Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Ønsker bare å høre fra andre, om noen har opplevd lignende. Kort fortalt : traff min eksmann og store kjærlighet i begynnelsen av 20-årene, vi fikk raskt to barn, ble gift og hadde et godt samliv. Jeg er 44 år i dag. Mannen min slet egentlig alltid med paranoide tanker og teorier, jeg stusset av og til litt på noen av utsagnene, men prøvde å få han til å se logisk på ting likevel. Problemet starter for 8 år siden da han utviklet en paranoid psykose etter et dødsfall i nær familie. Mannen min ble nesten ugjenkjennelig. Jeg ble beskyldt for utroskap kontinuerlig, at jeg hadde forhold på si, var umettelig på menn, han overvåket meg på tlf og fulgte etter meg når jeg skulle ut noen steder. Beskyldte meg for kjønnssykdommer - jeg var dum og tok tester for å motbevise det, men han mente likevel at jeg hadde smittet ham med sykdommer. Jeg kan bedyre at jeg Aldri har vært utro! Det har vært så mye sprøe episoder i kjølvannet av dette, det har bare vært helt grusomt! Det ble jo en psykisk mishandling til slutt og jeg gikk konstant med høye skuldre, angst og sorg over dette,men jeg trodde jeg kunne elske ham frisk igjen, på en måte. Jeg har vært på livsskrise hjelpen flere ganger, snakket med spesialister o. l. Alle sa det samme, at jeg måtte skjerme barna og gå hvis han ikke ville motta hjelp. Han har vært innom psykiatrisk sykehus og til psykolog , men mener bestemt at han ikke tar feil og at han har rett angående meg. Vi ble skilt for 4 år siden, og han har fortsatt de samme tankene om meg. Fra å være en han elsket dypt, har jeg nå blitt en slags "fiende" for han, han kan fortsatt svartmale meg for barna, selv om jeg har gitt grei beskjed at de skal holdes utfor hans vrangforestillinger. Jeg kan ikke beskrive den sorgen jeg fortsatt opplever over dette, det har vært beinhardt å prøve å komme videre, og innerst inne håper jeg han skal "våkne opp" og bli den han engang var. Det er så sørgelig at han opplever meg slik, når jeg er akkurat den samme jenten han traff for 20 år siden - nå er det nesten som han hater meg. 😢😢 Har noen vært borti lignende? 

Anonymkode: 80370...200

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei. Dette høres forferdelig ut. Jeg har ikke vært borti noe som er helt likt, men har en fjern bekjent som har gjennomgått mye. Her var det kvinnen i forholdet som ble paranoid/har vrangforestillinger/har konspirasjonsteorier, dette etter et hjerneslag i ung alder (39 år). Forandret personlighet totalt. Hadde to barn og var gift. Endte med at mannen hennes forsøkte å ta selvmord og yngste barnet sliter med psyken etter denne perioden den dag i dag (15-20 år siden). Ble skilsmisse og siden barna var såpass voksne så slapp de å ha kontakt med hverandre. Mannen er gift og virker til å ha det fint. Kvinnen har aldri blitt bra og sliter fremdeles i perioder med paranoide tanker, men har aldri blitt så alvorlig at det har blitt fanget opp av helsevesenet (så vidt jeg vet). Håper du også får hjelp til å sorter og takle dine følelser rundt dette. Du må vite at det ikke er din feil og du må få hjelp til å skjerme barna (etterhvert vil de forstå hva som er "tull" og hva som ikke er det fra sin fars side). 

Anonymkode: 17a92...e53

Gjest Blondie65
Skrevet

Uff, TS, dette hørtes ikke godt ut.

Mitt beste råd til deg er å få hjelp til å sortere egne tanker - befri deg fra skyldfølelsen og også sette en strek og gå videre.

Nå vet ikke jeg hvor gamle barna er, men det som er viktig er at brudd på avtaler dere i mellom om samværet må få konsekvenser. Driver han og svartmaler deg - krev møte på familievernkontoret og slå fast i avtale at partene ikke bruker barna som avlastningsstasjon for egne synspunkter om den andre parten. Den som fortsatt svartmaler, får ikke ha samvær!

Hvis barna er gamle nok til å forstå "den voksne verden" ville jeg bekymret meg litt mindre - barn lærer veldig fort forskjell på "eventyr" og virkelighet.

Skrevet

Jeg vet såpass mye om dette at jeg kan si deg en ting: han blir ikke frisk uten hjelp. Skjønner inderlig sorgen din, men tørk tårene og vær glad du er kommet deg ut av forholdet. Du hadde blitt ennå mer ødelagt hvis du hadde blitt hos ham, kan godt tenke meg du sliter med noe posttraumatisk etter dette. Oppsøk psykolog (hvis du ikke allerede har det) hvis du ikke komme videre. Du har min fulle forståelse og medfølelse. 

Anonymkode: 80370...200

  • Liker 2
  • 2 år senere...
Skrevet

Hei. Jeg googlet psykose og kom inn til din tråd. Tårene mine triller av din historie, ikke bare fordi den er sørgelig og trist, men fordi jeg sitter eksakt det du har vært i på nåværende tidspunkt. Jeg er 23 år. Dette innlegget har nå hjulpet meg til og gå videre. Jeg kan ikke lenger sette han og hans behov foran meg selv. Så tusen takk for deg og at du skrev dette, og husk at du ikke er alene ❤️ Kunne ønske jeg kunne gi deg en god klem 

Anonymkode: edaca...7f8

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hei. Jeg googlet psykose og kom inn til din tråd. Tårene mine triller av din historie, ikke bare fordi den er sørgelig og trist, men fordi jeg sitter eksakt det du har vært i på nåværende tidspunkt. Jeg er 23 år. Dette innlegget har nå hjulpet meg til og gå videre. Jeg kan ikke lenger sette han og hans behov foran meg selv. Så tusen takk for deg og at du skrev dette, og husk at du ikke er alene ❤️ Kunne ønske jeg kunne gi deg en god klem 

Anonymkode: edaca...7f8

Hei, jeg så tråden fordi du skrev her nå og den kom opp på forsiden. Har også vært i denne situasjonen og er glad for at du skjønte at du måtte videre ❤️ 

Eksen min ble etter mange år med paranoide psykoser som kom igjen utredet for paranoid-schizofreni. Han hadde angrepet meg mange ganger fordi han trodde jeg var fienden og jeg holdt på å bli drept... Vi hadde det fint når han var normal men det var for belastende å alltid måtte berolige han og prøve å prate vett i hodet hans når han var i psykoser.. Han ble bare værre og værre og det blir man og det ble for farlig å være med han. Han er fortsatt min største kjærlighet men det ble umulig å leve sammen. Desverre er det eneste riktige man kan gjøre for seg selv å gå... God klem til deg, du har gjort det riktige ❤️

Anonymkode: 1a24b...5af

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...