Dilemma

[AnonymBruker]

Jeg står i et vanskelig dilemma nå. Jeg har tre barn fra et tidligere forhold. De er 18, 14 og 13 år. Faren deres forlot meg for en mye yngre dame da minste var 4 år. Han bare dro fra oss og flytta en halv time unna der vi bodde. 

Jeg fikk meg etterhvert ny samboer og vi har et barn sammen på to år. Har de tre andre barna annenhver uke. 

Vi bor nå sør i landet. Jeg er opprinnelig fra nord Norge. 

Jeg mistrives så inni.... her vi bor 😥 jeg finner meg ikke til rette her og savner nord så jeg griner hver dag. Planen er at vi skal flytte til mitt hjemsted, men det har alltid vært planen å gjøre det når minste (som nå er 13), fyller 18. Da regner jeg med at det blir hybel og studieliv og da flytter vi. 

Så har jeg begynt å tenke på at jeg vil flytte nå. Jeg har så dårlig livskvalitet her og blir mer og mer deprimert. 

De tre eldste kan bo hos sin pappa. Der har de det supert. 

Hva skal jeg gjøre? Bite tenna sammen og holde ut 5 år til? Eller flytte nå? 

Anonymkode: 9d9eb...22c

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Jeg bor helt alene her, har all min familie en flytur unna. Jeg har barn med eksen min som har all sin familie her vi bor. Jeg lengter til å flytte til hjembyen min men jeg har ikke samvittighet til å flytte fra barna mine og vil heller ikke ta dem med meg og røske dem fra min eks og hans familie. Jeg har valgt å få disse barna og må stå for konsekvensene og det er at jeg har forpliktet meg selv til å bli boende her til de er store nok til å stå på egne ben, mener jeg. Det får meg til å gråte og bli fortvilt og lei meg men sånn er det og sånn får det bare være dessverre. Jeg prøver å fokusere meg på positive ting i livet mitt og ikke sette meg ned og deppe. Kunne ha blitt veldig deprimert hadde jeg latt meg selv Få lov til det. Men jeg har bestemt meg for å hente det beste ut av situasjonen jeg er i nå. 

Anonymkode: 2338f...90b