Gå til innhold

Gi ut bok om egen barndom, interessant for andre?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei.

 

Lurer veldig på å ville gi ut en ganske personlig bok om min egen barndom. Det vil bli veldig personlig men også veldig med tanke på å jobbe meg gjennom forskjellig. Men, det jeg lurer på! Er dette noe du hadde vært interessert i å lese? Vil skrive boken med mitt psykologiske synspunkt fra barndom og at synsvinkler og tankemønster endres gjennom livet frem til i dag. Yay or nay?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

nay, uinteressant

Anonymkode: aef22...169

  • Liker 23
Skrevet

hvis du er en kjent person, hvis ikke nei- hvorfor skulle andre mennesker være interessert i din barndom?

Anonymkode: 1a097...3ce

  • Liker 14
Skrevet

Kommer helt an på hvor bra den blir. Kanskje, kanskje ikke. Be et forlag se på den. 

Anonymkode: 76c91...d04

  • Liker 3
Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommer helt an på hvor bra den blir. Kanskje, kanskje ikke. Be et forlag se på den. 

Anonymkode: 76c91...d04

Ja.. Kommer til å sette ord på følelser mange sitter med emn ikke snakker om. Vokst opp med konstant avvisning fra far så kommer til å beskrive en del hvordan tanker det satte i hodet mitt fra barndommen, og videre hvilke ringkonsekvenser det førte til i ungdommen og som tidlig voksen. 

  • Liker 1
Skrevet

Hvis den har et godt tema den relateres opp mot, oppvekst i et unormalt miljø, diagnoser, etc, eller du er en kjent person jeg synes har en interessant historie, så ja.

Hvis det er bare du som skal ramse opp barndommen din, med synsing om kropp og tanker som endrer seg, så nei.

Anonymkode: 3bbe7...892

  • Liker 12
Gjest ana0603
Skrevet (endret)

Det er vel verdt det selv hvis ingen andre enn deg selv og evt barna dine finner glede i det

Endret av ana0603
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis den har et godt tema den relateres opp mot, oppvekst i et unormalt miljø, diagnoser, etc, eller du er en kjent person jeg synes har en interessant historie, så ja.

Hvis det er bare du som skal ramse opp barndommen din, med synsing om kropp og tanker som endrer seg, så nei.

Anonymkode: 3bbe7...892

Kommer til å bli en rød tråd gjennom hele boka fra start til slutt. Er ikke en kjent person. Kommer til å beskrive hva avvisning fra før fikk meg til å tenke og føle som barn ved at jeg da automatisk tenkte at noe er feil ved meg, hva kan jeg gjøre etc. Videre til barndom en beskrivelse av mine desperate forsøk for å holde på kjærester osvosv. Og til slutt hvor langt jeg er kommet nå og kan se min egen verdi og at det aldri var MEG det var feil ved. Om dette gir noe som helst mening haha :P

  • Liker 2
Skrevet
22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvis du er en kjent person, hvis ikke nei- hvorfor skulle andre mennesker være interessert i din barndom?

Anonymkode: 1a097...3ce

Tenkte fordi oppveksten min berører et tema mange sliter med men ikke snakker om. Blir egentlig også å beskrive prosessen til å skape en person med BPD i bunn og grunn. 

  • Liker 1
Skrevet

Alle har en historie, som det så fint heter. Din må nok være eksepsjonelt drøy for å vekke interesse hos fremmede. Du kan jo selvsagt skrive deg gjennom det uansett, for din egen skyld, men en kommersiell suksess blir det nok ikke.

Anonymkode: 7a149...2cb

  • Liker 10
Skrevet

Høres litt ut som en 13-på-dusinet bok for meg... 

 

  • Liker 6
Skrevet
32 minutter siden, Knirke skrev:

Høres litt ut som en 13-på-dusinet bok for meg... 

 

Spiller vel ingen rolle. Så lenge man ikke har forventninger om å slå gjennom som forfatter uten videre, så kan man jo skrive en bok dersom man har tid og mulighet til det. Ingen garanti for at den blir utgitt av forlag, men det er jo mange amatørforfattere som selv gir ut onlinebøker og lignende, enten det er til familie og venner eller for å tjene en slant. 

 

Anonymkode: c0c40...da5

Skrevet

Ikke interessant for kun del. Finnes alt for mange slike bøker

Anonymkode: bdd42...d14

  • Liker 4
Skrevet

Hvis du skriver like godt som Vigdis Hjort, Beate Grimsrud og Karl Ove Knausgård, så ja.  Hvis temaet er relevant for alle, og sier noe om oppvekst og utvikling generelt, så ja. Hva er interessant med hvordan akkurat din psykiske utvikling artet seg? Hvis den er helt personlig, og ikke uhyre velskrevet, så nei. Men for all del, har du et tema og rød tråd som er interessant? En klassereise, et løvetannbarn, en spesiell situasjon/problem som vekker nysgjerrighet,  spesifikt utfordring du har slitt med slik at den kan være til hjelp for andre (en diagnose/forhold i familien, noe utenom "det vanlige" som andre med samme problem kan gjenkjenne seg i). Lesbisk på bygda på 70-tallet, eller hvordan det var å være misjonærbarn på internatskole, eller vokse opp i Ny-Ålesund, eller i Smiths venner med 13 søsken eller i rullestol eller noe slikt hadde vært interessant. 

Anonymkode: b1690...441

  • Liker 5
Gjest Geirfuglen
Skrevet (endret)
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle har en historie, som det så fint heter. Din må nok være eksepsjonelt drøy for å vekke interesse hos fremmede. Du kan jo selvsagt skrive deg gjennom det uansett, for din egen skyld, men en kommersiell suksess blir det nok ikke.

Anonymkode: 7a149...2cb

Jeg er litt uenig. Selv har jeg en barndom og oppvekst som løvetannbarn som er veldig drøy. Opplevd utrolig mye rart. Vært i helt absurde situasjoner, og noen har vært så drøye at man bare kan le. Det er sånt som vi kan ha galgenhumor om her hjemme, men om jeg skulle skrevet en bok om dette ville det likevel vært så lite interessant å lese om fordi jeg er en elendig skribent og absolutt ingen forfatter. 
 

Jeg synes et godt eksempel på en god oppvekstroman er Åsa Linderborgs «Meg eier ingen». Hun har ikke hatt en topp barndom, men det er uansett ikke slik at den er direkte drøy. Men fordi hun skriver svært godt, blir det likevel en sterk og rørende oppvekstroman. 
 

Du må vurdere selv hvor god du er til å skrive, og bare begynne å skrive TS. Kanskje kan det resultere i en bok, eller kanskje en novelle. Det er da alltid verdt å prøve hvis man føler man er flink til å formidle. :) 

Endret av Geirfuglen
Skrevet

Tenker at temaet er for svakt med mindre man er ufattelig god på å skrive. 

Anonymkode: 865a8...383

  • Liker 4
Gjest Dævendøtte
Skrevet
3 minutter siden, Geirfuglen skrev:

Jeg er litt uenig. Selv har jeg en barndom og oppvekst som løvetannbarn som er veldig drøy. Opplevd utrolig mye rart. Vært i helt absurde situasjoner, og noen har vært så drøye at man bare kan le. Det er sånt som vi kan ha galgenhumor om her hjemme, men om jeg skulle skrevet en bok om dette ville det likevel vært så lite interessant å lese om fordi jeg er en elendig skribent og absolutt ingen forfatter. 
 

Jeg synes et godt eksempel på en god oppvekstroman er Åsa Linderborgs «Meg eier ingen». Hun har ikke hatt en topp barndom, men det er uansett ikke slik at den er direkte drøy. Men fordi hun skriver svært godt, blir det likevel en sterk og rørende oppvekstroman. 
 

Du må vurdere selv hvor god du er til å skrive, og bare begynne å skrive TS. Kanskje kan det resultere i en bok, eller kanskje en novelle. Det er da alltid verdt å prøve hvis man føler man er flink til å formidle. :) 

Enig! En historie får aldri blitt bra hvis den er skrevet dårlig i en bok. 

Skrevet

Tenker at boken kort og godt kommer til å beskrive utviklingen til en borderliner. Er altfor lite omtalt og finns så mange fordommer der ute.. Også veldig vagt hva som er årsaken til at folk får det. Tenkte derfor det kanskje kunne vært interessant for andre å lese en personlig utvikling/reise til å ende opp med diagnosen.

Skrevet
19 minutter siden, lolady skrev:

Tenker at boken kort og godt kommer til å beskrive utviklingen til en borderliner. Er altfor lite omtalt og finns så mange fordommer der ute.. Også veldig vagt hva som er årsaken til at folk får det. Tenkte derfor det kanskje kunne vært interessant for andre å lese en personlig utvikling/reise til å ende opp med diagnosen.

Men hva tenker du at du kan bidra til som man ikke kan lese/høre andre steder? Er du veldig dyktig til å uttrykke følelsene dine? Har du faglig kompetanse? Og hva gjør din historie spesiell/interessant? 

En avvisende far har mange vokst opp med. For min del var det en bagatell i forhold til alt annet jeg vokste opp med. Klarer du å formidle dette på en måte slik at ikke det understreker fordommene folk har? 

Anonymkode: 865a8...383

  • Liker 1
Skrevet

:sFun_sleeping:

Anonymkode: 0c12a...4a2

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...