå og må sitte i rullestol. Har ei god venninne som sitter i rullestol, hun er veldig populær og har masse venner. Ingen hindring. 

Anonymkode: e7276...830

Kan hun bruke armene da? Å bare sitte i rullestol er en ting. En annen er om man trenger hjelp til det daglige pga at man ikke kan bruke armene

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som en god situasjon. Og du fortjener det beste. 
kan skjønne at damer ikke ønsker en mann i rullestol nettopp fordi de selv blir begrenset, og det handler ikke om deg som menneske, men situasjonen rundt. 
kanskje du kunne søkt på andre i samme situasjon som deg? På tinder f eks? Kanskje det er flere flotte jenter som sitter i rullestol og sliter med samme problem? 
 

Anonymkode: e7276...830