Hvordan akseptere sexløst ekteskap

[AnonymBruker]

Jeg er en dame på 35 år, som har vært sammen med mannen min i 17 år, og vi har to skolebarn sammen.

Vi hadde ett supert sexliv i mange år, men så ble det mindre og mindre, og etter jeg ble gavid med nr 2 for 6 år siden, har vi bare hatt sex 3 ganger..

Jeg er veldig glad i sex, savner det veldig og ønsker denne næheten. Mannen ikke. Han bryr seg ikke, vil ikke ha kos, og avviser alle mine forsøk på sex. Jeg har misstet mye selvtilitt av all denne avvsisningen, og blir rett og slett lei meg.

Har vikrelig ikke lyst å legge bort sexlivet allerede nå, men mannen min nekter åpent forhold. Kan av økonomiske og helsemessige årsaker ikke skille meg, selv om det innerst inne er drømmen.

Så hvordan kan jeg akseptere denne situasjonen? noen gode råd? Eventuelt noen råd om hvordan jeg kan gå frem for å få mannen min interesert igjen??

Onani er godt, men den gir jo ikke noe nærhet.

Anonymkode: 87150...16f

[AnonymBruker]

Si at han enten får bli med på rådgivning eller godta at du finner deg en elsker. 

Anonymkode: 1cde8...0ee

[AnonymBruker]

Jeg har det nesten likt ts 😩 Det er så ødeleggende for selvtillit og veldig deprimerende. Jeg er 42 år. Vi har tre barn på 10, 7 og snart 3. 

Han er totalt uinteressert. Jeg har sluttet å prøve for jeg vet jeg blir avvist, og det gjør vondt verre. Her er ingen form for nærhet overhodet. 

Etter nr 2 ble født Har vii kanskje hatt dex 5 ganger. Den siste gangen for 3 år siden, og da ble jeg gravid med minsten. Han er virkelig beviset på at en dråpe holder 😛

Det er ikke bare bare å gå her heller. Men jeg ser på andre menn ja.. det er lov å drømme seg bort.

Jeg har aldri vært utro, men hvis dette fortsetter (og det kommer det til å gjøre) sånvet jeg ikke om jeg hadde klart å si nei om muligheten var der 😬

 

Anonymkode: 2355d...b85

[AnonymBruker]

Ikke aksepter det! Det er selvutslettende og kommer til å ødelegge både ditt eget selvbilde og forholdet deres. Dere må enten bli enige om å «prøve» på egenhånd, ellers må dere få hjelp av samlivsterapeut. Hadde det ikke vært for at dere har barn ville jeg anbefalt brudd. Har selv vært i et sexløst forhold som nesten tok knekken på meg, selv om jeg trodde jeg hadde akseptert det og hadde innøvd alle slags unnskyldninger for at det var greit å leve sånn.

Anonymkode: 16751...75d

[AnonymBruker]

Føler med deg! Har vært der selv i mange år. Prøvd masse for å få han interessert. Klarte det ikke. Ble deprimert og selvfølelsen gikk ned til 0. Er i utgangspunktet nokså glad i sex. 

Nå har vi gått fra hverandre. Og herregud så deilig det er å være sammen med en mann som tenner på meg og som har det digg i sengen sammen med meg.

Så anbefaler deg virkelig å komme ut av det sexløse forholdet! Det ødelegger mye i deg. Å kompensere med andre ting/hobby, fungerte ihvertfall ikke for meg. Nå har jeg det bare deilig.

lykke til!

Anonymkode: e058d...834

[AnonymBruker]

Må man akseptere det? Livet er for kort til å tulle med. Et forhold med så store forskjeller er dømt til å ikke fungere bra. 

Anonymkode: 5a3e6...026

[AnonymBruker]

Det er psykisk mishandling. Man skal ikke akseptere det.

Anonymkode: 50e0d...39e

[AnonymBruker]

Har det slik jeg også, men for øyeblikket er det helt greit siden jeg er gravid. (Så tydeligvis er det ikke helt sexløst...)
Forskjellen her er kanskje at vi snakker om det, og er enige om at vi ønsker forandring på sikt. Jeg ønsker å kjøpe leker for å piffe opp litt. Samt at vi ønsker å se porno sammen. Mulig dette kan få litt fart på ting igjen. 

Anonymkode: 818ad...097

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å ha en på si, for mannen gikk absolutt ikke med på åpent forhold. Om ikke han vil ha meg, så finnes det nok av andre. Nei, skilsmisse er ikke en mulighet for meg, da jeg er i ganske lik situasjon som ts. Jeg kan ikke leve uten sex resten av livet... 

K35

Anonymkode: 4f3a2...bed

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det nesten likt ts 😩 Det er så ødeleggende for selvtillit og veldig deprimerende. Jeg er 42 år. Vi har tre barn på 10, 7 og snart 3. 

Han er totalt uinteressert. Jeg har sluttet å prøve for jeg vet jeg blir avvist, og det gjør vondt verre. Her er ingen form for nærhet overhodet. 

Etter nr 2 ble født Har vii kanskje hatt dex 5 ganger. Den siste gangen for 3 år siden, og da ble jeg gravid med minsten. Han er virkelig beviset på at en dråpe holder 😛

Det er ikke bare bare å gå her heller. Men jeg ser på andre menn ja.. det er lov å drømme seg bort.

Jeg har aldri vært utro, men hvis dette fortsetter (og det kommer det til å gjøre) sånvet jeg ikke om jeg hadde klart å si nei om muligheten var der 😬

 

Anonymkode: 2355d...b85

Problemet deres er at kvinner som har fått barn, spessielt barn nr to ikke bryr seg om å stelle seg som før, pleie forholdet, man glemmer helt å være kjærester rett og slett. 

Alt fokuset er på barna og ting skal skal gjøres hele tiden. Det er en "dødare" for samlivet og lysten til menn. Mange burde tenke seg godt om hva som kommer med å få barn. Mannen din klarer ikke å tenne på deg lengre siden du har endret deg som person og ikke fremstår like leken og sexy som når dere ble sammen desverre. Skal også mye til for at det vil vekkes til livet igjen.

Anonymkode: bde97...8ac

[AnonymBruker]

Absolutt alle kan skille seg, uavhengig av helse og økonomi. Man er uansett nødt til å ta noen grep i livet når man som et voksent menneske er avhengig av noen andre. Lag en EXIT-plan slik at du kommer deg ut. Det klarer du.

Lever i et sexløst forhold selv, og vi har ikke engang barn. Jeg vet at forholdet ikke kommer til å vare, men jeg velger å bli i det en stund til for å spare opp nok penger. Når han velger å være sammen med noen han ikke tenner på og lar meg lide på grunn av valget sitt, velger jeg også å ikke ha dårlig samvittighet... Jeg ble jo lurt.

Anonymkode: b23a4...ab7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet deres er at kvinner som har fått barn, spessielt barn nr to ikke bryr seg om å stelle seg som før, pleie forholdet, man glemmer helt å være kjærester rett og slett. 

Alt fokuset er på barna og ting skal skal gjøres hele tiden. Det er en "dødare" for samlivet og lysten til menn. Mange burde tenke seg godt om hva som kommer med å få barn. Mannen din klarer ikke å tenne på deg lengre siden du har endret deg som person og ikke fremstår like leken og sexy som når dere ble sammen desverre. Skal også mye til for at det vil vekkes til livet igjen.

Anonymkode: bde97...8ac

Så. Kvinnen føder deres felles barn, og mannen finner ut at "nope, nå er hun mor til mitt barn. Da er hun ikke god nok lengre." 😮 
Wow, nå er jeg nesten glad for at jeg ikke kan få barn. 
Men det er seff bare hennes feil, som ikke steller seg nok.. ? 

Ellers til HI: jeg hadde ikke akseptert det. Heldigvis er jeg poly, så det kommer ikke til å bli et problem, om en av mine partnere mister sin sexlyst en periode. 

Anonymkode: f0c7a...74f

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet deres er at kvinner som har fått barn, spessielt barn nr to ikke bryr seg om å stelle seg som før, pleie forholdet, man glemmer helt å være kjærester rett og slett. 

Alt fokuset er på barna og ting skal skal gjøres hele tiden. Det er en "dødare" for samlivet og lysten til menn. Mange burde tenke seg godt om hva som kommer med å få barn. Mannen din klarer ikke å tenne på deg lengre siden du har endret deg som person og ikke fremstår like leken og sexy som når dere ble sammen desverre. Skal også mye til for at det vil vekkes til livet igjen.

Anonymkode: bde97...8ac

Hvordan kan du konkludere med dette? 

Jeg har tre barn, og jeg steller meg selvfølgelig fremdeles. Er leken og pleier forholdet også, men det er da virkelig ikke bare mitt ansvar. Det har jeg heldigvis en mann som forstår, og vi har ennå et bra sexliv. Det er noe vi begge tar ansvar for. Jeg har en mann som er flink til å skape gode par- øyeblikk, og pleie nærheten mellom oss. Jeg vil si at jeg er flink til det også. Vi prioriterer begge to oss som par jevnlig mellom pliktene det er å være foreldre. En kan ikke ha det ansvaret alene, mens den andre sier "Vil ikke!" 

Hvor står det at disse kvinnene ikke steller seg, og har blitt utrolig kjedelige? 

Anonymkode: 62f0f...548

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet deres er at kvinner som har fått barn, spessielt barn nr to ikke bryr seg om å stelle seg som før, pleie forholdet, man glemmer helt å være kjærester rett og slett. 

Alt fokuset er på barna og ting skal skal gjøres hele tiden. Det er en "dødare" for samlivet og lysten til menn. Mange burde tenke seg godt om hva som kommer med å få barn. Mannen din klarer ikke å tenne på deg lengre siden du har endret deg som person og ikke fremstår like leken og sexy som når dere ble sammen desverre. Skal også mye til for at det vil vekkes til livet igjen.

Anonymkode: bde97...8ac

Faktisk, nei! Tendensen var der allerede før barn nr 2. Det er ikke meg det står på. Jeg er mer leken enn han.. men jeg har gitt opp. Jeg begynner å mistenke at han er homofil... 

Anonymkode: 2355d...b85

[Isambard]

Hvis dere (TS og andre) i årevis bruker energi å å være lei dere og frustrert synes jeg dere bør skilles. Det spiller ingen rolle om andre synes sexmangel er "gyldig grunn".

Konstant frustrasjon, savn og til slutt bitterhet er en god nok grunn. Jeg ville ikke ønsket av mine foreldre skulle ofre sin egen lykke for min skyld. Skilsmissebarn klarer seg veldig bra så lenge foreldrene er venner og samarbeider godt. Jeg tror barn har godt av å se foreldrene i gode kjæresteforhold Foreldre er forbilder for hvordan et foehold skal være. 

[AnonymBruker]

Ts, og andre i lignende situasjon. Forutsatt at dere virkelig har prøvd å prate om det, virkelig har tatt initiativ til sex, men gang på gang bare møter "det problemet angår ikke meg - holdning", så er det bare en ting å gjøre:

Dere finner dere en elsker/elskerinne. 

Mitt beste tips er å opprette en profil på tinder, legg ut et uskyldig bilde av foten og skriv, kvinne xx år, utsultet på sex, søker elsker for treff. Du er fortrinnsvis i samme situasjon osv osv.. 

Kommer an på hvor desperat du er, men du er garantert sex i løpet av bare noen få timer hvis nøden er så stor. 

Anonymkode: 90d0d...4f6

[Gjest Mysticgirl]

Da hadde jeg faktisk blitt alenemor og fått meg en elsker som begjærte meg. Hvem vil være bare venn med mannen sin uten sex og kos?

Da er ikke forholdet verdt å satse på, barn eller ikke.

Det hadde jeg sagt til han !

[Ansagt]

23 minutter siden, Mysticgirl skrev:

Da hadde jeg faktisk blitt alenemor og fått meg en elsker som begjærte meg. Hvem vil være bare venn med mannen sin uten sex og kos?

Da er ikke forholdet verdt å satse på, barn eller ikke.

Det hadde jeg sagt til han !

Enig med deg! 😊

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Problemet deres er at kvinner som har fått barn, spessielt barn nr to ikke bryr seg om å stelle seg som før, pleie forholdet, man glemmer helt å være kjærester rett og slett. 

Alt fokuset er på barna og ting skal skal gjøres hele tiden. Det er en "dødare" for samlivet og lysten til menn. Mange burde tenke seg godt om hva som kommer med å få barn. Mannen din klarer ikke å tenne på deg lengre siden du har endret deg som person og ikke fremstår like leken og sexy som når dere ble sammen desverre. Skal også mye til for at det vil vekkes til livet igjen.

Anonymkode: bde97...8ac

Mitt inntrykk er at det er kvinnene som ofte ikke orker sex fordi det mangler overskudd psykisk og fysisk i en tid med små barn. Selv kan jeg ha sex når som helst omtrent, uten at jeg må ha det hver dag akkurat. Det er også mitt inntrykk av de fleste menn, selv i småbarnsperioden.

Selv så opplever jeg at sex har vært nærmest det eneste å glede seg til, og det som faktisk har gjort det lettere å overleve det slitsomme småbarnslivet, da det gir meg frisk ny lyst på livet etter hver gang. Da er det kjipt når partner ikke opplever det samme og søker et overskudd for å kunne ha sex, som man faktisk aldri får i denne småbarnsperioden.

Det er begges ansvar at forholdet fungerer, en følelse av å ikke ha lyst på sex, betyr ikke at det ikke er godt, man må bare komme i gang!

hilsen mann

Anonymkode: 6f210...3de

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er psykisk mishandling. Man skal ikke akseptere det.

Anonymkode: 50e0d...39e

Det jo ingen som trenger å akseptere det, men hvis man ikke aksepeterer det, må man akseptere konsekvensene av et brudd. Verken på dette eller andre områder i livet kan man få i pose og sekk.

Anonymkode: 5a853...8b8