Noen solskinnshistorier her?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om noen her har hatt barn med mye sinneutbrudd i barnehagen/tidlig skolealder som det har gått bra med etter hvert?

Anonymkode: b8cc7...c80

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring, verken dårlig eller god med dette, men jeg tenker vel at det som oftes går bra med dem? Så lenge de har gode og støttende foreldre som sørger for at de finner ut hva som kan være årsaken til sinnesutbruddene og skaffe hjelp til dette.

Anonymkode: 98846...90a

[AnonymBruker]

Mitt barn har lenge vært en tikkende bombe. Så pass at jeg ba om time på helsestasjonen for å snakke om problemet.

Mitt barn var alltid grei med de som var mindre, men det kunne slå jevnaldrende og meg. Mye meg. 

 

Nå er barnet 5, og det går svært lang tid mellom raseritoktene. 

 

Bare å spørre om det er noe du lurer på ang vår situasjon. :-)

Anonymkode: f2bcc...1d3

[AnonymBruker]

Min eldste var skikkelig vrang! Sånn at jeg stadig var på bristepunktet og nær å kaste hele ungen til gribbene! 

Men jeg hadde en klar strategi: kom aldri med tomme trusler, og bli aldri fysisk. 

Det har gått veldig, veldig bra. Jeg får kun positive tilbakemeldinger fra skolen, og da spesielt på det sosiale og empati. 

Det ble mindre og mindre vrangt etter skolestart, og da var det bare hjemme. Siste tilfelle var vel på ungdomsskolen, men da var det lenge siden sist. 

Hold ut, vær klar og tydelig. La barnet være sint, si at du er glad i barnet uansett. Vær tydelig på at du misliker oppførselen, men liker barnet. Skryt, ros og kos. En klem og en armkrok kan roe gemyttene.

Anonymkode: a56fe...9c5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min eldste var skikkelig vrang! Sånn at jeg stadig var på bristepunktet og nær å kaste hele ungen til gribbene! 

Men jeg hadde en klar strategi: kom aldri med tomme trusler, og bli aldri fysisk. 

Det har gått veldig, veldig bra. Jeg får kun positive tilbakemeldinger fra skolen, og da spesielt på det sosiale og empati. 

Det ble mindre og mindre vrangt etter skolestart, og da var det bare hjemme. Siste tilfelle var vel på ungdomsskolen, men da var det lenge siden sist. 

Hold ut, vær klar og tydelig. La barnet være sint, si at du er glad i barnet uansett. Vær tydelig på at du misliker oppførselen, men liker barnet. Skryt, ros og kos. En klem og en armkrok kan roe gemyttene.

Anonymkode: a56fe...9c5

Her er jeg helt enig 😊 bare et praktisk spørsmål, datteren min på snart tre blir skikkelig sint noen ganger, litt mer i det siste.. Jeg vil så gjerne gi henne en klem og trøste henne, for det er jo når de reagerer slik at de trenger oss mest. Men hun vil ikke, og vil bare være i fred frem til hun roer seg. 

Hvordan gjør du det? Venter du til barnet er "approachable" (beklager, jeg husker ikke det norske ordet), eller kommer barnet faktisk til deg når du spør om det vil ha en klem, i et sinneutbrudd? 

Anonymkode: d4f4f...d04

[AnonymBruker]

Har erfaring med meg selv. Hadde slike sinneutbrudd som 4 åring . Dette ble imøtekommet feil på den måten at jeg bare ble fortalt gjør slik og ikke gjør slik osv. I dag ser jeg ikke verdi i menneske og søker bare egne behov, men uten å leve på kanten som for eks kriminalitet. Jeg tror at barn med mer sinneutbrudd enn gjennomsnittet møtes på feil måte. Vet man ikke hva trassalderen er og får barn , blir det som å kjøre bil uten å vite hvor bremsen er.

Anonymkode: a544f...ed6

[AnonymBruker]

Jeg var en slik unge, hadde skikkelige sinnautbrudd, dette løste foreldrene mine dessverre nok ved å slå løs på meg. Utrolig nok gikk det helt fint med meg, jeg er utdannet, har en høyere stilling, familie og barn og lever et vanlig liv. Det jeg lærte av min erfaring er å løse sinneutbrudd ved å møte barnet der det er, anerkjenne følelsene hennes og gi henne all den trøsten hun vil ha når hun er ferdig med å være sinna  

Anonymkode: 9fab0...d16

[AnonymBruker]

På 30.10.2019 den 20.33, AnonymBruker skrev:

Mitt barn har lenge vært en tikkende bombe. Så pass at jeg ba om time på helsestasjonen for å snakke om problemet.

Mitt barn var alltid grei med de som var mindre, men det kunne slå jevnaldrende og meg. Mye meg. 

 

Nå er barnet 5, og det går svært lang tid mellom raseritoktene. 

 

Bare å spørre om det er noe du lurer på ang vår situasjon. :-)

Anonymkode: f2bcc...1d3

Jeg lurer på om dere fant noe mønster i hva som kunne utløse raseriutbruddene? Fikk dere noe hjelp fra helsestasjonen?

 

Takk for mange fine svar i tråden. Er redd dette ikke skal gå over. Jeg synes det går fint å takle utbruddene hjemme, men det verste skjer i barnehagen, og da er vi jo ikke der.

Anonymkode: b8cc7...c80