Dere som har hund. Hvordan er det å ha hund?

[AnonymBruker]

Angret dere? Er det mere jobb /ansvar enn dere tenkte dere? 

Anonymkode: 84c80...342

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt tispe før nå, og en ting jeg ikke var klar over var akkurat hvor needy, pipete og krevende tisper er under løpetid. 

Men uten om den løpetiden, synes jeg det bare er kos. Og godt å ha en grunn til å dra seg opp av sofaen hver eneste dag! 

Anonymkode: 492ab...be3

[Lancelottie]

Jeg har hatt hund i over 15 år, har to nå. Hunder er kos og selskap. Noen som er like glad for å se deg igjen enten du har vært bortreist flere dager, eller 10 minutter. Hunder har også forskjellige personligheter.

Oppdragelse gikk greit. Skjønt min storpuddel står på bakbena og snuser på kjøkkenbenken iblant, når han tror vi ikke ser på.

Det er også DYRT.  Både forsikring, mat, godbiter, utstyr, leker, vaksiner, og eventuell tannrens blir dyrt til sammen. 

Det jeg synes er den største ulempen med å ha hund er at man er avhengig av hundepass når man vil reise bort, med mindre man kan ta hunden med. Å ha hund på kennel er dyrt, så venner stiller opp.

Så er det helt forferdelig at hunden dør. Å måtte ta avgjørelsen om å bestille time for å få avlivet et familemedlem (ja, en hund blir det) er hardt.

[KillerKitty]

For meg er det meningen med livet, men det krever en del, i alle fall tid. Det er ikke alle som forstår det, og de blir oppgitte når jeg ikke kan bli med på saker og ting som krever at jeg er lengre vekk enn 5-8 timer. Hundevakt er faktisk vanskelig å få. Og i likhet med foreldre, setter jeg selvsagt ikke hunden min hos fremmede mennesker. De koster også penger. Selv min lille tibbe spiser for ca 30kr om dagen, noe som utgjør i underkant av 1000,- i måneden. Blir fort en ny leke hver måned, samt godbiter og omega 3 tilskudd til maten. 

Det verste er vel egentlig å måtte ut og gå tur om morgenen, selv om det er mange minusgrader. Det gjør det litt vanskelig å være sosial noen ganger, men jeg velger hunden min over hvilket som helst annet menneske uansett, så det går helt fint. Så alt i alt; det er verdt hver krone og hvert minutt, ingen tvil. 

[Pinkpashion]

Å si at vi aldri har angret vil være en løgn, for valpefasen hvor valpen bæsjer inne, henger i gardiner og biter på alt er tung. Men så blir det gradvis enklere i takt med at hunden får oppdragelse og gjerne blir litt mer avslappet. Så får noen, som i vårt tilfelle, en ny valp og starter på nytt igjen. 
 

Jeg føler ikke på den økonomiske biten ved å ha hund, men nå har vi heller ikke hatt noen kostbare konsultasjoner hos dyrlege. Vi kjøper inn mat og snacks hver 3. måned i store kvantum, helsesjekk, forsikring, valpekurs og vaksine en gang i året. Eldste hunden har gått fra å være eksemplarisk ved passering til å bli skikkelig utfordrende, så hun skal på passeringskurs. Totalt har nok tusenlappene fløyet, men veldig spredt så det er ikke merkbart. 

Bortsett fra jobb og oppfølging av våre to barn, har vi ingen hobbyer som opptar tiden vår. Så hundene er vår hobby. Det er dem vi bruker tid på når vi er ledig og de er på ingen måte et ork eller en belastning. 

 

Endret 29. oktober 2019 av Pinkpashion

[AnonymBruker]

Ja nå angrer jeg. Er kronisk syk og sliten, og er blitt verre. Har aldri blitt diagnostisert med noe annet enn psykisk, så hadde ikke regnet med at det fysiske skulle forverre seg.

Anonymkode: e781d...bb3

[AnonymBruker]

Innimellom så angrer jeg. Det er tøft å være alene med hund. Jeg tok den over da den var 6 måneder og hadde aldri hatt hund alene ellers. Føler meg veldig låst til tider for det viktigste for meg er at hunden har det bra. Hadde jeg ikke vært så samvittighetsfull så hadde jeg omplassert hunden. Men det er veldig mye selskap og kjærlighet:) 

Anonymkode: 3d85e...735

[AnonymBruker]

Jeg har aldri angret. Det tar mye tid med en hund, og jeg vil ikke la henne være alene lenger enn nødvendig. Om hun er alene en hel arbeidsdag drar jeg ikke ut på kvelden, liksom. Men for min del går det helt fint. Hun går foran alt 😊

Anonymkode: e251f...70e

[AnonymBruker]

Vi har unghund og i valpetiden var det nok litt anger ute å gikk pga jeg var så sliten av å følge med på absolutt alt. Nå er det mest kos, men merker at jeg ikke kunne hatt aleneansvar for mye faller på mannen min da jeg sliter med lite energi og det er mye jobb. Tror det er viktig å tenke på hvor mye støtte man har før man skaffer seg hund, og også hvor mye tid man er hjemme. 

Anonymkode: fd60e...1e0

[AnonymBruker]

Jeg angrer noe helt sykt for å være ærlig. Jeg skal aldri ha hund igjen etter denne. 

Anonymkode: 0f71a...80e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg angrer noe helt sykt for å være ærlig. Jeg skal aldri ha hund igjen etter denne. 

Anonymkode: 0f71a...80e

Kan jeg spørre hvorfor? 

Jeg har ikke hund selv, men har lyst på. 

Anonymkode: 198b0...c1a

[undulat2018]

Min første hund er nå 1,5 år - og sover på fanget mitt i skrivende stund. 
Personlig elsker jeg å ha hund, men hun er utrolig needy (dette er tross alt vår egen feil også). Kos konstant når vi er hjemme, og hun elsker oppmerksomhet utrolig høyt - selskapshund uten like! 
En mer lojal bestevenn, som elsker meg så høyt som hun gjør - ja det tror jeg ikke at jeg får i noe menneske 😊

[Fredelig]

Angrer ikke. Men det å ha hund krever svært mye. Du blir bundet og må alltid tenke på at hunden skal ha tur, ikke være for lenge alene, må ha pass når du skal reise bort, osv.

Koselig med hund, men tenk deg godt om! Katt er noe helt annet 😊

[AnonymBruker]

Vokste opp med hunder, så mengden ansvar var ingen overraskelse for meg da jeg og samboer fikk hund. Mens hunden var en bitteliten valp, angret jeg stadig vekk. Men det gikk fort over, gjerne etter to sekunder. Den første tiden med valpen er utrolig forvirrende:

Klokka 18:05 - Valpen ligger og sover og er verdens søteste, snilleste, fineste, peneste lille skapning. Jeg er så glad i den!
Klokka 18:07 - Valpen våkner av en lyd og raserer halve huset i tidenes raptus mens den biter meg hardt i leggene hver gang den nispurter forbi meg, og nekter å roe seg. Jeg blir så sint og frustrert at det er nesten så jeg skulle ønske jeg kunne lage sko ut av den!
Klokka 18:07,37 - Valpen går på snørra og utøver yoga på stuegulvet for å skjule at den spente bein på seg selv. Herregud så søt den er, og så glad jeg er i den!

Men selvom det er mye ansvar og tidvis slitsom er jeg så utrolig glad for å ha hund. Jeg sliter med kompleks PTSD etter alvorlig mobbing og er redd for andre mennesker, og kvier meg derfor for å møte på andre mennesker og være alene hjemme. Nå som vi har hund må jeg jo ut, og hunden tvinger meg også til å prate med fremmede som vil hilse på henne. Når vi går tur må jeg fokusere på henne, og da glemmer jeg at andre mennesker også beveger seg utendørs. Hjemme alene er jeg jo aldri, for hunden er her. Det er utrolig godt for meg med en liten pelsball. Hun er ikke et halvt år enda, men herregud så mye hun forstår! Blir jeg urolig, så roer hun seg med en gang. Er jeg veldig redd og gråter, setter hun seg inntil for å passe på. Sånne ting veier så mye mer enn tidene med ekstrem frustrasjon fordi hun later som hun er døv og er skikkelig tøff i trynet.  

Anonymkode: 19192...9e6

[Ms. Steele]

På 28.10.2019 den 23.11, Lancelottie skrev:

Jeg har hatt hund i over 15 år, har to nå. Hunder er kos og selskap. Noen som er like glad for å se deg igjen enten du har vært bortreist flere dager, eller 10 minutter. Hunder har også forskjellige personligheter.

Oppdragelse gikk greit. Skjønt min storpuddel står på bakbena og snuser på kjøkkenbenken iblant, når han tror vi ikke ser på.

Det er også DYRT.  Både forsikring, mat, godbiter, utstyr, leker, vaksiner, og eventuell tannrens blir dyrt til sammen. 

Det jeg synes er den største ulempen med å ha hund er at man er avhengig av hundepass når man vil reise bort, med mindre man kan ta hunden med. Å ha hund på kennel er dyrt, så venner stiller opp.

Så er det helt forferdelig at hunden dør. Å måtte ta avgjørelsen om å bestille time for å få avlivet et familemedlem (ja, en hund blir det) er hardt.

Jeg kan vel skrive under på nesten alt dette. Vår hund ble 12 år gammel. Hun døde nå for to dager siden. På slutten var hun så dårlig at vi hadde bestemt oss for å få henne avlivet. Det rakk vi aldri, for hun døde samme morgen som vi hadde avtalt med veterinær. Vi sliter her hjemme nå. Alt er så ufattelig vondt og sårt. Alt her hjemme minner om henne. Det er så mye tyngre å miste hunden sin enn det man kan forestille seg. 

Å ha hund er utrolig mye kos og selskap ja. En slik fantastisk følelse å komme hjem og hunden står der og logrer febrilsk og er overlykkelig over at du kommer hjem. Som du skriver her, om det er flere dager eller 10 minutter. Her brukte vi mye tid på oppdragelse. Egentlig hele tiden. Oppdragelse her var ferskvare. Er som å ha en toåring i hus konstant. Hunden her var også matvrak, men skjemtes og bøyde hodet da vi kikket opp på den tomme matskåla til pus... Vi trengte ikke si noe. Hun visste hva hun hadde gjort galt, men hun klarte allikevel aldri å la den være i et ubevoktet øyeblikk. 

Kostnader. Ja, det er veldig dyrt. Selv med forsikring så blir det dyrt når en hund må til veterinær. 

Man skal ha en ganske kort arbeidsdag eller ha det svært fleksibelt om man skal ha hund. Aller helst bør man være flere i huset slik at man kan komme hjem til ulike tider og hunden slipper å være så mye alene. Den klarer nok stort sett å være alene i 7-8 timer uten å måtte på do, men er det egentlig det vi ønsker for hunden vår? Vi hadde med hunden vår stort sett over alt, men enkelte steder er det ikke lov med hund og da er man avhengig av et godt nettverk.

Ja, det er mye jobb med hund. Kanskje mye mer enn man kan forestille seg. Anbefaler å låne en hund fra noen man kjenner en god stund slik at man virkelig kan kjenne på hvordan hverdagen vil være. Men for all del. En hund elsker deg betingelsesløst om du er god mot den og du vil elske den vel så mye tilbake ❤️

[AnonymBruker]

Jeg var mildt sagt sjokkert over hvor mye jobb det var med valp og unghund! Tror ikke man kan sette seg inn i hvor mye jobb det faktisk er, før man opplever det selv. Hadde ikke klart å ha aleneomsorgen for han i hvert fall. En ting er tur, men han trenger jo hjernetrim og lek også, utenom kos. Synes jeg holder på med den hunden hele dagen egentlig😅 Så kommer røytetid, for ikke å snakke om hvor skitten han er etter hver tur! Også er han så utrolig selskapssyk hele tiden🙈Men så er han jo så utrolig søt og sååå snill mot barna i huset, elsker å leke med dem, og er så forsiktig i leken også, selv om han er en kjempe på over 40 kilo. Når kvelden kommer, tasser han inn på rommet til minstemann og sovner sammen med han. Føler meg bestandig trygg sammen med han også, deilig å gå ute i skogen på mørke høstkvelder uten å være redd for noe eller noen. Han er rett og slett verdens beste, og alt arbeid er SÅ verdt det🤗🐶

Anonymkode: 845ba...8b4

[AnonymBruker]

Angrer. Synes det er deilig å komme meg ut på turene, men han er roten til mye dårlig samvittighet i livet og et sressmoment i hverdagen. Krever mye tid og ekstra husvask. Savner et hus som holder seg rent mer enn en dag bla..

Anonymkode: 19bbb...499

[Gjest commeilfaut]

Har aldri angret, men jeg har alltid hatt hund, vokst opp med hund, og det var ingen overraskelser for meg eller utfordringer jeg ikke på forhånd ante ville dukke opp.

Det er klart det er endel jobb, særlig valpetiden, men det er jo "godjobb", man blir kjent med hunden og jeg synes det er flott å se resultater av arbeidet man legger ned. Man kan jo i noen grad forme hunden, og alt arbeidet man legger ned i starten får man jo igjen med massiv rente når hunden blir "voksen".

[AnonymBruker]

På 1.11.2019 den 20.25, Ms. Steele skrev:

Jeg kan vel skrive under på nesten alt dette. Vår hund ble 12 år gammel. Hun døde nå for to dager siden. På slutten var hun så dårlig at vi hadde bestemt oss for å få henne avlivet. Det rakk vi aldri, for hun døde samme morgen som vi hadde avtalt med veterinær. Vi sliter her hjemme nå. Alt er så ufattelig vondt og sårt. Alt her hjemme minner om henne. Det er så mye tyngre å miste hunden sin enn det man kan forestille seg. 

Å ha hund er utrolig mye kos og selskap ja. En slik fantastisk følelse å komme hjem og hunden står der og logrer febrilsk og er overlykkelig over at du kommer hjem. Som du skriver her, om det er flere dager eller 10 minutter. Her brukte vi mye tid på oppdragelse. Egentlig hele tiden. Oppdragelse her var ferskvare. Er som å ha en toåring i hus konstant. Hunden her var også matvrak, men skjemtes og bøyde hodet da vi kikket opp på den tomme matskåla til pus... Vi trengte ikke si noe. Hun visste hva hun hadde gjort galt, men hun klarte allikevel aldri å la den være i et ubevoktet øyeblikk. 

Kostnader. Ja, det er veldig dyrt. Selv med forsikring så blir det dyrt når en hund må til veterinær. 

Man skal ha en ganske kort arbeidsdag eller ha det svært fleksibelt om man skal ha hund. Aller helst bør man være flere i huset slik at man kan komme hjem til ulike tider og hunden slipper å være så mye alene. Den klarer nok stort sett å være alene i 7-8 timer uten å måtte på do, men er det egentlig det vi ønsker for hunden vår? Vi hadde med hunden vår stort sett over alt, men enkelte steder er det ikke lov med hund og da er man avhengig av et godt nettverk.

Ja, det er mye jobb med hund. Kanskje mye mer enn man kan forestille seg. Anbefaler å låne en hund fra noen man kjenner en god stund slik at man virkelig kan kjenne på hvordan hverdagen vil være. Men for all del. En hund elsker deg betingelsesløst om du er god mot den og du vil elske den vel så mye tilbake ❤️

Sender en varm klem ❤ kondolerer ❤ 

Vår hund døde i sommer, veldig brått og uventet. Ene dagen helt frisk, andre dagen satt vi hos vet å fikk beskjed om at ingenting kunne gjøres... 

Det er vel nesten det dummeste med å ha hund, Det er så ufattelig vondt når de reiser fra oss ❤

Anonymkode: 2a75c...f6a

[AnonymBruker]

Jeg angrer så mye at hunden skal omplasseres. Det har vært 95 % et helvetes mas og 5 % kos. Jeg teller ned dagene til hunden blir hentet og skal aldri aldri mer ha hund.

Bare så det er sagt så har hunden hatt det godt de månedene jeg har hatt ham men jeg har ikke hatt det. Det er vannvittig mye jobb og jeg er ingen god hunde trener. Jeg har ikke tålmodigheten som trengs for å dresserer en hund og klarer heller ikke å bli glad i den eller på noe vis knytte meg til den. Jeg gleder meg til å få livet mitt tilbake!

Anonymkode: f78f2...c18