Hva slags husoppgaver har barna dine?

[Missk89]

Og hvor gamle er de? Lurer litt på hva som forventes at barn skal gjøre?

[AnonymBruker]

To barn, jente 6 og gutt 9. De har de samme oppgavene nå.

rydde inn/ut av oppvaskmaskinen

gå ut med søpla

dekke bordet før middag, hjelpe til med å rydde av bordet og tørke bordet etterpå

bære skittentøyskurvene sine ned til vaskerommet og ta de med opp igjen når de er tømt

ta av sengeklærne/rydde rommet torsdag kveld før vaskehjelpen kommer fredag morgen

henge opp yttertøy og sette skoene pent på plass i gangen når de kommer hjem, sekk/bag tømmes hver ettermiddag og pakkes klar til neste dag

mate hunden og bytte vannet for han

 

 

 

 

Anonymkode: 65b0b...d49

[Arkana]

Våre er 6, 8 og 10. De må holde orden på rommene sine, henge opp ytterklær og sette sko og sekk plass når de kommer hjem fra skolen, ta matboks ut av sekken, holde orden på gymbag (tømme den når de kommer hjem og sørge for at den er pakket når de har gym), dekke av sine egne ting etter måltider, koste trappene, rydde ut/inn av oppvaskmaskinen, ta sine egne rene klær opp på rommene og legge i skuffer og skap, holde orden i kjellerstua.

[AnonymBruker]

Rommene sine og det jeg ber dem om. Kan variere, men jeg forventer at de gjør det jeg ber om. Ikke at de hopper opp og straks gjør det, men jeg deler ut oppgaver, og forventer at det utføres innen rimelig tid. Tar det som selvfølgelig egentlig. Kan for eksempel si på morgenen "Du skal støvsuge hele huset i dag.", eller at rommet deres skal ryddes, og så vet barnet at det skal gjøres. Velger selv når, men vet at jeg forventer at det skjer, uten at jeg trenger å mase. 

Hender at de trenger en påminnelse, men det er egentlig sjeldent. 

Det at jeg kun bruker " Nå! " når de en sjelden gang har glemt seg, eller når det er et absolutt behov for "Nå!" gjør at det ikke er behov for å krangle om slikt. De er en del av husholdningen, store nok til å bidra, og dette at jeg har en så selvfølgelig holdning til at de gjør det jeg ber om medfører at de har en like selvfølgelig holdning til det. "Gidder ikke!" er bare ikke aktuelt, for de er vokst opp med at nei - barn gir nei- mamma, og det har de ingen interesse av å ha. 

Verste jeg ser i dette er foreldre som plutselig finner ut at barnet skal gjøre noe, "Nå!", brøler ut ordrer og går i krangel om barnet ikke hopper straks på kommando. Såpass dårlig respekt for barna, og det de holder på med der og da, det forundrer meg ikke at det fører til konflikter. Jeg hadde hatet det selv, å bli kommandert slik. 

Når jeg får tildelt en oppgave på jobb hender det at det er behov for at det straks utføres, og det er greit, fordi det er nødvendig. Om min sjef tildelte meg oppgaver brått og plutselig, og det uansett egentlig behov ble hevdet "Nå med en gang!", med dundrer og brak, så hadde jeg blitt pissesur. Det hadde vært å ikke vise meg respekt, og å ikke stole på at jeg kan ta gode valg i forhold til å prioritere tid til å ta det ansvaret jeg har, for å utføre det jeg skal. Hensiktsmessig for både meg og andre. 

Vis barn samme respekt. Det bør være selvfølgelig at de bidrar, men ikke vær en bølle.

Man kan få ting til å skje ved å være en bølle også, men å være en bølle gir deg aldri virkelig respekt og forståelse. Det blir aldri et godt samarbeid. 

Anonymkode: e9f01...e60

[Missk89]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Rommene sine og det jeg ber dem om. Kan variere, men jeg forventer at de gjør det jeg ber om. Ikke at de hopper opp og straks gjør det, men jeg deler ut oppgaver, og forventer at det utføres innen rimelig tid. Tar det som selvfølgelig egentlig. Kan for eksempel si på morgenen "Du skal støvsuge hele huset i dag.", eller at rommet deres skal ryddes, og så vet barnet at det skal gjøres. Velger selv når, men vet at jeg forventer at det skjer, uten at jeg trenger å mase. 

Hender at de trenger en påminnelse, men det er egentlig sjeldent. 

Det at jeg kun bruker " Nå! " når de en sjelden gang har glemt seg, eller når det er et absolutt behov for "Nå!" gjør at det ikke er behov for å krangle om slikt. De er en del av husholdningen, store nok til å bidra, og dette at jeg har en så selvfølgelig holdning til at de gjør det jeg ber om medfører at de har en like selvfølgelig holdning til det. "Gidder ikke!" er bare ikke aktuelt, for de er vokst opp med at nei - barn gir nei- mamma, og det har de ingen interesse av å ha. 

Verste jeg ser i dette er foreldre som plutselig finner ut at barnet skal gjøre noe, "Nå!", brøler ut ordrer og går i krangel om barnet ikke hopper straks på kommando. Såpass dårlig respekt for barna, og det de holder på med der og da, det forundrer meg ikke at det fører til konflikter. Jeg hadde hatet det selv, å bli kommandert slik. 

Når jeg får tildelt en oppgave på jobb hender det at det er behov for at det straks utføres, og det er greit, fordi det er nødvendig. Om min sjef tildelte meg oppgaver brått og plutselig, og det uansett egentlig behov ble hevdet "Nå med en gang!", med dundrer og brak, så hadde jeg blitt pissesur. Det hadde vært å ikke vise meg respekt, og å ikke stole på at jeg kan ta gode valg i forhold til å prioritere tid til å ta det ansvaret jeg har, for å utføre det jeg skal. Hensiktsmessig for både meg og andre. 

Vis barn samme respekt. Det bør være selvfølgelig at de bidrar, men ikke vær en bølle.

Man kan få ting til å skje ved å være en bølle også, men å være en bølle gir deg aldri virkelig respekt og forståelse. Det blir aldri et godt samarbeid. 

Anonymkode: e9f01...e60

Ok, så dem støvsuger kun huset? Alder på dem da? Og antall?

[AnonymBruker]

Jeg synes det egentlig er litt vanskelig, for samtidig så forventes det at de skal hjelpe til. Men så er det det med ukepenger/ månedspenger. 

Min datter på 13 år lager matpakke, tar opp matpakke og drikkeflaske, setter det i oppvaskmaskinen. Rydder rommet og støvsuger. Sorterer skittentøyet sitt, når jeg skal vaske. Dekker på og av etter middag. Går med søpla og legger på plass brettede håndklær. 
 

Hun får 500kr mnd. Flink til å spare 😉

Anonymkode: d915d...389

[AnonymBruker]

Deltar i felles rydding og rengjøring av huset en gang i uken. 5 og 2 år gamle. 

 

Anonymkode: e8e2c...8b8

[Mynona]

To like tråder slått sammen

Mynona, mod. 

[duplexx]

5 og snart 8 år.
De må delta når vi rydder/vasker huset.
De må rydde sine egne ting og sitt eget rom.
De må legge inn sine egne klær (den minste med litt hjelp til å brette).
De må rydde av tingene sine etter middag, og gjerne dekke på sammen, mens jeg lager maten.
Den eldste må pakke sekken, huske skift, gjøre klar til idrett, tidvis lage matpakke (med hjelp) og gå med søppelet, enkel støvsuging og generelt passe på egne ting - med litt hjelp. Må også ta ut matvarer, og andre ting som må gjøres hjemme. Rett og slett fordi jeg er én voksen, og det er hyggeligere når ungene hjelper til med det som trengs. Letter mine oppgaver og det blir bedre steming i heimen når mamma har mer overskudd

 

Endret 27. oktober 2019 av duplexx

[AnonymBruker]

Vi har to «kull», ungene er 17, 15, 7 og 4. 

Ungdommene har ansvar for underetasjen som er «deres». Der har de soverommene sine, bad og kjellerstue - som de selv har ansvar for å holde rent og ryddig til en hver tid. De vasker ca én gang i uka der, og jenta på 15 er nok mye flittigere enn broren på 17. Men hun klager ikke, så jeg legger meg ikke opp i fordelingen egentlig  De må også sørge for at klær kommer sortert til vask, jeg vasker nemlig bare klær som ligger sortert i vaskekjelleren 😛 Har praktisert det noen år nå, med god effekt. Forventer også at de lager middag av og til, passer småsøsknene i ny og ne og ellers bidrar når vi ber dem om det. 

7-åringen har ansvar for tømming av oppvaskemaskin og pådekking til middag hver dag. Han rydder også rommet sitt hver torsdag (jeg har fri og «vaskedag» hver fredag). 

4-åringen hjelper 7-åringen med å dekke bord av og til, hun er med meg å henger opp klær innimellom og hun rydder rommet sitt med litt hjelp. Synes hun er litt for liten til å ha konkrete/selvstendige oppgaver ennå  

Anonymkode: f3c37...213

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Rommene sine og det jeg ber dem om. Kan variere, men jeg forventer at de gjør det jeg ber om. Ikke at de hopper opp og straks gjør det, men jeg deler ut oppgaver, og forventer at det utføres innen rimelig tid. Tar det som selvfølgelig egentlig. Kan for eksempel si på morgenen "Du skal støvsuge hele huset i dag.", eller at rommet deres skal ryddes, og så vet barnet at det skal gjøres. Velger selv når, men vet at jeg forventer at det skjer, uten at jeg trenger å mase. 

Hender at de trenger en påminnelse, men det er egentlig sjeldent. 

Det at jeg kun bruker " Nå! " når de en sjelden gang har glemt seg, eller når det er et absolutt behov for "Nå!" gjør at det ikke er behov for å krangle om slikt. De er en del av husholdningen, store nok til å bidra, og dette at jeg har en så selvfølgelig holdning til at de gjør det jeg ber om medfører at de har en like selvfølgelig holdning til det. "Gidder ikke!" er bare ikke aktuelt, for de er vokst opp med at nei - barn gir nei- mamma, og det har de ingen interesse av å ha. 

Verste jeg ser i dette er foreldre som plutselig finner ut at barnet skal gjøre noe, "Nå!", brøler ut ordrer og går i krangel om barnet ikke hopper straks på kommando. Såpass dårlig respekt for barna, og det de holder på med der og da, det forundrer meg ikke at det fører til konflikter. Jeg hadde hatet det selv, å bli kommandert slik. 

Når jeg får tildelt en oppgave på jobb hender det at det er behov for at det straks utføres, og det er greit, fordi det er nødvendig. Om min sjef tildelte meg oppgaver brått og plutselig, og det uansett egentlig behov ble hevdet "Nå med en gang!", med dundrer og brak, så hadde jeg blitt pissesur. Det hadde vært å ikke vise meg respekt, og å ikke stole på at jeg kan ta gode valg i forhold til å prioritere tid til å ta det ansvaret jeg har, for å utføre det jeg skal. Hensiktsmessig for både meg og andre. 

Vis barn samme respekt. Det bør være selvfølgelig at de bidrar, men ikke vær en bølle.

Man kan få ting til å skje ved å være en bølle også, men å være en bølle gir deg aldri virkelig respekt og forståelse. Det blir aldri et godt samarbeid. 

Anonymkode: e9f01...e60

Mine to eldste får nå beskjed om at når jeg ber de om noe, skal det gjøres "nå". Grunnen til det er at de gjentatte ganger ikke har gjort det de har fått beskjed om innen rimelighetens tid. De har glemt det... Så nå må de gjøre ting med en gang. Men, jeg brøler det ikke og er ikke en bølle fordet.

Anonymkode: 71667...1fa

[AnonymBruker]

1,5 år - vasker klær og kaste ting og tang i søpla på oppfordring (og alltid bleiene sine).

Hun liker å få oppgaver og hjelpe til!

Anonymkode: bba3d...2b6

[AnonymBruker]

Gutter på 12 og 9 år. De gjør egentlig det jeg ber dem om, når jeg ber om det. De gjør ikke nødvendigvis alltid alt som står på listen nedenfor, men når jeg ber om en oppgave, så blir den utført

-Minstemann rydder stort sett ut av oppvaskmaskinen hver gang
-Storebror rydder kjøkkenet, skyller av, fyller i oppvaskmaskina og vasker kjeler/panner etter middag hver dag
-De støvsuger når jeg ber om det
-De henger opp nyvaskede klær når jeg ber om det
-Alle i familien må brette sine egne rene klær og sette dem på plass i skapet
-De må rydde og støvsuge rommene sine, samt ta av sengetøy og sette på nytt (dynetrekk er litt vanskelig å få på enda)
-Storebror lager middag noen ganger, eller så hjelper de begge til når jeg ber om det
-Minste går med søpla og henter post
-Store vasker badet
-Storebror passer lillebror når vi trenger barnevakt
-Hjelpe med å tørke støv 
-Hjelpe med snømåking, raking, plenklipping, dekkskift, luking, rydding etc etc utendørs
-osv... 

 

Alt som skal gjøres av husstell kan ungene hjelpe til med. Ikke nødvendingvis ALT hver gang, men en gang skal de jo flytte for seg selv, og da er det en fordel at de har fått med seg litt boevne i oppdragelsen  

Anonymkode: 2a15c...ae0

[AnonymBruker]

Her er det stort sett femåringens ansvar å dekke bordet og rydde serviset av igjen, noen ganger også å rydde ut bestikket i oppvaskmaskinen. Ellers forventes det å holde orden i egne ting og plassere dem der de hører hjemme. Etter eget ønske får jeg også ofte en assistent i matlaging.

Jeg tenker det er selvfølgelig at alle i husholdningen skal bidra. Gjennom oppveksten ryddet jeg, tok ut søppel, tømte og satte i oppvaskmaskin, sorterte og vasket klær, tok oppvask, dekket og ryddet av bord, vasket hus, støvsuget, laget mat innimellom og sikkert annet jeg har glemt. Alt etter alder, selvsagt. Det er også en god trening til man bor for seg selv.

Anonymkode: 2d545...ade