Ikke kontakt med mamma - går utover søskenforholdet

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å ikke ha kontakt med mamma og stefar pga flere hendelser gjennom oppveksten og i senere tid som har vært vanskelig/sårende for meg. Til slutt fikk jeg nok og stengte døra. Nå er de blokkert for jeg trenger fred og ro til å tenke. Søsteren min tar dette tungt og blir sur på meg fordi jeg ikke vil ha kontakt og har blokkert dem. Hun synes det jeg gjør er feil. Har prøvd å forklare saken og hvorfor det er viktig for meg, men det virker som det er vanskelig for henne å se det fra min side. Jeg forstår det er trist for henne, men jeg må ta hensyn til følelsene mine og stå opp for meg selv og det som føles riktig  - noe jeg ikke har gjort tidligere. Har latt mamma bestemme og tråkke over meg, men tålmodigheten min tok slutt. Så nå føler jeg det ender med at hele familien blir i mot meg. Det siste jeg trenger er at søsteren min går mot meg også. Vi krangla igår pga dette og hun synes nok jeg er ganske teit nå. 

Hva skal jeg gjøre med søsteren min? Har foreslått hun kanskje bør prate med noen- både pga dette og fordi vi har en psykisk syk far, men det vil hun ikke. Hva kan jeg gjøre? Si? Det blir feil for meg å ta opp kontakten med mamma bare pga dårlig samvittighet overfor søster. 

 

Anonymkode: 1a634...cc7

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har valgt å ikke ha kontakt med mamma og stefar pga flere hendelser gjennom oppveksten og i senere tid som har vært vanskelig/sårende for meg. Til slutt fikk jeg nok og stengte døra. Nå er de blokkert for jeg trenger fred og ro til å tenke. Søsteren min tar dette tungt og blir sur på meg fordi jeg ikke vil ha kontakt og har blokkert dem. Hun synes det jeg gjør er feil. Har prøvd å forklare saken og hvorfor det er viktig for meg, men det virker som det er vanskelig for henne å se det fra min side. Jeg forstår det er trist for henne, men jeg må ta hensyn til følelsene mine og stå opp for meg selv og det som føles riktig  - noe jeg ikke har gjort tidligere. Har latt mamma bestemme og tråkke over meg, men tålmodigheten min tok slutt. Så nå føler jeg det ender med at hele familien blir i mot meg. Det siste jeg trenger er at søsteren min går mot meg også. Vi krangla igår pga dette og hun synes nok jeg er ganske teit nå. 

Hva skal jeg gjøre med søsteren min? Har foreslått hun kanskje bør prate med noen- både pga dette og fordi vi har en psykisk syk far, men det vil hun ikke. Hva kan jeg gjøre? Si? Det blir feil for meg å ta opp kontakten med mamma bare pga dårlig samvittighet overfor søster. 

 

Anonymkode: 1a634...cc7

Sånn er det hos meg også. Fordi jeg ikke har kontakt med mamma så vil ingen rundt henne ha kontakt med meg. 

Hos samboeren min derimot, så klarer alle å være venn med han selv om han ikke har kontakt med sin mor. Det spørs helt hva de mener om saken. Min søster og de rundt mamma mener som moren min. Så derfor er de mot meg som hun er. 

Anonymkode: 2d1ad...6f0

[GammelKaktus]

Tenker du for stå på ditt, og hvis søsteren din vil beholde kontakten så må hun slutte å gnåle, dette har ikke noe med henne å gjøre. Det er et valg du har tatt for ditt liv og det bør hun respektere. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har valgt å ikke ha kontakt med mamma og stefar pga flere hendelser gjennom oppveksten og i senere tid som har vært vanskelig/sårende for meg. Til slutt fikk jeg nok og stengte døra. Nå er de blokkert for jeg trenger fred og ro til å tenke. Søsteren min tar dette tungt og blir sur på meg fordi jeg ikke vil ha kontakt og har blokkert dem. Hun synes det jeg gjør er feil. Har prøvd å forklare saken og hvorfor det er viktig for meg, men det virker som det er vanskelig for henne å se det fra min side. Jeg forstår det er trist for henne, men jeg må ta hensyn til følelsene mine og stå opp for meg selv og det som føles riktig  - noe jeg ikke har gjort tidligere. Har latt mamma bestemme og tråkke over meg, men tålmodigheten min tok slutt. Så nå føler jeg det ender med at hele familien blir i mot meg. Det siste jeg trenger er at søsteren min går mot meg også. Vi krangla igår pga dette og hun synes nok jeg er ganske teit nå. 

Hva skal jeg gjøre med søsteren min? Har foreslått hun kanskje bør prate med noen- både pga dette og fordi vi har en psykisk syk far, men det vil hun ikke. Hva kan jeg gjøre? Si? Det blir feil for meg å ta opp kontakten med mamma bare pga dårlig samvittighet overfor søster. 

 

Anonymkode: 1a634...cc7

Du må, Ts, rett og slett sette henne ned og si at det å ikke ha kontakt er noe du gjør for deg. Det har null og niks med henne å gjøre. Forklar at dette er DINE grenser. Enten respekterer hun dem, eller også peller hun seg ut av livet ditt, for folk som ikke respekterer dine grenser? De omgir du deg ikke med.

Voksne folk håndterer som oftest «rett fra levra» mye bedre enn om vi forsøker overtale dem. Så gi henne ting rett ut, og så setter du krav til henne. På sikt vil dette ende ut best.

Anonymkode: a0e67...4cb

[AnonymBruker]

Jeg har det også litt på samme måte. Jeg har en søster som er veldig mamma-jente og som har tilgitt mamma alt vondt hun har gjort. Broren min er enig med meg. Jeg har endt opp med å ha litt kontakt med moren min, selv om jeg ikke vil det, for å beholde søsteren min. Broren og søsteren min har ikke kontakt. Slike situasjoner er veldig vanskelige! Jeg syns du skal ta en ny prat med søsteren din, en lang og god en, når dere begge har god tid. Når du ikke gjennom denne gangen heller, så må du nesten bare kjenne på hva som er vintigst; å HA kontakt med søsteren din eller å IKKE HA kontakt med moren og stefaren din.

Anonymkode: ee671...d80

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har valgt å ikke ha kontakt med mamma og stefar pga flere hendelser gjennom oppveksten og i senere tid som har vært vanskelig/sårende for meg. Til slutt fikk jeg nok og stengte døra. Nå er de blokkert for jeg trenger fred og ro til å tenke. Søsteren min tar dette tungt og blir sur på meg fordi jeg ikke vil ha kontakt og har blokkert dem. Hun synes det jeg gjør er feil. Har prøvd å forklare saken og hvorfor det er viktig for meg, men det virker som det er vanskelig for henne å se det fra min side. Jeg forstår det er trist for henne, men jeg må ta hensyn til følelsene mine og stå opp for meg selv og det som føles riktig  - noe jeg ikke har gjort tidligere. Har latt mamma bestemme og tråkke over meg, men tålmodigheten min tok slutt. Så nå føler jeg det ender med at hele familien blir i mot meg. Det siste jeg trenger er at søsteren min går mot meg også. Vi krangla igår pga dette og hun synes nok jeg er ganske teit nå. 

Hva skal jeg gjøre med søsteren min? Har foreslått hun kanskje bør prate med noen- både pga dette og fordi vi har en psykisk syk far, men det vil hun ikke. Hva kan jeg gjøre? Si? Det blir feil for meg å ta opp kontakten med mamma bare pga dårlig samvittighet overfor søster. 

 

Anonymkode: 1a634...cc7

Du kan ikke gjøre noe. Dette er så klassisk i mange familier, enten det dreier seg om søstre, mor, fedre eller svigermor. Jeg har en mor som setter seg i offerrollen og som prøver overkjøre meg fordi jeg har blokkert min søster. Det er vanskelig og tungt, men jeg har tatt mitt valg. Ingen andre enn jeg vet hva som har skjedd, og å forklare noe høres bare ut som om jeg lager drama. 

Anonymkode: 9e2dd...675

[AnonymBruker]

Tusen, tusen takk dere. Var redd for å få kjeft her, så ble veldig lettet og rørt over svarene deres. Skal prøve å få snakket med henne ordentlig igjen. 

Anonymkode: 1a634...cc7

[AnonymBruker]

En annen ting er at hun sier hun tenker så mye dette, drømmer, er mye lei seg osv. Mamma spør henne om jeg får mld mamma sender og hun føler seg mellom barken og veden. Og hva når hun og samboeren får barn osv osv. Merker jeg får veldig dårlig samvittighet:(

Anonymkode: 1a634...cc7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen, tusen takk dere. Var redd for å få kjeft her, så ble veldig lettet og rørt over svarene deres. Skal prøve å få snakket med henne ordentlig igjen. 

Anonymkode: 1a634...cc7

Husk at hun må få ha sine meninger slik som du har dine om saken. Spørsmålet er om dere klarer å være enige om å være uenig om temaet.

Anonymkode: 2d1ad...6f0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En annen ting er at hun sier hun tenker så mye dette, drømmer, er mye lei seg osv. Mamma spør henne om jeg får mld mamma sender og hun føler seg mellom barken og veden. Og hva når hun og samboeren får barn osv osv. Merker jeg får veldig dårlig samvittighet:(

Anonymkode: 1a634...cc7

Det er jo bare å ikke dra på besøk likt. Eller så er moren din der likt som deg så klarer dere å oppføre dere som voksne folk selv om dere ellers ikke har kontakt. 

Jeg ser at hun kunder ting fra egen perspektiv, litt egoistisk syn?

Anonymkode: 2d1ad...6f0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Husk at hun må få ha sine meninger slik som du har dine om saken. Spørsmålet er om dere klarer å være enige om å være uenig om temaet.

Anonymkode: 2d1ad...6f0

Ja, er nok det vi ikke klarer. Siden hun aldri hat opplevd mamma slik jeg har gjør det det enda vanskeligere. Og de har et mye tettere bånd enn mamma og jeg har hatt. 

Anonymkode: 1a634...cc7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er jo bare å ikke dra på besøk likt. Eller så er moren din der likt som deg så klarer dere å oppføre dere som voksne folk selv om dere ellers ikke har kontakt. 

Jeg ser at hun kunder ting fra egen perspektiv, litt egoistisk syn?

Anonymkode: 2d1ad...6f0

Ja, virker som hun har litt(veldig) problemer med å se dette fra min side.

Anonymkode: 1a634...cc7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, er nok det vi ikke klarer. Siden hun aldri hat opplevd mamma slik jeg har gjør det det enda vanskeligere. Og de har et mye tettere bånd enn mamma og jeg har hatt. 

Anonymkode: 1a634...cc7

Dere må jobbe med at dere ikke alltid kan være enig. Mamma'n din kan ikke være et tema dere i mellom, dere bør ha mer å snakke om enn det. 

Anonymkode: 2d1ad...6f0

[AnonymBruker]

Jeg er som din søster, og det var helt uaktuelt å møte min søster i forhold til hennes merkelige opplevelser (vi er tvillinger og har vokst opp under helt like forhold, og vår mor har gjort så bra som overhode mulig) hun påstår å ha fra oppveksten. Mitt valg var å kutte ut min søster så fikk hun heller leve livet sitt uten familie. Min søster sliter med at jeg valgte min mor, men det kunne ikke brydd meg mindre.

Anonymkode: 88b8c...e29

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er som din søster, og det var helt uaktuelt å møte min søster i forhold til hennes merkelige opplevelser (vi er tvillinger og har vokst opp under helt like forhold, og vår mor har gjort så bra som overhode mulig) hun påstår å ha fra oppveksten. Mitt valg var å kutte ut min søster så fikk hun heller leve livet sitt uten familie. Min søster sliter med at jeg valgte min mor, men det kunne ikke brydd meg mindre.

Anonymkode: 88b8c...e29

Samme her. Jeg tror det bare er noen som er mer disponert for drama enn andre. Satser på at hun tar til vett når hun blir mer moden. 

Anonymkode: a4640...3d3