Slitt med depresjon ganske lenge, er 23år

[AnonymBruker]

Hei, er 23 år gammel gutt, jobber som snekker, og sliter den del med depresjon, har vært hos lege en del ganger for å få fri for å prøve å ordne opp i hodet mitt. Har ikke sagt til sjefen min at jeg sliter psykisk og er nå blitt kalt inn til møte med han hvor han vil snakke om mitt «relativt store sykefravær», men vet ikke om jeg vil si at jeg sliter med depresjon. Sånn jeg ser det for meg vil han bare si at alle har det tungt til tider og at det bare er å skjerpe seg og ta seg sammen. 
What to doo? 😕

Anonymkode: 8782f...339

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, er 23 år gammel gutt, jobber som snekker, og sliter den del med depresjon, har vært hos lege en del ganger for å få fri for å prøve å ordne opp i hodet mitt. Har ikke sagt til sjefen min at jeg sliter psykisk og er nå blitt kalt inn til møte med han hvor han vil snakke om mitt «relativt store sykefravær», men vet ikke om jeg vil si at jeg sliter med depresjon. Sånn jeg ser det for meg vil han bare si at alle har det tungt til tider og at det bare er å skjerpe seg og ta seg sammen. 
What to doo? 😕

Anonymkode: 8782f...339

"Jeg er syk, jeg går i behandling og får god hjelp men dette er noe som kommer til å ta tid." (unngå å si psykisk syk, dersom du mener det kan forverre situasjonen).

Anonymkode: c6bf2...2c9

[AnonymBruker]

Vet du hvorfor du sliter psykisk? 

Anonymkode: 832dd...2fc

[AnonymBruker]

Hvilket svar har du fått hos legen de gangene du har vært der? Har du fortalt legen hva du sliter med? Har du fått henvisning videre til psykolog? 

Jeg tror det er viktig at du får legen med på laget her. Få time hos legen og forklar alt over, det med at sjefen har kalt deg inn til møte osv. Er det mulig for deg å få noen bekreftelse fra legen på at du har vært syk og vil kunne trenge tilrettelegging fremover? 

Hva tenker du selv om jobben din? Liker du den? Trives du med kollegaene dine? Har du et ok forhold til sjefen? Hvis svaret på dette er ja, tenker jeg det er viktig for deg at du holder på jobben din. Det er tungt å være deprimert og ofte vanskelig å holde på rutiner. Men det er akkurat det du trenger. Du trenger noe som gir mening og noen som trenger deg. 

Hvis sjefen din er en ok fyr, ville jeg prøvd å være ærlig. (Uten å utbrodere.) Si at du trives, at du liker jobben, men at livet er litt vanskelig akkurat nå. Si at du har kontakt med lege og er i gang med noe der. Sjefen din vil selvsagt ha stabil arbeidskraft og må vite at du kommer på jobb som avtalt hver dag. Om det blir vanskelig for deg  bør du høre om dere kan avtale en ordning for deg fremover. Kan du f.eks "gå oppå" (altså som en ekstra mann,) eller få andre arbeidsoppgaver? Du/dere må se an hvilke løsninger som kan være mulige. Presiser at du ikke sluntrer unna og at du virkelig vil jobbe! 

Alle har det tøft noen ganger i livet. Jeg håper virkelig du har en god og forståelsesfull sjef som ønsker å hjelpe deg. Det er en ekstra byrde det med å rote det til for seg på jobben når man er syk. Prøv å rydde opp i det med jobben slik at du ikke blir oppsagt pga sykdom. Arbeidsgiver har en plikt etter Arbeidsmiljøloven å tilrettelegge for sine ansatte ved behov. Men da må arbeidsgiver vite om behovet først. 

Derfor; vær ærlig, og søk den hjelpen du trenger. Om sjefen slår seg vrang går du til legen og ber om sykemelding. Du trenger å få hentet deg inn nå. 

Snakk også med en god venn, kjæreste eller foreldre om dette, hvis du har noen du er nær. De aller fleste av oss vil hjelpe andre om de vet at en nær oss trenger hjelp. 

Anonymkode: f558f...d0d

[AnonymBruker]

Når det kommer til det at jeg har vært hos legen så har jeg egentlig ikke sagt at det er et mentalt problem, men har heller brukt unnskyldinger som at jeg er dårlig, har kastet litt opp og vært dårlig i magen osv. Føler virkelig at jeg har gravd meg ned i ett hull her nå. Føler kanskje det beste hadde vært å tatt en samtale med legen og komme ærtlig ut til han før jeg snakker med arbeidsgiver?

Anonymkode: 8782f...339

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når det kommer til det at jeg har vært hos legen så har jeg egentlig ikke sagt at det er et mentalt problem, men har heller brukt unnskyldinger som at jeg er dårlig, har kastet litt opp og vært dårlig i magen osv. Føler virkelig at jeg har gravd meg ned i ett hull her nå. Føler kanskje det beste hadde vært å tatt en samtale med legen og komme ærtlig ut til han før jeg snakker med arbeidsgiver?

Anonymkode: 8782f...339

Absolutt! Dette er det faktisk viktig at du gjør. Du er ikke alene om å føle at det er vanskelig. Om du har dokumentasjon på at du er syk er det lettere å ta praten med sjefen etterpå. For du må prøve å beholde jobben din, ellers kan jeg garantere at du bare blir mer deprimert. Jeg endte opp der, og det var ikke gøy å bli kastet ut av huseier fordi jeg ikke klarte å betale for meg, eller å gå på sosiale for å få matpenger.

Ring legen i dag. Gjør det du kan for å komme det ovenpå igjen. 

Anonymkode: f558f...d0d

[C8H10N4O2]

Kjære deg, ikke hold helsa di skjult for legen, det gjør det bare verre for deg selv. Får du ikke hjelp blir du sannsynligvis heller ikke bedre.

Får du ikke gehør fra legen, så for all del, ikke gi deg. Jeg var dum og lot en lege ta motet fra meg da han kun fokuserte på noe fysisk mens jeg var sikker på at det var angst som var problemet.  La angsten i den mentale boksen under senga, og pressa meg selv i mange år før det for et års tid siden sa fullstendig stopp, og da heldigvis møtte en lege som leste symptomene mine riktig. Har nå så vidt begynt i terapi, og venter på henvisning til DPS. 

Jo tidligere du søker riktig hjelp, jo større sjanse er det for at du holder deg fungerende og ikke ramler totalt ut.

Når det gjelder sjefen din, du er ikke pliktig til å opplyse om noen diagnose. Han har faktisk heller ikke lov til å spørre deg. Med det sagt, det er ikke sikkert at det er bare negativt å være åpen, det må du nesten føle på selv.

 

Lykke til 💜