Er jeg rett og slett for dum til å kunne studere?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har tenkt på dette en stund nå, om høyere utdanning ikke er noe for meg fordi det blir for vanskelig og jeg rett og slett er for dum. 
Er snart 30 nå og har siden VGS hatt de typiske jobbene man kan få uten å ha utdanning, som ulike butikkjobber og vaskehjelp. Det er selvfølgelig viktige jobber og jeg hadde ikke hatt noe mot å jobbe i en slik jobb så lenge jeg hadde trivdes. Det var ikke kollegaer eller noe slikt som gjorde at jeg valgte å slutte altså, det var bare det at jeg ikke trivdes med selve jobben og arbeidet, og jeg følte at jeg ønsket å utdanne meg slik at jeg kunne ha større muligheter for andre typer jobber jeg kunne trives i. 

Jeg går nå 1. året på en bachelor og selv om jeg synes det er spennende og jeg lenge har hatt interesse for dette, så sliter jeg veldig med studiene og sitter egentlig igjen med den følelsen at jeg er for dum til å klare å studere og å fullføre en bachelor. Jeg har aldri hatt spesielt gode karakterer eller lett for å lære teori, går bedre praktisk. Selv om det vi har om i forelesning er ting jeg har googlet svaret på før bare fordi jeg er interessert i tema så føler jeg at nivået er alt for høyt og at jeg ikke skjønner noe. Kravet til det vi skal kunne er på en måte på et mye høyere nivå og mer avansert (som jo nok er naturlig med tanke på at det er høyere utdanning). 

Nesten alle av bøkene vi har klarer jeg nesten ikke å skjønne noe av heller. Kunne like gjerne lest tekstene på et språk jeg ikke kan. Klarer ikke få inn stoffet uansett hva jeg prøver for å lære. Enkelte ganger forklarer foreleser så avansert at jeg ikke skjønner spørsmålene han stiller en gang.  

Nå føler jeg at jeg er litt tilbake på start igjen, og er veldig usikker på hva jeg skal gjøre med livet mitt videre. Klarer ikke utdanning og ønsker heller ikke gå tilbake til å jobbe i butikk eller vasking. 

Hva kan jeg gjøre nå? Finnes det noen løsning?

Anonymkode: c34ff...a91

[AnonymBruker]

Slik som det der hadde jeg det hele første året av bacheloren min, til jeg forsto at mye handlet om forelesers evne til å formidle budskapet og begynte å beherske formen på akademisk skriving. Jeg følte meg så stokk dum at du aner ikke. Andre året kom og ting løsnet ganske mye for meg. Fant også mye hjelp i å ha en kollokvie gruppe hvor vi diskuterte det vi hadde lest, slik at alle var sikre på at de hadde fått med seg alt som var viktig.

Anonymkode: 4329b...09d

[ntrane]

Høyere utdanning er ikke for alle. Og det er helt ok.

Jeg hadde tatt fagbrev hvis jeg var deg. Der kan du få jobber med like god lønn som en med bachelor, eller faktisk tjene mer. Men fagbrev er ikke likestilt med hverandre. Jo høyere etterspørsel og vanskelighetsgrad jo mer lønn. Fagbrev som kantinemedarbeider er bare tull f.eks. mens rørlegger er bra.

[AnonymBruker]

Første året er det verste året. Man er overveldet, ønsker å gjøre det bra, men kan ikke helt studieteknikken som passer for seg selv personlig. Snakk med en rådgiver, du klarer dette💪🏻

Anonymkode: b2cef...4dd

[Husholdning1]

Nei. Se på kunnskapsnivået til de som hevder de har høyere utdanning på KG ...

Likevel er ikke alle studier for alle. Jeg hadde nok gått ut med gode karakterer fra et økonomi- eller ingeniørstudie, men skulle jeg tatt en bachelor i sykepleie er vel medikamentberegningen sannsynligvis bortimit det eneste jeg ville bestått.

[AnonymBruker]

Ikke gi opp helt enda. Jeg skjønte ikke en dritt første året mitt på universitetet, og følte meg som verdens dummeste. Så jeg droppet ut. Prøvde igjen et halvt år etterpå på et nytt studie når jeg var lei av å jobbe på bensinstasjon. Tok bachelor, master og nå doktorgrad. Det avhenger nok mye av motivasjon, studie og hvilke professorer du møter. 

Anonymkode: d4b54...fb3

[Gjest ByeByeLove]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei.

Jeg har tenkt på dette en stund nå, om høyere utdanning ikke er noe for meg fordi det blir for vanskelig og jeg rett og slett er for dum. 
Er snart 30 nå og har siden VGS hatt de typiske jobbene man kan få uten å ha utdanning, som ulike butikkjobber og vaskehjelp. Det er selvfølgelig viktige jobber og jeg hadde ikke hatt noe mot å jobbe i en slik jobb så lenge jeg hadde trivdes. Det var ikke kollegaer eller noe slikt som gjorde at jeg valgte å slutte altså, det var bare det at jeg ikke trivdes med selve jobben og arbeidet, og jeg følte at jeg ønsket å utdanne meg slik at jeg kunne ha større muligheter for andre typer jobber jeg kunne trives i. 

Jeg går nå 1. året på en bachelor og selv om jeg synes det er spennende og jeg lenge har hatt interesse for dette, så sliter jeg veldig med studiene og sitter egentlig igjen med den følelsen at jeg er for dum til å klare å studere og å fullføre en bachelor. Jeg har aldri hatt spesielt gode karakterer eller lett for å lære teori, går bedre praktisk. Selv om det vi har om i forelesning er ting jeg har googlet svaret på før bare fordi jeg er interessert i tema så føler jeg at nivået er alt for høyt og at jeg ikke skjønner noe. Kravet til det vi skal kunne er på en måte på et mye høyere nivå og mer avansert (som jo nok er naturlig med tanke på at det er høyere utdanning). 

Nesten alle av bøkene vi har klarer jeg nesten ikke å skjønne noe av heller. Kunne like gjerne lest tekstene på et språk jeg ikke kan. Klarer ikke få inn stoffet uansett hva jeg prøver for å lære. Enkelte ganger forklarer foreleser så avansert at jeg ikke skjønner spørsmålene han stiller en gang.  

Nå føler jeg at jeg er litt tilbake på start igjen, og er veldig usikker på hva jeg skal gjøre med livet mitt videre. Klarer ikke utdanning og ønsker heller ikke gå tilbake til å jobbe i butikk eller vasking. 

Hva kan jeg gjøre nå? Finnes det noen løsning?

Anonymkode: c34ff...a91

Svaret er nei, siden du har et brukbart godt språk. Du har bare dårlig selvtillit og stresser deg selv når du prøver å mestre læringssituasjonen. Ta det med ro. Tenk på at andre ikke er så mye bedre enn deg.

[AnonymBruker]

Det er en tøff overgang fra videregående/jobb til høyere studier, og det tar tid å lære gode studieteknikker, lære å skrive en akademisk tekst, lære hva som er forventet av deg... Du må lære en helt ny måte å tenke på, og en helt ny måte å lære på. Gi deg selv tid! Kjenner meg igjen i det du skriver - jeg var helt fortvilet det første semesteret. Flyttet til utlandet og slet veldig, jeg var så stresset! Nå har jeg PhD og jobber i akademia selv, hehe. 

Anonymkode: d5b11...d7b

[AnonymBruker]

Det er en vanlig følelse å ha i starten. Det tar gjerne et semester for å vite helt hva du holder på med og få kontroll på studieteknikk og andre forhold. 

Anonymkode: f2b84...e13

[AnonymBruker]

Det blir bedre, jeg lover. Er selv voksen student som nå holder på med bachelorgradens siste år. Det første semesteret var jeg ekstremt forvirret og utilpass med pensum. Som deg, følte jeg at bøkene var på gresk, men det gikk bra. Fikk B, B og en C det semesteret. Ble skikkelig overrasket! 

Merkelig nok har jeg fått gode karakterer med unntak av en D. 

Føler at jeg lurer universitetet, og klarer ikke skjønne at jeg får så gode karakterer. Har lest litt om det, og det kalles bedragersyndrom. Stemmer veldig på meg. 

En ting er sikker, noe fester seg nok hos deg også, men det er stor kontrast mellom jobb i en butikk og et studie. 

Anonymkode: 53d86...c6a

[AnonymBruker]

Kan det være at der er feil studie for deg? 

Jeg opplevde det samme når jeg prøvde meg på økonomi og adm. Følte meg stokk dum og droppa ut.

Nå studerer jeg noe som jeg er oppriktig interesseet i og det går så mye bedre! 

Anonymkode: 5ef69...8ce

[AnonymBruker]

Tror dette er en veldig vanlig følelse i starten av studier, også for folk som ikke tar en pause før høyskole/universitet. Jeg syntes også at faglitteraturen var gresk, og hadde følelsen av å løpe rett inn i en murvegg nærmest. Men plutselig så kommer en over terskelen  som deg, studerte jeg også et fag som oppriktig interesserte meg.

Det tar bare litt tid å komme inn i akademisk språk og tankegang. En lærer bort på en ganske annen måte enn den mer pedagogiske tilnærmingen i skole. Veldig mye er lagt opp til egeninnsats. Mitt beste råd er å enten danne en kollokviegruppe, eller søke medstudenter å lese og diskutere fag sammen med. Det var i hvert fall slik det begynte å løsne for meg. Det ga meg også motet til å stille spørsmål i forelesninger. Oppdaget at når jeg kjente meg stokk dum og ikke skjønte innfallsvinkelen til foreleser, så var det stort sett ingen andre som hang med heller.

Tenkte forøvrig å nevne det samme som en annen, språket ditt er godt. Utfra hovedinnlegget ditt alene virker det som om du er godt rustet til å studere  
 

Anonymkode: 8d690...1fb

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være at der er feil studie for deg? 

Jeg opplevde det samme når jeg prøvde meg på økonomi og adm. Følte meg stokk dum og droppa ut.

Nå studerer jeg noe som jeg er oppriktig interesseet i og det går så mye bedre! 

Anonymkode: 5ef69...8ce

Hvilket studie likte du bedre? Er i  samme situasjon... hater økonomi

Anonymkode: a3dd0...28a

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Oppdaget at når jeg kjente meg stokk dum og ikke skjønte innfallsvinkelen til foreleser, så var det stort sett ingen andre som hang med heller.

Anonymkode: 8d690...1fb

Dette kan nesten ikke understrekes nok!

Anonymkode: d4b54...fb3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det blir bedre, jeg lover. Er selv voksen student som nå holder på med bachelorgradens siste år. Det første semesteret var jeg ekstremt forvirret og utilpass med pensum. Som deg, følte jeg at bøkene var på gresk, men det gikk bra. Fikk B, B og en C det semesteret. Ble skikkelig overrasket! 

Merkelig nok har jeg fått gode karakterer med unntak av en D. 

Føler at jeg lurer universitetet, og klarer ikke skjønne at jeg får så gode karakterer. Har lest litt om det, og det kalles bedragersyndrom. Stemmer veldig på meg. 

En ting er sikker, noe fester seg nok hos deg også, men det er stor kontrast mellom jobb i en butikk og et studie. 

Anonymkode: 53d86...c6a

Jeg visste ikke at dette har et navn. 

Dog, jeg går ikke på universitetet enda, jeg tar voksenopplæring, da jeg gikk rett ut i jobb i min ungdom. 

Allikvel føler jeg at jeg er forferdelig dum, og at det bare er spørsmål om tid før karakterene mine reflekterer dette. Foreløpig har jeg kun 5 og 6-ere.. og jeg skjønner ingenting. Jeg er virkelig ikke smart, eller skoleflink. Og jeg har jobbet "en livstid" i butikk. Og jeg bruker fogferdelig mye energi på å gjøre det bra, samt ikke falle i karakterer. Jeg bruker mye av energien min på å tenke på dette, at om jeg faller i karakterer, så får jeg høre at "det var det de visste, at jeg ikke er smart.."

Anonymkode: d402f...477

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg visste ikke at dette har et navn. 

Dog, jeg går ikke på universitetet enda, jeg tar voksenopplæring, da jeg gikk rett ut i jobb i min ungdom. 

Allikvel føler jeg at jeg er forferdelig dum, og at det bare er spørsmål om tid før karakterene mine reflekterer dette. Foreløpig har jeg kun 5 og 6-ere.. og jeg skjønner ingenting. Jeg er virkelig ikke smart, eller skoleflink. Og jeg har jobbet "en livstid" i butikk. Og jeg bruker fogferdelig mye energi på å gjøre det bra, samt ikke falle i karakterer. Jeg bruker mye av energien min på å tenke på dette, at om jeg faller i karakterer, så får jeg høre at "det var det de visste, at jeg ikke er smart.."

Anonymkode: d402f...477

Men det er jo klart du gjør det bra når du tar vgs fag som voksen... Det er jo beregna på 16 åringer.. Du er garantert mye mer reflektert og smartere enn en 16 åring, det er ikke noe unaturlig med det.

Anonymkode: a3dd0...28a

[AnonymBruker]

Jeg var der for noen år siden. Jeg slet virkelig med det akademiske språket som ble brukt. Problemet var ikke å forstå selve innholdet, men dette akademiske språket ble bare stressende og uforståelig for meg. Og unødvendig vanskelig og påtatt. Føler litt det er funnet opp av folk for å virke smarte, mens det egentlig bare er unødvendig babbel. Jeg droppet ut etter 1,5 år. Jeg fikk bare ikke til det akademiske språket. Det har ingenting med intelligens å gjøre, da den er høy hos meg. Men jeg orka ikke å bruke tida mi på noe som for meg var så meningsløst. I stedet gikk jeg min egen vei, og har nå drømmejobben likevel. Studier er ikke for alle, men det betyr ikke at man er dum av den grunn.

Anonymkode: 9ea78...60e

[Khloe P.T]

Du har fått så mange gode svar at jeg føler ikke det er mer å si. Dette klarer du, du er minst like god som de andre studentene! Lykke til!