Si ifra til bestemor?

[AnonymBruker]

Min mor er ett godt menneske, hun liker å være bestemor, men er veldig travel og jobber mye. Hun kan være litt lite tilstede iblandt og jeg merker når hun har mitt barn at det er ting jeg reagerer på. Hun er dog veldig fin, tar med mitt barn på skiskole, hyttetur ogsåvidere. Min sønn vil også gjerne dit, aldri noe problem at han skal være med henne alene. Det er det for eksempel med min far, da er han litt mere skeptisk, selvom jeg vet han har det fint også med han. Men der har jeg måttet si ifra om at min sønn trenger masse kos, tull og tøys og kjærlighet, for min far kan være litt pragmatisk og dårlig på sånt. Så det har blitt bedre. 

Iforhold til min mor så ser jeg for eksempel på snap som hennes mann sender meg når de er sammen, at min sønn roper på henne og hun reagerer ikke med en gang. De har også med seg hennes nye manns barnebarn som er en jevngammel jente. Det virker som min mor er redd for å forskjellsbehandle, noe jeg føler nesten havner i denne jentas favør. Slik var det ofte i oppveksten min også, alt skulle være så likt at det ble skjevt. 

Min sønn roper og min mor er opphengt i at hun at startet en snapp med jenta i fokus. Hun svarer ikke, reagerer ikke før etter han har ropt flere ganger. Min sønn trenger hjelp til noe og mamma bruker alt for lang tid i mine øyne på å hjelpe han, slik at han feiler flere ganger i det han gjør og blir irritert, fordi hun ikke er i øyeblikket. Hun hjelper til tilslutt da.. Men slikt påvirker jo mestringsfølelsen. Jeg gav ting opp veldig lett i barndommen og jeg føler her at jeg ser hvorfor. 

Jeg ser hun blir så stresset, og sånn har hun alltid vært. Min mor er også ikke vandt til gutter, har hatt bare jenter selv. Og min gutt har mye energi. Føler hun ikke takler energien hans helt og lar hennes nye mann ta over isteden...

Det er sånne småting som gjør vondt i hjertet mitt og jeg blir så usikker på om jeg skal si ifra.. Hadde du sagt ifra? Kanskje jeg bare må vente på at det skjer når jeg er der så jeg kan si det når det skjer? Jeg er litt redd for å såre mamma, har sagt ifra til henne før og da kommer tårene og hun sier hun gjør så godt hun kan. Ting som for meg virker klinkende klart har hun en helt annen oppfatning av. Min sønn er veldig glad i sin bestemor og hun er veldig god når hun er rolig, det virker bare som det er så mye stress og bekymring når det er mye som skjer som hindrer henne i å være tilstede i øyeblikket..

Anonymkode: 1afc9...9e4

[AnonymBruker]

Huff. Kjenner jeg gruer meg til å bli bestemor, hvis jentene mine skal analysere mine bestemorferdigheter over snap.

Besteforeldre kommer i alle varianter. Din mor høres super ut og omtenksom mot alle. Din sønn er veldig glad i henne. Skal du fortelle henne noe, så fortell det.

Anonymkode: f6a8f...06b

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sagt fra. Du må akseptere at ikke alle har samme personlighet og verdier som deg. Sønnen din har feks også godt av å lære at man må vente på tur, og at man ikke står og roper på hjelp når den som skal hjelpe er opptatt. Mestringsfølelse  Og selvfølelse får du som mor støtte han i. Tips: start med å jobbe med din egen selvfølelse. Og slutt å let etter forklaring på personligheten din i barndommens hendelser, det kommer det ingenting godt ut av, kun å legge skylda på andre. 
 

La bestemor være bestemor slik hun ønsker. Jeg hadde mista engasjementet om du hadde pirka på meg. Unger trenger å lære at folk reagerer forskjellig.

Anonymkode: 1e7d2...4c1

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke sagt fra. Du må akseptere at ikke alle har samme personlighet og verdier som deg. Sønnen din har feks også godt av å lære at man må vente på tur, og at man ikke står og roper på hjelp når den som skal hjelpe er opptatt. Mestringsfølelse  Og selvfølelse får du som mor støtte han i. Tips: start med å jobbe med din egen selvfølelse. Og slutt å let etter forklaring på personligheten din i barndommens hendelser, det kommer det ingenting godt ut av, kun å legge skylda på andre. 
 

La bestemor være bestemor slik hun ønsker. Jeg hadde mista engasjementet om du hadde pirka på meg. Unger trenger å lære at folk reagerer forskjellig.

Anonymkode: 1e7d2...4c1

Ja, selvfølgelig er man selv ansvarlig for en selv. Jeg leter ikke etter sånt, men gjorde meg en liten tanke om det. 

Men er det ok å stå med mobilen når ett barn ber deg om hjelp..? Og den ene tingen hvor han forsøkte og forsøkte, ramlet og slo seg og hun brukte lang tid på å hjelpe, syntes jeg gjorde vondt å se. Er ikke det naturlig å hjelpe ett barn som prøver og prøver og ikke får det til og slår seg..? 

Dere har vel kanskje rett i at jeg skal la det ligge. 

Anonymkode: 1afc9...9e4

[addict]

Altså halo. Alle barn kan vente litt. Det er begrenset hvor lenge en snap varer til at det kan gå ut over mestringsfølelsen til ungen. Ærlig talt. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, addict skrev:

Altså halo. Alle barn kan vente litt. Det er begrenset hvor lenge en snap varer til at det kan gå ut over mestringsfølelsen til ungen. Ærlig talt. 

Jeg er SÅ enig med deg. Det virker som om mange av dagens foreldre tror at barnet må ha full oppmerksomhet hele tiden for at det skal gå bra med dem. Unger har ikke vondt av å vente litt, streve med å få til noe, eller bli bedt om å finne på noe selv. Tvert i mot! 

Anonymkode: 038bb...73f

[Hactar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men er det ok å stå med mobilen når ett barn ber deg om hjelp..? Og den ene tingen hvor han forsøkte og forsøkte, ramlet og slo seg og hun brukte lang tid på å hjelpe, syntes jeg gjorde vondt å se. Er ikke det naturlig å hjelpe ett barn som prøver og prøver og ikke får det til og slår seg..? Anonymkode: 1afc9...9e4

 

Det naturlige er å la barnet prøve selv, selv om det betyr at han kan slå seg. Man bygger ikke mestringsfølelse ved å alltid hjelpe til før det har sjanse til å gå galt. Hvordan skal sa barnet finne ut hva det faktisk er i stand til å klare selv? 
 

Det viktige er hvordan man møter barnet som falt og slo seg. Trøst og anerkjenn at det var leit/gjorde vondt/var frustrerende og ikke vær for kjapp med å si «opp igjen« eller «det gikk bra». Slik lærer du barnet å stole på sin egen oppfatning, og å bli trygg på at det ikke er farlig å feile og bli lei seg. Det går over. 
 

For ordens skyld, tenker jeg nå på situasjoner som å la ungen klatre i trær eller lære seg og sykle. Ikke la ham leke på motorveien eller la babyen åle seg utfor trappa. 

Endret 26. oktober 2019 av Hactar

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, selvfølgelig er man selv ansvarlig for en selv. Jeg leter ikke etter sånt, men gjorde meg en liten tanke om det. 

Men er det ok å stå med mobilen når ett barn ber deg om hjelp..? Og den ene tingen hvor han forsøkte og forsøkte, ramlet og slo seg og hun brukte lang tid på å hjelpe, syntes jeg gjorde vondt å se. Er ikke det naturlig å hjelpe ett barn som prøver og prøver og ikke får det til og slår seg..? 

Dere har vel kanskje rett i at jeg skal la det ligge. 

Anonymkode: 1afc9...9e4

Nei, det er ikke helt bra at mobilen går foran oppmerksomheten til menneskene rundt seg, det være seg på kafé, under en pågående samtale, ved middagsbordet eller som her; et barn som ber om hjelp.

Med det sagt, så selv om du er mer bevisst dette med mobilbruk rundt Barne-TV så er du også moren som omgås barnet mye mer. Du legger til rette for deres oppdragelse og utvikling.

Å være bestemor betyr ikke å sette alt annet til siden hvert minutt i døgnet. Jeg er enig med de andre svarene om at dette ikke vil ødelegge mestring, forholdet til bestemoren eller noe i den gaten. Gutten må få oppleve å måtte vente litt, prøve selv og ulike voksne.

Mulig hun likestiller sånn at det blir skjevt, det er nok sårt men jeg ville sett an og absolutt ikke kommet med noen kommentarer på dette. Å bli fortalt det du har tenkt hun gjør feil ut i fra snap og litt ellers, vil tolkes som at hun ikke er god nok bestemor for gutten fordi hun går bedre (??) overens med jentas væremåte. Da hadde det blitt noe kunstig ovenfor gutten å plutselig måtte være så bevisst dette. 

 

Anonymkode: 39587...1af

[AnonymBruker]

Å hjelpe meg. Dette må du la ligge og aldri si Noe til bestemor. Bagateller!!

Anonymkode: fd610...d29