Ikke ønsket av mine foreldre

[AnonymBruker]

Verken moren eller faren min ville/vil ha meg. Hvordan legge vekk tristheten og fungere som en normal person, tross alt?

Anonymkode: 8ef61...35c

[minister-mio]

Bit tennene sammen. Tenk at det er deres tap. Ikke syntes synd på deg selv.

Stå på, synd for foreldrene dine, men de er ikke verdt det.

[SoWhat?]

De vil ikke ha kontakt? Ble du adoptert bort? 

Ellers vet jeg ikke hva jeg kan si, for det må jo være utrolig vanskelig når ens foreldre ikke vil ha en. Snakker du med noen som kan vite litt mer om hva sånt gjør med noen?

Jeg kjente en jente hvor moren avviste henne, og det var jo en stor sorg for henne. Men hun fikk hjelp, fikk to barn og klarte seg fint. Men klart hun hadde sine tanker også. 

[AnonymBruker]

Da må du finne tilhørighet og kjærlighet fra andre. Alle mennesker trenger det. Dine foreldre er genetisk predisponert for å feste seg ved sine barn mer enn noen andre barn. Slik er naturen klokelig laget.

Men så skjer det ting som gjør at andre ting overskygger foreldres innebygde behov for å ta vare på sitt avkom. Noen ganger adopteres barn bort for å bli gitt en fremtid i gave av sine fattige foreldre. Noen ganger har foreldre dårlige instinkter eller psykiatriske utfordringer, som gjør at de fungerer dårlig og ikke fester seg riktig. Det er aldri barnets feil. Det kan være arv, eller miljø i egen oppvekst. Hvem vet.

Ikke tro du ikke er verdt å elske, fordi du var uheldig med foreldrene dine! 

Anonymkode: fb12d...0ed

[AnonymBruker]

7 timer siden, SoWhat? skrev:

De vil ikke ha kontakt? Ble du adoptert bort? 

Ellers vet jeg ikke hva jeg kan si, for det må jo være utrolig vanskelig når ens foreldre ikke vil ha en. Snakker du med noen som kan vite litt mer om hva sånt gjør med noen?

Jeg kjente en jente hvor moren avviste henne, og det var jo en stor sorg for henne. Men hun fikk hjelp, fikk to barn og klarte seg fint. Men klart hun hadde sine tanker også. 

Nei, jeg vokste opp med å stadig bli avvist og fortalt hvor lite likt/elsket jeg var. Jeg ble behandlet som luft og måtte tidlig klare meg selv. 

Anonymkode: 8ef61...35c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da må du finne tilhørighet og kjærlighet fra andre. Alle mennesker trenger det. Dine foreldre er genetisk predisponert for å feste seg ved sine barn mer enn noen andre barn. Slik er naturen klokelig laget.

Men så skjer det ting som gjør at andre ting overskygger foreldres innebygde behov for å ta vare på sitt avkom. Noen ganger adopteres barn bort for å bli gitt en fremtid i gave av sine fattige foreldre. Noen ganger har foreldre dårlige instinkter eller psykiatriske utfordringer, som gjør at de fungerer dårlig og ikke fester seg riktig. Det er aldri barnets feil. Det kan være arv, eller miljø i egen oppvekst. Hvem vet.

Ikke tro du ikke er verdt å elske, fordi du var uheldig med foreldrene dine! 

Anonymkode: fb12d...0ed

Jeg har en periode nå hatt god kontakt med faren min, trodd at han har forandret seg og jeg har hjulpet han masse med mye. Nå har han blitt sitt kalde jeg igjen og jeg ser tilbake at sånn av og på har han vært hele tiden. 

Anonymkode: 8ef61...35c

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp slik man ofte gjorde før i tiden med helgepappa. Da jeg var 22 år hadde han ringt meg masse å brukt meg som hobbypsykolog før det plutselig ble stans fordi han fikk det bedre igjen, ha han beskjed om at jeg gjerne er der for han når han har det leit, men at jeg også gjerne vil være med på det som er bra. Han tålte ikke å få kritikk og nå har vi ikke pratet sammen på 10 år. Dvs, jeg var hjemme hos han en gang hvor det endte med at han kastet meg ned trappen for å få meg ut. Han har per dags dato kontakt med 1 av 4 barn, det er han det er noe galt med, ikke oss. Jeg har flere barn han aldri kommer til å ha kontakt med, det er hans tap. Han kommer til å sitte der alene den dag han blir gammel så kan han angre. 

Så tenk på det, det er dine foreldre det er noe galt med og det er dems tap. Du ønsker ikke sånne mennesker i livet ditt eller livet til evt barn, det er bare skuffelser. Gå videre og kutt all kontakt, få deg ny familie i form av venner og kjæreste. 

Anonymkode: 58e71...daf

[Dalila]

Jeg ville funnet meg en fin psykolog som kunne hjelpe meg til å leve med dette. 

Slike grunnleggende svik tidlig i livet kan påvirke oss på så mange måter at det er lurt å få hjelp til å finne ut av det.