Gravid med spiral, 19 år😔

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en 19 snart 20 år gammel jente. Jeg satt inn kobberspiral for 3 mnd siden, men åpenbart har den falt ut eller noe sånn... Jeg hadde veldig sterke blødninger første menstruasjon, og kraftige mensensmerter... Så skulle jeg fått mensen tidligere denne uka men fikk ikke noe, og tok graviditetstest i dag, som var positiv😭

Jeg «holder på» med en mann (30 år) og tror vi er på vei til et offisielt forhold. Jeg tror absolutt han hadde blitt veeldig glad for at jeg er gravid. Men jeg holder på å ta opp fag for å komme inn på profesjonsstudium, og jeg vil virkelig ikke ha barn før jeg er minst 30!

Jeg synes også abort er galt (har ingenting med hva andre kvinner vil, men mener at det er galt uansett og at jeg selv ikke bør gjør det hvertfall) Har kanskje noe med at jeg vokste opp i en spesiell kristen menighet. Føler det blir så hyklersk hvis jeg tar abort😞 Men samtidig vet jeg at han jeg holder på med ikke er mannen i mitt liv... I tillegg sliter jeg psykisk, med blant annet bulimi som jeg holder på med i perioder🙁 Ikke gjort det på lenge da... 

Hva skal jeg gjør? Skal jeg fortelle han jeg holder på med om dette?

 

Anonymkode: 8e1c6...818

[AnonymBruker]

Jeg ble også gravid som 19-åring. Var ikke klar for å bli mamma da jeg fant ut av det, men nå sitter jeg her med verdens fineste 2-åring. Poenget mitt er at det som regel går bra til slutt. Jeg er også imot abort, og det var helt uaktuelt for meg ihvertfall. Idag er jeg sjeleglad for at jeg bar fram barnet. Har du familie rundt deg som kan avlaste etterhvert?

Jeg foreslår at du setter studiene på pause i ca 1 år når babyen din blir født, så du kan fokusere fullt på å vokse deg inn i rollen som mamma. Studiene kan vente, det er ikke krise å måtte vente i et år. Engangsstønaden har økt til 80 000 kr og når du senere begynner å studere har du rett på familieleilighet gjennom studentskipnaden + foreldrestipend. I tillegg har du kanskje fleksible dager og ungen trenger ikke å være fullt i barnehagen.

Ta kontakt med helsestasjonen så fort som mulig, så du får tett oppfølging med tanke på psyken din. Det er lett å utvikle fødselsdepresjon, spesielt hvis man sliter litt i utgangspunktet. Med god hjelp kan det forebygges! Lykke til! You can do it!

Anonymkode: c0d81...5b0

[AnonymBruker]

Her er det noe som skurrer. Du ville definitivt merket det dersom en kobberspiral hadde falt ut!! Det hadde vært helt umulig å ikke få med seg det. Du ville fått sterke smerter, du hadde måttet dra den ut det siste stykket av livmorhalsen, og du hadde hørt det hvis den hadde falt i do.

Videre er det tilnærmet umulig å bli gravid med kobberspiral. Hvis det har skjedd, må du komme deg til legen fort som fy! Sjansen er da størst for at du er gravid utenfor livmor, som er farlig. Oppsøk en legevakt og få tatt ultralyd. 

Anonymkode: ee60c...9b4

[AnonymBruker]

Kommer ann på hvordan han er. Vil han støtte deg og lytte til deg? Hvis det roer deg og at du føler deg bedre så kan du si det til han nå. 

Ellers må du du du fikse opp i tankene dine selv og finne ut hva du vil gjøre videre. Snakk med noen du stoler på som gir deg gode følelser.

Selv om du sliter litt og har fag osv så kan det gå helt fint med barn. Tar du abort trenger ikke alle vite at du gjør det. Det er bare en type sen angrepille.

Men kansje du vil ha det bedre av å bli mamma og få fokuset bort dra deg selv?😊det hjalp en jeg kjenner som fikk det bedre med seg selv etter baby da hun slet før. 

Anonymkode: d89e3...6d1

[AnonymBruker]

Vil også legge til at du absolutt bør involvere den kommende barnefaren. Du skriver at han vil bli glad for beskjeden. Det kan jo være en kjempefordel, da det indikerer at han ønsker å være en involvert far som kan avlaste deg mens du studerer/jobber. Hvis forholdet deres ikke holder, kan han jo ha 50% samvær eller mer dersom du ønsker det.

Anonymkode: c0d81...5b0

[AnonymBruker]

Snakk med noen du stoler på. Snakk med moren din, en søster eller bror om du har det. Husk at om du setter et barn til verden vil dette barnet være avhengig av deg store deler av sitt liv, definitivt frem til barnet er iallefall 16 år og/eller 18 år. Mange som får til mye selv om de blir unge mødre men livet blir nok tøffere enn normalt. At du syns abort er galt er greit nok men å ikke ta abort bare fordi du syns det er galt er.... Ja, det høres litt merkelig ut, om det er det du egentlig vil men så kan du ikke fordi "det er galt". 

Han du holder på med kan du jo også snakke med om du føler deg trygg på han. Men husk at dette kan vekke sterke reaksjoner. Enten så blir han gira og tenker at dette er lurt eller så blir han sint og ber deg ta abort. Du sier også at han ikke er mannen i ditt liv, og siden du sier det før dere er offisielt i et forhold så tenker jeg at det ikke er lenge før denne relasjonen ryker. Når man er nyforelsket tror man ikke annet enn at man har møtt mennesket i sitt liv, jeg har iallefall ikke hørt noe annet. 

Du er ingen hykler om du tar abort fordi du voks opp i en kristen menighet. Dette gir ikke mening i det hele tatt. Er det forresten ikke en større "synd" eller hva jeg skal kalle det, å ha sex utenfor ekteskapet? Bare et spørsmål. Det at du sliter psykisk kan gjøre graviditeten og det å få barn utfordrende. Jeg er selv ikke psykisk frisk, og tanken på å sette et barn til verden i den tilstanden jeg er i er ikke aktuell. Men nå deler jeg min egen erfaring og er vell egentlig irrelevant. Men jeg gjør det likevel.

Et profesjonstudium er tungt nok i seg selv. Med et barn på slep er det enda tyngre. Du skriver ikke noe om at du har jobb, og relasjonen til eventuelle barnefar er usikker (jeg definerer det som usikker når dere ikke er offisielt i et forhold og du vet det ikke er mannen i ditt liv). 

Input med egne tanker om meg og mitt liv igjen, kanskje det kan hjelpe deg å reflektere over situasjonen bedre og se om du kan relatere eller ikke? Jeg vet ikke hva jeg selv ville gjort. Jeg mener at å ta abort er greit når det trengs og vil nok si at jeg hadde kommet til å ta abort (ettersom jeg har INGEN planer i livet om barn, ser ikke for meg en fremtid med barn og alt som har med barn å gjøre holder jeg meg egentlig unna, jeg liker ikke så godt unger). Men det er jo en stor avgjørelse, men det er jaggu det å få barn også. Jeg hadde egentlig ikke vært i tvil. 

Lykke til med hva enn du finner på. Dra forresten så fort som mulig til legen i tilfelle spiralen fortsatt sitter inne!!! Du kan ha blitt gravid utenfor livmoren. Du kan bli gravid selv om du bruker prevensjon og det at du er gravid betyr ikke nødvendigvis at spiralen er ute!

Anonymkode: 4d0b1...8c9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er det noe som skurrer. Du ville definitivt merket det dersom en kobberspiral hadde falt ut!! Det hadde vært helt umulig å ikke få med seg det. Du ville fått sterke smerter, du hadde måttet dra den ut det siste stykket av livmorhalsen, og du hadde hørt det hvis den hadde falt i do.

Videre er det tilnærmet umulig å bli gravid med kobberspiral. Hvis det har skjedd, må du komme deg til legen fort som fy! Sjansen er da størst for at du er gravid utenfor livmor, som er farlig. Oppsøk en legevakt og få tatt ultralyd. 

Anonymkode: ee60c...9b4

Jeg skrev jeg hadde sterke «menstruasjonssmerter»... Har aldri hatt mensensmerter før, men tenkte det kom pga spiralen. Har generelt veldig høy smerteterskel... Og når jeg har søkt på Internett , så står det flere plasser at man ikke alltid legger merke til at den faller ut..

Anonymkode: 8e1c6...818

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid da jeg akkurat ble 19, er veldig glad for at jeg beholdt<3 

Er student nå, klarer meg fint med hjelp fra familie 🙂 

Jeg har en kompis jeg har hatt sex med nylig, så er selv bekymret for at jeg har blitt gravid, har tenkt tanken i over 1 uke nå. Har kommet frem til at selv om situasjonen er kjip, så kan ikke barnet noe for det (hvis jeg er gravid) så hvis det er tilfelle så beholder jeg..  

Du er i hvertfall heldig som driver på/er nesten sammen med mannen! Det hadde vært enda tøffere valg hvis det for eksempel (som i mitt tilfelle) bare er en kompis og du allerede hadde hatt 1 barn fra før, eller hvis det hadde vært flere mulige fedre feks.

 

Anonymkode: ca917...4f6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev jeg hadde sterke «menstruasjonssmerter»... Har aldri hatt mensensmerter før, men tenkte det kom pga spiralen. Har generelt veldig høy smerteterskel... Og når jeg har søkt på Internett , så står det flere plasser at man ikke alltid legger merke til at den faller ut..

Anonymkode: 8e1c6...818

Du bør likevel komme deg til legen fort som fy. Når jeg hadde spiral hadde jeg kraftige menstruasjonssmerter titt og ofte selv om jeg ikke hadde mensen (jeg tålte ikke å ha spiral, den ga meg som sagt disse smertene og derfor tok jeg den ut). Jeg skriver det igjen, du kan være gravid utenfor livmoren. Jeg forstår ikke hvordan man ikke legger merke til at en spiral faller ut, den er ikke noe stor men den er ikke liten heller. 

Anonymkode: 4d0b1...8c9

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er det noe som skurrer. Du ville definitivt merket det dersom en kobberspiral hadde falt ut!! Det hadde vært helt umulig å ikke få med seg det. Du ville fått sterke smerter, du hadde måttet dra den ut det siste stykket av livmorhalsen, og du hadde hørt det hvis den hadde falt i do.

Videre er det tilnærmet umulig å bli gravid med kobberspiral. Hvis det har skjedd, må du komme deg til legen fort som fy! Sjansen er da størst for at du er gravid utenfor livmor, som er farlig. Oppsøk en legevakt og få tatt ultralyd. 

Anonymkode: ee60c...9b4

Jeg har mistet to hormonspiraler under kraftige blødninger uten å merke det. De har sannsynligvis falt i do sammen med klumper med blod. Visste ikke at de var borte før gynekolog (og røntgen) bekreftet det. Og jeg har ikke født vaginalt, engang. Det er mulig!

Anonymkode: c5406...e25

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mistet to hormonspiraler under kraftige blødninger uten å merke det. De har sannsynligvis falt i do sammen med klumper med blod. Visste ikke at de var borte før gynekolog (og røntgen) bekreftet det. Og jeg har ikke født vaginalt, engang. Det er mulig!

Anonymkode: c5406...e25

Det er greit nok det, men å ikke oppfordre henne til å gå til lege er ganske dumt ettersom ingen vet om spiralen er ute eller ikke! Å tro eller være litt sikker er ikke nok, med mindre hun faktisk har sett spiralen ute så er det fortsatt mulig at den er inni! Og graviditet utenfor livmoren skjer!! Jeg blir seriøst engstelig på trådstarter sine vegne nå.... 

Anonymkode: 4d0b1...8c9

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Tar du abort trenger ikke alle vite at du gjør det. Det er bare en type sen angrepille.»

Tanken høres fin ut, men i realiteten er abort på ingen måte en «sen angrepille». Abort er å fjerne (stoppe) et liv som allerede er under utvikling. 

Angrepille (nødprevensjon) er for å utsette eggløsning FØR det blir et befruktet egg. 

Anonymkode: ca917...4f6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er greit nok det, men å ikke oppfordre henne til å gå til lege er ganske dumt ettersom ingen vet om spiralen er ute eller ikke! Å tro eller være litt sikker er ikke nok, med mindre hun faktisk har sett spiralen ute så er det fortsatt mulig at den er inni! Og graviditet utenfor livmoren skjer!! Jeg blir seriøst engstelig på trådstarter sine vegne nå.... 

Anonymkode: 4d0b1...8c9

Selvfølgelig bør hun gå til lege! Jeg kommenterte ene og alene dette med at det er mulig å miste en spiral uten å merke det. Men ja TS, du burde selvfølgelig oppsøke lege uansett!

Anonymkode: c5406...e25

[Silva Pluvialis]

Du bør oppsøke lege

Klem❤️

[Sago]

Slutter meg til de andre, gå til lege. Kan være graviditet utenfor livmoren.

[AnonymBruker]

Det første jeg tenker er at før du tar stilling til det å bli mor, kom deg til legen allerede i helgen. Du kan ha blitt gravid utenfor livmor, noe som kan være farlig for deg dersom du ikke får nødvendig oppfølging av leger.

Anonymkode: 6d652...2eb

[AnonymBruker]

Ser flere nevner det nå, leste bare begynnelsen på første svar du fikk og ble skeptisk til å forberede deg for å bli mor dersom du skulle være gravid utenfor livmor.

Få dette bekreftet eller avkreftet først.

Anonymkode: 6d652...2eb

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er det noe som skurrer. Du ville definitivt merket det dersom en kobberspiral hadde falt ut!! Det hadde vært helt umulig å ikke få med seg det. Du ville fått sterke smerter, du hadde måttet dra den ut det siste stykket av livmorhalsen, og du hadde hørt det hvis den hadde falt i do.

Videre er det tilnærmet umulig å bli gravid med kobberspiral. Hvis det har skjedd, må du komme deg til legen fort som fy! Sjansen er da størst for at du er gravid utenfor livmor, som er farlig. Oppsøk en legevakt og få tatt ultralyd. 

Anonymkode: ee60c...9b4

Jeg mistet kobberspiralen hekt uten å merke det. Det er absolutt mulig. 

Anonymkode: 7e4d8...23e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«At du syns abort er galt er greit nok men å ikke ta abort bare fordi du syns det er galt er.... Ja, det høres litt merkelig ut, om det er det du egentlig vil men så kan du ikke fordi "det er galt". 

«Er det forresten ikke en større "synd" eller hva jeg skal kalle det, å ha sex utenfor ekteskapet? Bare et spørsmål.»

Anonymkode: 4d0b1...8c9

Hei, tenker å svare på det du sier/spør om fra et kristent perspektiv😊

Jeg tror ikke trådstarter avstår fra abort kun fordi hun synes det er galt, jeg tror det ligger mer bak det ordet for trådstarter og andre kristne. Det er galt fordi det faktisk er et liv. Å bruke prevensjon eller onanere er ok fordi sædceller, eller eggceller alene er ikke et liv, men det blir først et liv når de to smelter sammen, da er det begynnelsen på utviklingen av livet og da skal man ikke stoppe det (i følge Bibelen). Dette begynnende livet er uskyldig og kan ikke forsvare seg selv, det må derfor beskyttes av oss, det er snakk om et menneskeliv, selv om det ikke er ferdig utviklet.

Det er mennesker som har laget regler på at livet ikke starter før fødselen og at abort derfor er greit. Dette er å følge mennesket, ikke Gud. Å fjerne et begynnende liv er ikke å vise kjærlighet, det er å fjerne et liv som er skapt i Guds bildet. Vi vet ikke hva som skjer etter vi dør, kanskje vi møter de aborterte fostrene igjen i himmelen. Og hva hvis man tar abort uten å angre, tenk hvis det gir konsekvenser når man dør, det vet man ikke. Det femte bud handler jo om å ikke ta liv. Men for de kvinnene som har tatt abort, angrer, ber om tilgivelse og tror på Gud, dem vil ikke Gud støte bort, man får ny sjanse likevel! For Gud er en god Gud, men rettferdig. Eneste gangen spørsmål om abort kan være aktuelt er når liv står mot liv, men i utgangspunktet som kristen så skal man være imot abort (dersom man følger Gud). 

Nei, det er ikke en større synd å ha sex enn å ta abort. Abort er å ta et liv (stoppe utviklingen av et begynt liv) og det er galt at mennesker stopper et uskyldig-begynnende-liv som Gud har skapt i sitt bildet. Det er nevnt flere plasser i Bibelen.

Å ha sex før ekteskapet er «synd», men det er ikke synd fordi Gud misliker sex, Gud skapte faktisk mennesket til å like sex og til å formere seg og vi står selv ansvarlig for å velge å ha sex før eller etter vi er gift. Gud ønsker å beskytte oss fra å bli såret, derfor anbefaler han oss å vente, men hvis man har sex før ekteskapet og tror på Jesus så får man likevel komme til himmelen.. Gud skapte det seksuelle som en god og deilig «gave», det er veldig intimt, det er egentlig ment å dele med den man ønsker å dele livet sitt med. Men det står også skrevet at det er greit å skilles dersom grunnen for eksempel er utroskap. Ingen skal tvinges til å leve i et vondt forhold. Gud vil vi skal ha det godt. Dersom man som kristen klarer/vil vente til ekteskapet med sex så er det-det absolutt beste for å slippe psykiske-påkjenninger sex kan føre til! Men det står også skrevet at de som har sex før ekteskapet da bør vi la dem gifte seg, (det vil være tryggere for dem). Og kanskje det er slik at hvor mer lovlydig man er, kanskje man da får ekstra belønning i himmelen(??) det vet jeg ikke. Så det står respekt av dem som venter og klarer å leve et liv nærme Gud, men jeg forstår godt at det er vanskelig å la være og at det er mange fristelser. 

Som sagt dette er fra et kristent-perspektiv, de som ikke er kristne vil naturligvis være uenig.

Anonymkode: ca917...4f6

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid som 18-åring, med en 31 år gammel narkoman som var min daværende kjæreste.
Den første tanken som slo meg var; Jeg må ta abort, dette går ikke.
På dette tidspunktet hadde jeg og eksen nettopp kranglet, og var vel på en måte ikke sammen akkurat da (mye på og av). Likevel kontaktet jeg han for å fortelle at jeg var gravid. Hans respons var å ta en overdose, for deretter å spøke om babynavn.

Mange tanker surret i hodet mitt, og det var et tidspunkt hvor jeg begynte å se på bittesmå babyklær. Den mest fornuftige tanken jeg fikk var; Skal jeg noen gang bli mor- skal jeg i alle fall ikke bli alenemor- For jeg viste at det kom til å ende på denne måten om jeg valgte å beholde.

Jeg bestilte time til doktoren- ble henvist for abort- dro til sykehuset og svelget abortpillen før sykepleieren hadde fått snakket ferdig. Det var vondt å gjøre, i mens jeg gikk hjem tenkte jeg; Om jeg kaster opp nå, så dreper jeg ikke babyen. Jeg kastet ikke opp. Aborten ble fullført, og det var vondt på alle måter, men jeg har aldri angret. 

Nå er jeg 22 år, har fast jobb, en god samboer og sparer til hus. Fra jeg tok aborten til nå har jeg jobbet mye, reist mye, opplevd og kost meg. Jeg fortalte ikke om graviditeten til noen andre enn eksen da jeg tror det hadde gjort min situasjon vanligere.

Det er bare DU som vet hva som er riktig for DEG! 

Du trenger ikke å fortelle noen om graviditeten om du ikke ønsker- da er det heller bedre å snakke med en lege/helsesøster osv. 

 

Anonymkode: 94d28...0fd