Jeg gruer meg til jobb, og jeg mister troa på meg selv.

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg så ekstremt mye til jobb senere i dag.  
I dag har jeg bare vært sengeliggende, og jeg klarer ikke å gjøre det jeg burde ha gjort før jobb. 

 

Jeg jobber i et par utsalg for en restaurant. Framover blir jeg plassert der jeg trives best, men likevel har jeg noen dager igjen der hvor jeg virkelig mistrives. Flere av kollegene virker å være litt mindre gjennomtenkte og er derfor veldig rask til å dømme meg. Jeg kan fremstå veldig sprudlende, blid og veldig uskyldig, noe som gjør at de som tenker mindre tror jeg er naiv og dertil en nikkedukke. Dette er noe jeg selv også jobber mye med, altså hvordan jeg fremstår, men jeg er virkelig ikke en naiv nikkedukke. Jeg føler meg derfor tråkket på og gruer meg så ekstremt mye til jobb. Dette har videre gjort at jeg trives best alene. 

Jeg har heller ikke jobbet altfor lenge i bransjen, og har heller ikke tenkt til å videreutvikle meg innenfor feltet. Derfor har jeg jo gjort mine feil, og gjør stadig rare feil spesielt også ettersom jeg føler de rundt så lett forventer at jeg gjør feil. Altså får jeg prestasjonsangst. I tillegg sliter jeg med derealiseringssyndrom, noe som gjør at jeg ikke alltid klarer å være helt tilstede. Syndromet kan ikke ses på meg, annet enn at jeg kan være litt fjern til tider. Jeg føler at jeg er dømt til å bli tråkket på. 

Ellers har jeg fått veldig mye skryt for jobben jeg gjør. Problemet er bare at jeg så lett blir tråkket på, og jeg har så lyst til å stille bedre opp for meg selv. Problemet er altså at jeg ikke vet helt hvordan. På mange måter klarer jeg ikke å være meg selv lenger. Uansett hvordan jeg fremstår så får jeg sjeldent respekt fra typiske "enkle" mennesker. Det er litt rart, for jeg opplever stadig at mer oppegående mennesker ser meg mer for den jeg er. Likevel er det enkelte som skal hakke så utroooolig mye på meg. 

Og jeg ønsker gjerne råd for hvordan å takle slike situasjoner generelt. Det er greit nok at min tid i denne bransjen snart er over, men jeg vet at slike hendelser kommer til å følge med meg videre. Dessuten mister jeg trua på meg selv. 

Anonymkode: acd18...4b7

[Gjest ByeByeLove]

Slik skal du ikke ha det. Jeg tror det vil være viktig for deg å ha tett oppfølging fra sjefen din, som er klar over dine svakheter og hjelper deg med å finne plassen din i arbeidsgruppa. Jeg blir faktisk litt lei meg av å lese det du skriver, fordi det er ikke lett å være litt annerledes - det er ikke alle miljøer som har plass til annerledeshet. Men de finnes, og du vil finne et sted du trives med sympatiske og empatiske kolleger. Ikke finn deg i å ha det dårlig. Fortsett å lete etter et godt miljø, og vær åpen om de svakhetene du har. Mange vil forstå.

Hør litt på denne, få ut litt følelser, og gå på jobb og gjør ditt beste.