Jeg er så redd for uanmeldt besøk

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har hele livet mitt slammet meg over hjemmet mitt, da jeg var liten så vokste jeg opp i rot og det hører sikkert med til hvorgor jeg var så flau og inviterte aldri noen hjem til oss. Den korte tiden jeg var tenåring på hybel så hadde jeg det veldig ryddig, støv på hjernen kan du kalle det, og det varte til jeg skaffet meg leilighet, så kjæreste og vi ble samboere.

Så, nå sitter jeg i det med 3 barn spredt i alder (1, 5 og 9 år), et rotete hjem og tidsklemmen har fått ny begrep. Jeg klarer ikke å holde hjemmet ryddig, jeg inkluderer mann og barn men hvis jeg ikke ber de gjøre noe så står alt og faller på meg. Dette er deprimerende, i hverdagen orker jeg kun middag og oppvask. Badet får seg et kattevask hver uke, i hektiske babytiden annenhver uke.

Vi bor i et eldre hus fra 80-tallet så overflatene gir også det inntrykket av at her er det mørkt og rotete. Vi skulle pusse opp men så kom yngste og da har alt stoppet opp. Dette er relevant fordi alle venneparene våre har bygd seg flotte hus eller pusset opp så hjemmet ser innbydende og fint ut selv med rot. Det forsterker virkelig min oppfatning av at hos oss har vi det virkelig ikke gjestvennlig miljø. 

Vet ikke hva jeg vil med dette, men åpenbart skulle hjemmet vårt fått seg en skikkelig rydderunde og oppussingen skulle vi vært igang med for lenge siden. Bott her i 6 år allerede.

Idag da yngste er syk så sitter jeg hjemme og kjenner på hvor lite jeg trives med hverdagen, huset og det sosiale livet jeg alltid har drømt om.

Hvor starter jeg? 

Anonymkode: 74ddd...404

[Antoinette]

Du trenger en runde med Marie Kondo. 

[AnonymBruker]

Jeg ville startet med å ordne med barnevakt for ungene en helg dere begge har fri, og så setter dere dere ned å blir enige om hvordan dere skal gjøre det. Hvis dere har mye ting er det også MYE dere må belage dere på å bli kvitt. Barn betyr mye leker, utstyr og stæsj uansett, så jo mindre dere har ellers jo mindre ligger å flyter. 

Anonymkode: 3dcc8...637

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Antoinette skrev:

Du trenger en runde med Marie Kondo. 

Slenger meg på denne. Se på Marie Kondo på Netflix først. Jeg ble veldig inspirert, og etterpå har det holdt seg ryddig i heimen!

Anonymkode: 1a195...191

[Whistler]

Du starter med å kaste alle klær som ikke passer, deretter alle som du skal reparere, følg opp med å kaste alle klær som ikke er brukt på ett år.  Så kaster du alle tingene du ikke trenger lenger.  Sånn kan jeg fortsette.  Nøkkelen til orden er å kvitte seg med overflod som blir rot.

[AnonymBruker]

Tror det første er ege holdning egentlig. Mener du at vennene dine ikke vil være venner fordi huset bærer preg av småbarn/80tallet/rot? Mine venner er mer av den typen "jeg har invitert meg selv en plass og da er det ikke for meg å dømme". Skulle de dømt meg så ville jeg ikke hatt de som venner.

Husk at du "ser" også rotet mer fordi du skammer deg

 Jeg har besøkt folk med småbarn osv hvor leker ligger STRØDD. Klær til tørk, oppvask osv uten at jeg har tenkt på det som rotete.

Det som er mest "nasty" er pels/hår overalt (sier det fordi det er min egen akilles med mange dyr!), stinkende mat overalt, sure askebeger og skitne do.

At ting ser 80talls ut osv.. So what? Er du en dårlig person av den grunn?

Hvis det hjelper, finn deg en grei og stille robotsrøvsuger som får løpe fritt noen dager i uken, ha en fast vaskedag (jeg pleier fredag-søndag etter hva jeg har tid til). Bruk mange timer med god musikk og gjør alt NØYE. Da får du ikke dårlig samvittighet om det skorter en uke. 

Ha en fast rekkefølge. Min er kjøkken, bad og stue. Så alle golv. Støvsuging/golv sist.  Da føles det kjappere. 

Det finnes også triks for å få ting til å se greiere ut ved besøk. For eks, oppvask som står til tørk ser finere ut en skitten oppvask. Rydd kaffebordet. Lukk kjøkkendøren om mulig, hehe. Tørk over badevasken. Pleier å være nok. Leker osv er bare koselig.

Ikke sammenlign deres hus med andres. At ting er oppusset betyr ikke umiddelbart dritlekkert. Huset deres har sikkert en sjarme! 

 

Anonymkode: 042dd...e6d

[Gjest O.G.]

Kanske TS må i terapi

[AnonymBruker]

Jeg føler på akkurat det samme. Huset vårt er ikke pusset opp siden midten av 70-tallet. Vi har tatt litt «rom for rom», men det er mye panel som ikke nødvendigvis ser bedre ut med maling. Har moderne farger, men jeg blir aldri fornøyd. Jeg synes huset er møkkete og rotete uansett hva jeg gjør. Det er så trist.

Anonymkode: f32de...810

[AnonymBruker]

1 time siden, Antoinette skrev:

Du trenger en runde med Marie Kondo. 

 

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slenger meg på denne. Se på Marie Kondo på Netflix først. Jeg ble veldig inspirert, og etterpå har det holdt seg ryddig i heimen!

Anonymkode: 1a195...191

Når hun bare har tid til å vaske badet annenhver uke så skal hun liksom få til å både se Netflix serie og Marie kondo'e huset?? 

Anonymkode: 37cb2...e54

[Antoinette]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Når hun bare har tid til å vaske badet annenhver uke så skal hun liksom få til å både se Netflix serie og Marie kondo'e huset?? 

Anonymkode: 37cb2...e54

Ja, hun må rydde opp i livet sitt og første bud er å kvitte seg med alt skrot slik at det blir lett å holde orden, demed går husarbeidet raskere. Mannen må med på laget og ungene må ut av veien mens jobben gjøres (barnevakt). 

[AnonymBruker]

Du skammer deg over å vaske badet én gang i uken? Det er da ikke sjeldent i det hele tatt?

Anonymkode: 4a63d...0ab

[AnonymBruker]

Hvor mye tid har du i hverdagen? Er du i full jobb? De fleste synes ofte at tiden ikke strekker til. Jeg føler at jeg har svært lite energi selv for tiden. Men jeg tror en bare må psyke seg opp og bestemme seg for å sette i gang. Ta feks et rom av gangen, eller en oppgave som å rydde i feks klær. Hvis badet trenger en grundig vask, så bestem deg for å gjøre. Når du kommer i gang så var det kanskje ikke så ille likevel, og så er det fort gjort. Kanskje barn og/eller mann kan hjelpe til. At du gir dem en oppgave de kan gjøre. Kanskje det finnes metoder som gjør det morsomt for barn å hjelpe til. (Har ikke barn selv) Lag en overkommelig plan for hva som skal gjøres i løpet av en månedstid og fordel oppgaver mellom dere. Bare noen forslag. Men ta det litt etter litt. Ikke gap over for mye. 

Anonymkode: e30b5...3c6

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har hele livet mitt slammet meg over hjemmet mitt, da jeg var liten så vokste jeg opp i rot og det hører sikkert med til hvorgor jeg var så flau og inviterte aldri noen hjem til oss. Den korte tiden jeg var tenåring på hybel så hadde jeg det veldig ryddig, støv på hjernen kan du kalle det, og det varte til jeg skaffet meg leilighet, så kjæreste og vi ble samboere.

Så, nå sitter jeg i det med 3 barn spredt i alder (1, 5 og 9 år), et rotete hjem og tidsklemmen har fått ny begrep. Jeg klarer ikke å holde hjemmet ryddig, jeg inkluderer mann og barn men hvis jeg ikke ber de gjøre noe så står alt og faller på meg. Dette er deprimerende, i hverdagen orker jeg kun middag og oppvask. Badet får seg et kattevask hver uke, i hektiske babytiden annenhver uke.

Vi bor i et eldre hus fra 80-tallet så overflatene gir også det inntrykket av at her er det mørkt og rotete. Vi skulle pusse opp men så kom yngste og da har alt stoppet opp. Dette er relevant fordi alle venneparene våre har bygd seg flotte hus eller pusset opp så hjemmet ser innbydende og fint ut selv med rot. Det forsterker virkelig min oppfatning av at hos oss har vi det virkelig ikke gjestvennlig miljø. 

Vet ikke hva jeg vil med dette, men åpenbart skulle hjemmet vårt fått seg en skikkelig rydderunde og oppussingen skulle vi vært igang med for lenge siden. Bott her i 6 år allerede.

Idag da yngste er syk så sitter jeg hjemme og kjenner på hvor lite jeg trives med hverdagen, huset og det sosiale livet jeg alltid har drømt om.

Hvor starter jeg? 

Anonymkode: 74ddd...404

Du må ha plan, og midler. Det koster å pusse opp. 

Hva vil du gjøre? Lag en liste. Hva vil det koste? Får dere lån? Skal du / dere spare? 

Kan dere kaste ting? gi bort? Kan dere ta dere en tur til svigers mens alle møbler er på lager og noen maler hos dere? 

Anonymkode: e2333...384

[AnonymBruker]

11 timer siden, Antoinette skrev:

Du trenger en runde med Marie Kondo. 

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville startet med å ordne med barnevakt for ungene en helg dere begge har fri, og så setter dere dere ned å blir enige om hvordan dere skal gjøre det. Hvis dere har mye ting er det også MYE dere må belage dere på å bli kvitt. Barn betyr mye leker, utstyr og stæsj uansett, så jo mindre dere har ellers jo mindre ligger å flyter. 

Anonymkode: 3dcc8...637

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slenger meg på denne. Se på Marie Kondo på Netflix først. Jeg ble veldig inspirert, og etterpå har det holdt seg ryddig i heimen!

Anonymkode: 1a195...191

 

11 timer siden, Whistler skrev:

Du starter med å kaste alle klær som ikke passer, deretter alle som du skal reparere, følg opp med å kaste alle klær som ikke er brukt på ett år.  Så kaster du alle tingene du ikke trenger lenger.  Sånn kan jeg fortsette.  Nøkkelen til orden er å kvitte seg med overflod som blir rot.

 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Når hun bare har tid til å vaske badet annenhver uke så skal hun liksom få til å både se Netflix serie og Marie kondo'e huset?? 

Anonymkode: 37cb2...e54

 

10 timer siden, Antoinette skrev:

Ja, hun må rydde opp i livet sitt og første bud er å kvitte seg med alt skrot slik at det blir lett å holde orden, demed går husarbeidet raskere. Mannen må med på laget og ungene må ut av veien mens jobben gjøres (barnevakt). 

Jeg kjenner til Marie Kondo fra før, tok en real runde da jeg var gravid med yngstemann. Ble kvitt to hengerlass med klær, møbler og skrot sist. Vi har nok fått det dobbelte inn i hus iløpet av de to siste årene..... 

Utfordringen er som nevnt at en baby-1åring har mye utstyr og klær, vi har tatt imot masse arvet utstyr og fylt et rom underveis da det har blitt hektisk. Det er mye ting og tang, klær og utstyr fordelt i resten av huset også. 

Jeg kom ikke helt i mål i graviditeten så har fortsatt mye jeg gleder og gruer meg til å ta fatt i. Men akkurat nå strekker tiden ikke til, det er nok med å få unna klesvask og prøve å holde noenlunde orden i det daglige. De eldste roter, mannen roter og jeg plukker ting hvert ledige stund. Sliten er bare forbokstaven... 

Takk for tips likevel, mulig jeg må prioritere rydding på høyere nivå for å få dette unna. 

Anonymkode: 74ddd...404

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror det første er ege holdning egentlig. Mener du at vennene dine ikke vil være venner fordi huset bærer preg av småbarn/80tallet/rot? Mine venner er mer av den typen "jeg har invitert meg selv en plass og da er det ikke for meg å dømme". Skulle de dømt meg så ville jeg ikke hatt de som venner.

Husk at du "ser" også rotet mer fordi du skammer deg

 Jeg har besøkt folk med småbarn osv hvor leker ligger STRØDD. Klær til tørk, oppvask osv uten at jeg har tenkt på det som rotete.

Det som er mest "nasty" er pels/hår overalt (sier det fordi det er min egen akilles med mange dyr!), stinkende mat overalt, sure askebeger og skitne do.

At ting ser 80talls ut osv.. So what? Er du en dårlig person av den grunn?

Hvis det hjelper, finn deg en grei og stille robotsrøvsuger som får løpe fritt noen dager i uken, ha en fast vaskedag (jeg pleier fredag-søndag etter hva jeg har tid til). Bruk mange timer med god musikk og gjør alt NØYE. Da får du ikke dårlig samvittighet om det skorter en uke. 

Ha en fast rekkefølge. Min er kjøkken, bad og stue. Så alle golv. Støvsuging/golv sist.  Da føles det kjappere. 

Det finnes også triks for å få ting til å se greiere ut ved besøk. For eks, oppvask som står til tørk ser finere ut en skitten oppvask. Rydd kaffebordet. Lukk kjøkkendøren om mulig, hehe. Tørk over badevasken. Pleier å være nok. Leker osv er bare koselig.

Ikke sammenlign deres hus med andres. At ting er oppusset betyr ikke umiddelbart dritlekkert. Huset deres har sikkert en sjarme! 

 

Anonymkode: 042dd...e6d

Takk for et fint svar. Det sier seg selv at dette står på meg, jeg bryr meg ikke hos andre om det er rotete. Men jeg slipper ikke folk inn døren på det verste, savner å invitere inn på kaffe og derfor drar jeg alltid hjemmefra for å besøke.

Rot er rot, men tror det verste er at jeg ikke får vasket rundt og tørket støv i så stor grad som det trengs. Hele inntrykket av huset gir et uttrykk av manglende overskudd og «latskap», at jeg er eneste som gjør noe husarbeid. Det er mye skitt og støv etter et par dager siden sist vask, verst på badet men dette gjelder i høy grad ellers i huset også. 

Ungene tar etter faren som sier det ikke er så farlig, men jeg har også havnet i fellen med å mase på dem og faren.

Jeg takker for konkrete råd for å starte skikkelig

Ts

Anonymkode: 74ddd...404

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skammer deg over å vaske badet én gang i uken? Det er da ikke sjeldent i det hele tatt?

Anonymkode: 4a63d...0ab

Det høres flott ut med vask av bad en gang i uken, men jeg skrev kattevask. Jeg tenkte ikke over at katter er renslige dyr så må nok utdype:

Vi har mye tekstil innom badet hver dag, det produserer mengder med støv på servant og toalett, samt i hjørner og på gulv. I tillegg er det 5 mennesker som bruker badet, og dusjen har glassdører i kabinettet, som betyr såperester sees.

Kattevask: Tørke over servant og toalett for støv, dokost i do. Tørker det verste fra dusjdører og speil. Støvsuger det en ser på gulvet.

Det har ikke blitt vasket skikkelig siden til jul i fjor, sist dusjen ble vasket var i sommer. Og det er ekkelt å innrømme. 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye tid har du i hverdagen? Er du i full jobb? De fleste synes ofte at tiden ikke strekker til. Jeg føler at jeg har svært lite energi selv for tiden. Men jeg tror en bare må psyke seg opp og bestemme seg for å sette i gang. Ta feks et rom av gangen, eller en oppgave som å rydde i feks klær. Hvis badet trenger en grundig vask, så bestem deg for å gjøre. Når du kommer i gang så var det kanskje ikke så ille likevel, og så er det fort gjort. Kanskje barn og/eller mann kan hjelpe til. At du gir dem en oppgave de kan gjøre. Kanskje det finnes metoder som gjør det morsomt for barn å hjelpe til. (Har ikke barn selv) Lag en overkommelig plan for hva som skal gjøres i løpet av en månedstid og fordel oppgaver mellom dere. Bare noen forslag. Men ta det litt etter litt. Ikke gap over for mye. 

Anonymkode: e30b5...3c6

Står opp kl 6. Jeg er i full jobb, kommer hjem kl 16:30-17 og da er det middagslaging, spise, hjelpe unge med lekser, fritidsaktiviteter 2 ettermiddager i uken for de to eldste med en aktivitet hver, oppvask, klesvask, leggetid på ettåring kl 19 og det tar ofte en time så starter kl 18. Inni der er det kveldsmat og tillaging av matpakker. Alle ungene er i seng kl 21, da er jeg ofte helt punktert og hviler litt før jeg legger meg kl 22, eller får unna det verste. Hverdagen er ikke god, og nå siste har jeg begynt å våke til kl 2 på natten fordi jeg er overtrøtt og lei, og må ha litt egentid. Det er ikke bra, men sånn er det.

Anonymkode: 74ddd...404

[AnonymBruker]

11 timer siden, O.G. skrev:

Kanske TS må i terapi

Ja, det hadde vært godt. Men er i en vond sirkel med at jeg ikke ser hvordan jeg skulle hatt tid til det, det er veldig hektisk på jobb.

Godt forslag da  

Ts

Anonymkode: 74ddd...404

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må ha plan, og midler. Det koster å pusse opp. 

Hva vil du gjøre? Lag en liste. Hva vil det koste? Får dere lån? Skal du / dere spare? 

Kan dere kaste ting? gi bort? Kan dere ta dere en tur til svigers mens alle møbler er på lager og noen maler hos dere? 

Anonymkode: e2333...384

Takk for innspill. Vi har ikke satt oss ned og beregnet noe tall ennå, det blir mot våren i så fall.

Ts

Anonymkode: 74ddd...404

[AnonymBruker]

Kun latskap.. jeg har selv 3 barn, 3 katter, 1 hund. Barna er 4,8,11. Både jeg og mann jobber 100%. 
Her tar det 30 min å rydde 3 etasjer, og da ser det ut som det skal vere visning. Ergo: kast, få deg rutiner.

Anonymkode: 7d648...5d2

[AnonymBruker]

Skaff deg venner som er liketil. Kan ikke tenke meg noe verre enn snobbete venner av typen som åpner kjøkkenskapet og utbryter med megetsigende stemme; "Oi heeer vaaar det joo en faant fra hveeer by!!!" 

 

Du trenger liketille  venner som kan gi deg indre ro så vil det ordne seg etter hvert.Beste jeg vet er folk som virkelig ser barnet påtross av at alt flyter rundt dem. Ikke tenk så mye på hva snobbene synes. Deres mening er ikke relevant. De bør ikke sette standarden. Marie Kondo blir det tidsnok plass til om ønskelig om noen år når ungene vokser til.

 

Anonymkode: b7781...5ff