Hvordan takler du å leve i eit parforfold m/ udekket sexbehov ?

[Gjest Anonym Bruker]

Tidligere hadde vi sex igjennomsnittleg 1 g i uka,  men nå   etterhvert   1-2 g i året .   Aldri  opplevd at hun noen gang har tatt eit  sexuelt initiativ  og har derfor  gradvis selv mistet lysten på å ha sex med henne.        Føler at initiataiv til  sex og intimkontakt er begges ansvar når ein lever i eit parforhold, og sexnekt   er eit  vel så stort  svik overfor partneren  som  utroskap, og  veien kan da  vera kort til samlivsbrudd.         De fleste som lever i parforhold  vil før eller siden  oppleve  ubalanse i sexhebovet  av  forskjellige årsaker,   og  det er  noe  fleste truleg kan  akseptere og forholde seg til.   Såfremt det ikkje ligg medisinske årsaker til grunn for ikkje lenger å ha sex med partneren ,  så burde det vera muleg å finne løysninger  som begge parter  er er fornøyde med.    De aller feste som lever i eit parforhold har identifisert  med hverandres  sexbehover, og  burde ikkje vera nødvendig å sende søknader i flere eksemplarer for å  blir forstått.                             

                     

                 

Endret 30. oktober 2019 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

Enig👌

Anonymkode: 21c0e...f73

[AnonymBruker]

Jeg taklet det ikke og gikk. Da ble eksen plutselig veldig på og ville kysse og klemme meg hver gang vi møttes, men da var det for seint, rett og slett.

Anonymkode: ab4c9...80d

[Gjest Paramount]

Det vanligste problemet er passivitet. Enkelte tror at det skal være slik at seksualiteten og lysten svekkes, og i verste fall forsvinner, med tiden. I mange tilfeller handler det om vilje.
Det var en klok kvinne som skrev en gang her inne, at det kan være en fornuftig ting å lese erotiske noveller for å få lyst, ikke bare når du allerede har sterk lyst. Forutsatt at du ønsker et seksualliv, i farger.

[Gjest commeilfaut]

1 time siden, Anonym Bruker skrev:

 Såfremt det ikkje ligg medisinske årsaker til grunn for ikkje lenger å ha sex med partneren  så burde det vera muleg å finne løysninger

Levde i forhold med kvinne med stadig mer aggressiv MS og vi endte med å ha åpent forhold til slutt. Man kan jo ikke bare gå fra et menneske uten særlig nettverk og med et visst pleiebehov heller, så det var en ok løsning. Men det ga meg massiv skyldfølelse hver gang, jeg digger sex, men helst med noen jeg virkelig elsker.

[AnonymBruker]

Takler det ikke. Årevis med avvisning/latterliggjøring av min seksualitet har endt med at jeg har fått sex-aversjon og blitt iskald. Kvinne.

Anonymkode: c618f...857

[Paw Patrol]

Hadde det sånn selv, selvsagt flere ting som ikke klaffet. Nå nyskilt. Synes det å legge sex på i hylla i 40 årene er litt tidlig. 

[Gjest Anonym Bruker]

6 timer siden, Paramount skrev:

Det vanligste problemet er passivitet. Enkelte tror at det skal være slik at seksualiteten og lysten svekkes, og i verste fall forsvinner, med tiden. I mange tilfeller handler det om vilje.
Det var en klok kvinne som skrev en gang her inne, at det kan være en fornuftig ting å lese erotiske noveller for å få lyst, ikke bare når du allerede har sterk lyst. Forutsatt at du ønsker et seksualliv, i farger.

Når forelskelsen er på eit høydepunkt oppleves  sexbehovet overfor partner å vera rimleg  inntakt. og en slags anerkjennelse og bekreftelse overfor partneren.       Mange glir inn i eit  forhold  vel  uvitende om sexbehovet blir ein prøvestein  i forholdet.    Eit parforhold  inkl. sexen må  pleies og holdes vedlike og her strides nok mange av de lærde hvordan dette skal videreføres.    Sex og intimitet handler om langt mer en bare eit samleie, og sexstillinger. penislengder etc.    Menn og kvinner har nok høyst ulikt syn på hvordan de best skal ivareta både sexen og ekteskapet / samlivet .    Det handler som oftast  om samarbeid, støtte, empati. og forståelse, tillit, og utfylle hverandres behover.    Mange parforhold lever idag  under økt  press, til  større  frihet, større fristeles  og  endringer.        

Endret 30. oktober 2019 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

Har opplevd dette selv, og jeg tror nok det er fler som kjenner seg igjen i situasjonen enn det man ser.

Det begynte med avvisninger som ble hyppigere, og etterhvert så prøver man ikke lenger fordi man orker ikke nok en avvisning.
Og da skjer det fint lite når bare den ene parten alltid tar initiativ, man blir deprimert og frustert, og det tar en toll i hvor mye energi man legger i andre deler av forholdet. 

Etter den opplevelsen har jeg blitt bevist på hvor viktig grunnstein sex er i et sunt forhold, og hvor viktig konstant og åpen kommunikasjon er i lengden. Kan ikke understreke sistnevnte godt nok.
Hva man regner som sex og hvor ofte, kan par finne ut selv.

Når du sier 1-2 ganger i året, vil jeg bare si du burde gå nå, med mindre det er barn inne i bildet.

Anonymkode: 56348...1fa

[Gjest Anonym Bruker]

Nei, har såvist ikkje planer om   " å gå " og "begynne på nytt "   ettersom eg har god økonomi  og såkalt  veletablert m/ egen bolig hvor eg har  bygd opp stein for stein igjennom mange år   for skape eit hjem for meg  selv og familien.            Det blir en altfor enkel fremstilling  å bare kaste inn håndkleet og  løyse eit problemet på den måten.    Barna har  og forøvri forlengts forlatt redet og etablert seg sjølve så  treng ikkje ta så mye omsyn der. 

Vet flere  som er i en tilsvarende situasjon, men  som  framleis deler  både hus og seng  og lever stort sett  som før.   De fleste skilles som venner , og forsøker å innordne seg  til en omstilling som de begge kan vera   er tjent med på sikt.      Kanskje er boligen innredet med tanke på en utleiedel  som m/ fordel kan nyttes i slike høve utan at det medfører større kompilkasjoner.       Mange opplever å komme til eit skjeringspunkt   i livet der de føler det er noe som mangler.   

Det mangler ikkje på fasittråd  ifra sexpsykologer , familirådgjiver om . hva som er hemmligheten bak eit godt ssexliv, samliv, men spørsmål er om desse rådene har noen effekt. ?               

    

Endret 1. august 2020 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

Jeg bare sier det stor sjans for at det kommer til å tære på psyken og selfølelsen etterhvert, om det ikke allerede gjør det.
Og problemet er stort sett, eller var for min del, manglende kommunikasjon. Det, og å sette av tid som bare handlet om "oss".

Men vanskelig å endre på ting som har blitt rutiner, og lett å tenke "funker nå som det er" eller "passer bedre senere".

Anonymkode: 56348...1fa

[Gjest Anonym Bruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bare sier det stor sjans for at det kommer til å tære på psyken og selfølelsen etterhvert, om det ikke allerede gjør det.
Og problemet er stort sett, eller var for min del, manglende kommunikasjon. Det, og å sette av tid som bare handlet om "oss".

Men vanskelig å endre på ting som har blitt rutiner, og lett å tenke "funker nå som det er" eller "passer bedre senere".

Anonymkode: 56348...1fa

Manglende kommunikasjon og omstillingsevne fører sjelden til noe  godt og  endringer av gamle  rutiner.    Det å sette av tid til hverandre  er sjølvsagt viktig for at eit forhold skal vera berekraftig.      

Endret 30. oktober 2019 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

På 30.10.2019 den 14.03, AnonymBruker skrev:

Takler det ikke. Årevis med avvisning/latterliggjøring av min seksualitet har endt med at jeg har fått sex-aversjon og blitt iskald. Kvinne.

Anonymkode: c618f...857

Tror det er veldig vanlig. At den ene parten først ødelegger den andres lyst. Og der etter klager på at den andre ikke har lyst. 

Anonymkode: aa796...2d4