Tenåringsdatter vil ikke være med på familiebesøk lenger

[AnonymBruker]

 Jeg har en datter i 3 gym. som ikke lenger ønsker å reise Norge på langs med fly, for å feire jul med mine foreldre og min familie. Det er tre år siden vi var der julaften og i fjor reiste vi nedover en helg et par uker før jul fordi hun ikke ønsket å være der i julen  Hun synes også det er stress å bli med dit på sommerferie og vil maks være der 5-6 dager. Mine foreldre synes dette er veldig trist og det forstår jeg, og de gir meg veldig dårlig samvittighet men jeg kan ikke tvinge datteren min til å bli med på pliktbesøk til familie i ferien. Datteren min har bodd 50-50 hos meg og faren, men de siste to årene har hun uttrykt at det er stress å bo to steder selv om vi bor en kilometer fra hverandre. Hun bor mer og mer hos faren og hans familie. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det har vel å gjøre med at han har stort flott hus og to nye barn med sin nye partner. I tillegg har de veldig romslig økonomi, hus i utlandet og lever et veldig behagelig liv virker det som. Jeg bor alene i en 3 roms på 65 kvadrat og er lavtlønnet, men klarer meg greit. Jeg synes det er veldig leit at hun ikke lenger vil bli med på juleferie, men jeg kan ikke tvinge henne. Det kan være mange grunner til at hun ikke vil bli med, men det sier hun ikke til meg. Min familie er høylytte og det er ofte litt drama og kjekling når vi er på besøk, men det er også hyggelige dager. Hun blir med på alle familiebesøkene til farens familie, selv om det betyr at de også må reise på tvers av landet...

Anonymkode: a13af...8b4

[solmåneogstjerner]

Helt normalt og jeg forstår henne godt. Hun er voksen og må bestemme det selv. Så lenge dere ikke maser og styrer så kommer hun nok tilbake. 

[AnonymBruker]

Hva ønsker du å diskutere? 

Anonymkode: a93d2...7df

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva ønsker du å diskutere? 

Anonymkode: a93d2...7df

Jeg bare ønsker å lufte denne situasjonenog bare lurer på om andre familier har det sånn? Kan jeg kreve at hun blir med på ferie til familien min, eller skal hun bare få lov til å gjøre som hun vil? Hun er annerledes med faren og hans familie. Der er hun med på alle familieaktiviteter uansett hvor hen det er. 

Anonymkode: a13af...8b4

[AnonymBruker]

Hun er i den alderen hvor hun vokser mye mentalt. Noen ting vil være bedre, andre verre. Det dummeste du kan gjøre er å tvinge henne, da vil hun bare hate alt sammen til slutt. La henne selv velge. 
Det er alltid trist når ungdommen velger å skuffe noen i familien, men slik er det å vokse opp i moderne familier nå til dags og med den kulturen vi har her. 

Anonymkode: 9e325...e4d

[AnonymBruker]

Du kan ikke gjøre så mye annet enn å snakke med henne. Spørre om hun ser noe positivt med å dra dit, om det er noe du eller dere kan gjøre for at hun skal ha mer lyst til å bli med og ha det mer hyggelig når hun er der.

Forklar henne gjerne at det er viktig for deg og besteforeldre, men selvfølgelig unngå å gi henne masse dårlig samvittighet. Hun er vel voksen nå, så hun bør tåle å høre at hennes valg føles leit for andre. Man kan heller ikke gå gjennom livet og bare gjøre det som er gøy og foretrukket. Man er ansvarlig for å skape fine situasjoner for seg selv, uansett hvor man er. Da bør foreldre lede an og hjelpe sine barn med det.

Unntaket er om hun har vonde relasjoner med de dere skal besøke. 

Anonymkode: deb27...66e

[Fru Uperfekt]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er alltid trist når ungdommen velger å skuffe noen i familien, men slik er det å vokse opp i moderne familier nå til dags og med den kulturen vi har her. 

Anonymkode: 9e325...e4d

Hva mener du med dette?

Er da ungdommer fra usplittede hjem som og avstår fra Fam besøk og Fam ferier i perioder.

Hva mener du er feil med den norske kulturen?

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke gjøre så mye annet enn å snakke med henne. Spørre om hun ser noe positivt med å dra dit, om det er noe du eller dere kan gjøre for at hun skal ha mer lyst til å bli med og ha det mer hyggelig når hun er der.

Forklar henne gjerne at det er viktig for deg og besteforeldre, men selvfølgelig unngå å gi henne masse dårlig samvittighet. Hun er vel voksen nå, så hun bør tåle å høre at hennes valg føles leit for andre. Man kan heller ikke gå gjennom livet og bare gjøre det som er gøy og foretrukket. Man er ansvarlig for å skape fine situasjoner for seg selv, uansett hvor man er. Da bør foreldre lede an og hjelpe sine barn med det.

Unntaket er om hun har vonde relasjoner med de dere skal besøke. 

Anonymkode: deb27...66e

Men jeg ser egentlig ikke at det er en selvfølge at hun skal feire jul med morens familie og ikke farens familie. 

Til tross for at hun er 17-18 år er hun ikke ferdig utviklet. Det er tydelig at det er mange følelser involvert og at hun uttrykker frustrasjon. Det viktigste er å gi henne rom, så kommer hun nok tilbake når hun har blitt litt eldre. Når det er sagt har vi bare hørt TS sin side, så det kan jo godt hende at disse juleferiene er mer preget av "drama og kjekling" enn hygge enn det TS gir uttrykk for. I tillegg er det normalt å være mer opptatt av materalistiske ting og utenlandsturer i denne alderen. 

TS, du bør gi henne rom til å være åpen med deg uansett hvor vondt det kan være å høre, og du bør absolutt ha et godt samarbeid og god kommunikasjon med faren hennes. Det er viktig at dere spiller på lag når hun uttrykker frustrasjon rundt to bosteder. 

Anonymkode: 60c85...b9a

[Meadow]

Hun er 18? Da må hun få bestemme selv. Tilby henne å bli med, og prøv å ikke spille på samvittigheten. 

[AnonymBruker]

I det du skriver at hun maks vil være der 5-6 dager forstår jeg henne godt. Jeg og mannen er veldig enige i at familiebesøk (både hos oss og hos andre) begrenses til 3-4 dager, lengre enn det er det veldig slitsomt å bo tett på andre. 

Og selvfølgelig er plass en faktor når man blir eldre. Innrømmer ærlig at jeg helst unngår familiebesøk der vi må dele bad og ellers bo tett på vertskapet. 

Som tenåring er hun nok ikke moden nok til å se at dette sårer deg. Det kommer forhåpentligvis etterhvert. 

Anonymkode: 9afac...0f0

[Juniper]

Om familien din klager, TS, så si at det trolig er alt dramaet og kranglingen som er hos de som gjør at datteren vegrer seg for å bli med. Spill ballen tilbake til dem. 

Når familier ikke kan være sammen uten høylytte krangler og drama har jeg stor forståelse for at folk skygger unna. Hun liker trolig familiekulturen på faren sin side bedre. 

Hun er uansett gammel nok til at hun skal respekteres på dette. Det har hun egentlig vært lenge, etter min mening. 

[AnonymBruker]

Jeg (28) og søstra mi (24) blir aldri lenger enn nødvendig på julaften, og drar alltid samtidig. Her snakker vi fra kl16-17 til 22. Jeg personlig hadde aldri blitt med til folk som bodde en flyreise unna

Anonymkode: 871db...54e

[AnonymBruker]

Går hun i 3 gym er hun voksen.

Jeg hadde blitt rimelig forbannet på mine foreldre om jeg ble tvunget med på kjedelige familieselskap i den alderen. 

Anonymkode: 7e2ba...0be

[Sunnfjording]

Hvis hun blir med 5 dager, hva med å legge press på familien din til å gjøre det hyggelig mens hun er der, så vil hun kanskje være med lenger neste gang?

 

 

[AnonymBruker]

Det går nok over når hun blir litt eldre. De unge i dag er temmelig snobbete og opptatt av alt som en instagramvennlig, så akkurat nå passer kanskje det faren har å tilby best for imagebyggingen. 

Anonymkode: b2186...b51

[Sussudio]

Har en datter som er like gammel, og vil anbefale deg å ikke lage noe styr av hennes valg. Jeg sier bare ok med et smil om datteren min takker nei til en aktivitet eller sammenkomst, og skjuler at jeg synes det er vemodig at hun velger bort oss i perioder. Det dummeste man gjør er å prøve å presse henne til å gjøre noe hun absolutt ikke vil. En sikker måte å presse bort min datter ville vært å spille på dårlig samvittig.

Jeg ville vært på tilbudssiden for sosialt samvær, aktiviteter og overnatting, men ta avslag med et smil. Jeg synes også du skal dra på juleferie uten henne om hun ikke vil være med, så kanskje hun vil savne det litt og bli med neste gang? Når det gjelder bosted hadde det stukket i hjertet mitt også, men jeg hadde sagt til henne at jeg synes det er fantastisk hyggelig når hun var hos meg, men at jeg skjønner at det slitsomt å flytte frem og tilbake hele tiden. På den måten står døren vidåpen om hun vil være hos deg, samtidig som hun føler jeg forstått av deg.

Det er en veldig vanskelig balansegang når "lille barnet" plutselig skal frigjøre seg og få et helt eget liv. Rollene må justeres, og rammene for samvær blir i stor grad på den unge voksnes premisser en periode. Jeg forsøker å tenke langsiktig- jeg slipper henne nå og gjør alt jeg kan for å støtte henne i frigjøringen, men håper selvsagt at hun vil velge å ha et nært forhold til meg i fremtiden. 

[Ulrikke]

Ikke mas eller tving. 

Om noen år kan det hende hun velger annerledes. Hvis du er redd for at hun nedprioriterer deg og din familie nå er det desto viktigere med positive opplevelser sammen, ikke tvang og mas utover det som er nødvendig. 

Kos deg med henne når dere er sammen, ikke gi henne skyldfølelse, og velg dine kamper med omhu. Hun er straks voksen. 

[annebanane]

. 

Endret søndag kl. 16:32 av annebanane

[AnonymBruker]

2 timer siden, Moonwalker skrev:

Noe av det verste jeg vet om som skilsmissebarn er å måtte bruke hele ferien på å bli dratt mellom familie fordi alle forventer at en skal dukke opp på alt og reise til de selv om de er spredd landet rundt. I tillegg til familie er det venner du vil se. Hele ferien går bort, og det blir ikke tid til å føle på roen og hygge. Ene delen har aktivt blitt valgt bort flere år fordi jeg liker dynamikken hos den andre bedre i julen og det er mer ro enn reise på alt, men da sitter jeg likevel igjen med dårlig samvittighet for den andre forelderen. Det finnes ikke ett rett valg når en blir dratt i alle retninger, men innimellom må en få ta valgene som gjør at en selv har det best. 

Som om jeg skulle skrevet det selv, 100%. Jeg har faktisk aldri hatt besøk av min familie de 2 årene jeg har bodd i den byen jeg nå bor i, men jeg blir nedringt av familien på begge sider hver ferie og høytid. "Du kommer vel hit?" "Når kommer du?" "Hvordan blir det med julen/påsken/sommeren - du blir vel med på det og det?". Jeg endte opp med å velge den familien jeg kunne slappe av mest sammen med, og tilbringer nå de fleste høytider der, men samvittigheten gnager fortsatt og jeg føler jeg må unnskylde valget mitt. Det er virkelig grusomt å måtte farte mellom familiene når man egentlig trenger tid til å slappe av og hvile, jeg håper jeg har tilbragt min siste 2. juledag på flyplasser og fly i snøstorm og kaos. 

 

TS, IKKE påfør datteren din noe som helst av skyldfølelse eller dårlig samvittighet. Jeg skjønner godt at hun ikke vil bo to steder - det har jeg selv nektet i alle år og er så glad jeg slapp. Julen må hun få feire sånn som hun selv vil, å reise Norge på langs for å tilbringe julen i et kaos av bråk og krangling høres ikke hyggelig ut. Hun skal ikke lide fordi dere ble skilt, og du skal IKKE gi henne skyldfølelse fordi hun velger å bo her eller der. Prøv heller å forstå hvordan hun har det og hvordan hun tenker. 

Anonymkode: 88ede...a89

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke dine foreldre besøke dere til jul og sommer, i stedet for at du og datteren din må ut og fly? (Størrelsen på leiligheten din er ikke grunn god nok.)

Jeg skjønner datteren din godt. Som voksen hater jeg selv å reise i julen. Hver jul som barn så var det avsted på «pliktbesøk» til familie. Reise, venting, stress. Det er lite kos med det.

Du nevner i tillegg kjekling og drama(!). Det hjelper ikke at du synes det er trivelig innimellom, det veier ikke opp for det negative.

Har du forsøkt å lage jul hjemme hos deg med datteren din?

Anonymkode: 45fe6...5a5