Hvordan klarer barn å skjule at de blir mishandlet og/eller misbrukt?

[AnonymBruker]

Jeg har hørt flere historier som har blitt fortalt om barn som har levd i helt grusomme forhold uten at noen har visst. Hvordan er det mulig? Hvordan klarer noen barn å skjule det så godt at ingen rundt forstår at noe er galt? 
 

Selv har jeg en traumatisk bakgrunn bak meg og ble hentet av barnevernet. Jeg snakket nok svært lite om det. Det var for uhåndgripelig. Jeg hadde ikke ord for det. Jeg forstod ikke.
 

Men selv om jeg ikke sa noe, så klarte jeg ikke å skjule hvordan jeg hadde det. Jeg ble syk tidlig og hadde ikke sjanse til å regulere følelsene mine. Det var helt umulig å skjule at jeg var traumatisert, selv om jeg svært sjeldent snakket om det som hadde skjedd. 

Hvordan er det mulig for barn som opplever traumer i hjemmet å klare og holde alle følelser på avstand i årevis slik at ingen merker noe som helst? Hvordan klarer de å ikke eksplodere? De må være helt vanvittig sterke.

Anonymkode: dfcca...4ff

[Snop]

Her startet misbruket når jeg var 6 år, og ettersom jeg ble fortalt at det var greit og normalt var det heller ikke noe å «reagere» på for min del, før jeg ble gammel nok til å tenke selv. 

[jabx]

Det er nok tegn på at noe er galt, men det er ofte en uvilje mot å ta til seg at disse tegnene faktisk kan bety det verste. Skole, barnehage, osv. er nok for passive med å undersøke/melde fra om slikt.

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig utragerende når jeg ble misbrukt. Men mest hjemme. Og mor og far gjorde igjen ting med det. Det var først når jeg fikk spiseforstyrrelser og gikk med bandasje på hånden hele tiden at en lærer reagerte. Men i ingenting ble likevel gjort. 

Folk hadde jo reagert på atferden min selvsagt, men alle lukket vel øynene for det. Jeg skrek jo etter hjelp på min måte. Jeg var også innlagt mange ganger på sykehuset etter selvmordsforsøk. Eller måtte sy, men fortsatt ingenting skjedde. 

Så det var ikke jeg som skjulte det, men foreldrene mine og andre voksne gjorde ikke noe. 

 

Anonymkode: 7a57e...b23

[AnonymBruker]

Du ser gjennom en viss linse i spørsmålet ditt. I stedet for å spørre hvordan barn klarer å skjule at de blir misbrukt ville jeg heller spurt hvordan klarer voksne å unngå å se hva som foregår?

- det er ikke barnet som er den aktive og har ansvaret

- voksne somhar vent seg til å leve i fornektelse kan ikke se det før de velger å se. Der er her hovedproblemet ligger

I tillegg, mange voksne er svake. Det ser vi jo i tråder her på forumet, folk som er redd for å melde til barnevern fordi de er redd for å miste sin egen jobb. Så da stopper det opp. Barn forteller, voksne lover, og så holder de ikke løftene om å hjelpe. Og barnet har lært at svik er normen og at ikke engang voksne har makt nok til å få til noenting.

Anonymkode: a0c3c...d9f

[AnonymBruker]

Barn skammer seg. Det begynner ofte i det små, så bygger overgriper opp et tillitsbånd til barnet og fucker opp hodet deres. Barnet vil til slutt tro de er med på det, tro de ikke fortjener bedre, eller at det er normalt det de opplever. Ofte kan overgriper true barnet med at noe fryktelig kan skje dersom noen får vite det. Barn kan være redd for å ikke bli trodd. Barn kan være redd for å få kjeft for å ha gjort noe «skittent» barn føler ofte skyldfølelse og vil holde det skjult. 

Overgripere finnes i alle kretser, det kan være en nabo, en i familien, eller den flinke treneren, eller en venn av familien. Om barnet sier fra kan det risikere å ødelegge relasjoner, for å ha kontroll tier barnet. 

Det er vanskelig å avdekke overgrep. Barn kan ha mange symptomer som kan være lik andre hendelser, som f eks mobbing, venneproblemer, trassalder o.l derfor er det vanskelig å avdekke. Ikke alle barn har tilstedeværende foreldre som tør å tenke i de baner. 

Det viktigste forebyggende arbeidet er at voksne snakker med barna. Fortelle hva som er lov og ikke lov. Egne grenser, osv. Dette kan føre til at barn som opplever noe ubehagelig vet hvem de kan snakke med om det. 

I dag reiser smiso rundt på skolene å snakker med barn og unge om temaet. Under slike undervisningsopplegg, sitter det ofte barn - ungdom å tenker: dette er jo meg de snakker om!! Og da er det lettere å ta kontakt med rette folk som kan hjelpe. 

Anonymkode: 9d33a...d11

[AnonymBruker]

-Fordi er barn alltid vil forsvare/beskytte sine foreldre

-Truet til taushet

-Barnet tror det som foregår er normalt

Anonymkode: 651b3...a60

[AnonymBruker]

Ts her 

Jeg forstår godt skammen barna føler (selv om det er overgriperen som burde skamme seg og ikke barna). Det er aldri barnets skyld!! 
Jeg forstår også at de ikke sier noe av ulike grunner. 
Det jeg lurer på er hvordan de er i stand til å skjule/gjemme reaksjonene sine? 
Som barn sa jeg heller ikke så mye, men reaksjonene klarte jeg ikke å gjemme. Hele barndommen min var en rekke med følelsesmessig overveldende reaksjoner. Så selv om jeg var taus, så var jeg tydelig langt ut av toleransevinduet følelsesmessig. 

Anonymkode: dfcca...4ff

[AnonymBruker]

4 timer siden, Snop skrev:

Her startet misbruket når jeg var 6 år, og ettersom jeg ble fortalt at det var greit og normalt var det heller ikke noe å «reagere» på for min del, før jeg ble gammel nok til å tenke selv. 

❤️

Anonymkode: dfcca...4ff

[AnonymBruker]

4 timer siden, jabx skrev:

Det er nok tegn på at noe er galt, men det er ofte en uvilje mot å ta til seg at disse tegnene faktisk kan bety det verste. Skole, barnehage, osv. er nok for passive med å undersøke/melde fra om slikt.

Det er så grusomt trist 😢

Anonymkode: dfcca...4ff

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts her 

Jeg forstår godt skammen barna føler (selv om det er overgriperen som burde skamme seg og ikke barna). Det er aldri barnets skyld!! 
Jeg forstår også at de ikke sier noe av ulike grunner. 
Det jeg lurer på er hvordan de er i stand til å skjule/gjemme reaksjonene sine? 
Som barn sa jeg heller ikke så mye, men reaksjonene klarte jeg ikke å gjemme. Hele barndommen min var en rekke med følelsesmessig overveldende reaksjoner. Så selv om jeg var taus, så var jeg tydelig langt ut av toleransevinduet følelsesmessig. 

Anonymkode: dfcca...4ff

Ingen barn klarer å skjule eller gjemme reaksjonene. Vi bare velger forskjellige kombinasjoner av overlevelsesteknikker, forsvarsmekanismer og reaksjoner avhengig av spesifikk kontekst og medfødte tendenser.

For voksne som ikke vil se blir det lett å legge skylden på barnet. Mine reaksjoner var og veldig tydelige, men så lenge det gikk mest utover meg selv og jeg ikke utagerte mot andre så ble det aldri forstyrrende nok til at noen fikk gjort noe.

Anonymkode: a0c3c...d9f

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble veldig utragerende når jeg ble misbrukt. Men mest hjemme. Og mor og far gjorde igjen ting med det. Det var først når jeg fikk spiseforstyrrelser og gikk med bandasje på hånden hele tiden at en lærer reagerte. Men i ingenting ble likevel gjort. 

Folk hadde jo reagert på atferden min selvsagt, men alle lukket vel øynene for det. Jeg skrek jo etter hjelp på min måte. Jeg var også innlagt mange ganger på sykehuset etter selvmordsforsøk. Eller måtte sy, men fortsatt ingenting skjedde. 

Så det var ikke jeg som skjulte det, men foreldrene mine og andre voksne gjorde ikke noe. 

 

Anonymkode: 7a57e...b23

Så vondt å høre at ingen grep inn! Veldig trist😢 Håper det går bedre med deg nå❤️

Anonymkode: dfcca...4ff

[AnonymBruker]

Jeg var trofast mot pappa (dessverre), og følte stor skam. Ingen merket noe. 

Anonymkode: 6fceb...286

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så vondt å høre at ingen grep inn! Veldig trist😢 Håper det går bedre med deg nå❤️

Anonymkode: dfcca...4ff

Takk for omtanken ❤️Ja, det stikker litt når jeg tenker over det. Men går bedre nå etter jeg har fått hjelp. 

Anonymkode: 7a57e...b23

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du ser gjennom en viss linse i spørsmålet ditt. I stedet for å spørre hvordan barn klarer å skjule at de blir misbrukt ville jeg heller spurt hvordan klarer voksne å unngå å se hva som foregår?

- det er ikke barnet som er den aktive og har ansvaret

- voksne somhar vent seg til å leve i fornektelse kan ikke se det før de velger å se. Der er her hovedproblemet ligger

I tillegg, mange voksne er svake. Det ser vi jo i tråder her på forumet, folk som er redd for å melde til barnevern fordi de er redd for å miste sin egen jobb. Så da stopper det opp. Barn forteller, voksne lover, og så holder de ikke løftene om å hjelpe. Og barnet har lært at svik er normen og at ikke engang voksne har makt nok til å få til noenting.

Anonymkode: a0c3c...d9f

Det er ALDRI barnets skyld eller ansvar! Det er alltid den voksne om feil. Alltid. 
Helt utrolig trist hvis voksne ser at noe er galt men ikke gjør noe. Det er et stort svik. 

ts

Anonymkode: dfcca...4ff

[AnonymBruker]

Noen barn kan nok bli truet til taushet eller får det så godt forklart at det som skjer er helt vanlig og "alle andre" opplever også sånn. 

Bestevenninna mi ble voldtatt og misbrukt av kompisene til pappan sin, Utenfor døra stod farmor og ventet til de var ferdige. Da de hadde gått går hun inn og forteller venninna mi at Hu ikke måtte si noe til mora si, dette var deres hemmelighet, det var helt normalt og noe alle barn gjorde... 

Jeg hadde en lærer en gang som fant ut av overgrep (foreldre mot sitt eget barn) via tegninger barnet tegnet i barnehagen. Ofte bruker barn tegning og lek for å bearbeide det traumatiske de har opplevd. (I følge lærer) 

Anonymkode: 9c36e...41c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen barn kan nok bli truet til taushet eller får det så godt forklart at det som skjer er helt vanlig og "alle andre" opplever også sånn. 

Bestevenninna mi ble voldtatt og misbrukt av kompisene til pappan sin, Utenfor døra stod farmor og ventet til de var ferdige. Da de hadde gått går hun inn og forteller venninna mi at Hu ikke måtte si noe til mora si, dette var deres hemmelighet, det var helt normalt og noe alle barn gjorde... 

Jeg hadde en lærer en gang som fant ut av overgrep (foreldre mot sitt eget barn) via tegninger barnet tegnet i barnehagen. Ofte bruker barn tegning og lek for å bearbeide det traumatiske de har opplevd. (I følge lærer) 

Anonymkode: 9c36e...41c

Fy f****. Farmoren burde blitt bura inne 😠 er det mulig å være så syk i hodet sitt. 

Anonymkode: 7a57e...b23

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen barn kan nok bli truet til taushet eller får det så godt forklart at det som skjer er helt vanlig og "alle andre" opplever også sånn. 

Bestevenninna mi ble voldtatt og misbrukt av kompisene til pappan sin, Utenfor døra stod farmor og ventet til de var ferdige. Da de hadde gått går hun inn og forteller venninna mi at Hu ikke måtte si noe til mora si, dette var deres hemmelighet, det var helt normalt og noe alle barn gjorde... 

Jeg hadde en lærer en gang som fant ut av overgrep (foreldre mot sitt eget barn) via tegninger barnet tegnet i barnehagen. Ofte bruker barn tegning og lek for å bearbeide det traumatiske de har opplevd. (I følge lærer) 

Anonymkode: 9c36e...41c

Hårreisende! Kjenner jeg blir sint av å lese. Skal tro hva denne farmerne har opplevd. Kanskje hun har opplevd det samme selv og tror fortsatt at det er slik verden er.. 

håper venninnen din turte å fortelle det og fikk hjelp 

Anonymkode: 9d33a...d11

[AnonymBruker]

Kan bare snakke for meg selv. Jeg ble misbrukt av en venn av familien fra jeg var 7. Ingen så det, eller merket det. Jeg skammet meg sånn. Var livredd for at noen skulle vite om det, men samtidig desperat etter hjelp. Foreldrene mine vet det ikke ennå og nå er jeg 40.

Men jeg utagerte som barn. Så grusomt. Begynte først med aggresjon og sinne, så eskalere det til butikktyveri, vandalisme, alkohol og narkotika på ungdomsskolen. Ingen spurte om jeg trengte hjelp. Tilslutt i en alder av 17 så bare resignerte jeg. Ingen kom til å hjelpe meg, uansett hvor mange stumme hyl jeg kom med, jeg klarte ikke hyle høyt nok, jeg måtte hjelpe meg selv. Og etter det har jeg egentlig hatt ett normalt a4 liv. 

Og før noen hopper til den konklusjonen at jeg hadde en dårlig familie... jeg vokste opp i en a4 familie. Ikke rus, vold eller noe sånn. Helt vanlig familie med gjennomsnittlig jobb og inntekt. Gjennomsnittlig engasjement for barna. Ikke noe unormalt. Så jeg skjønner ennå ikke at ingen reagerte. Ingenting i hjemmemiljøet Tilsa at jeg skulle utvikle meg sånn. Men på den positive siden, jeg tror det er normaliteten i familien min som gjorde at jeg tross alt fikk ett normalt liv uten traumer. 

Men hylene mine kunne man høre til månen når jeg var barn, om man bare hørte etter. Jeg tror barn hyler annerledes enn voksne. Derfor er det vanskelig å se. 

Anonymkode: 5fecb...14b

[AnonymBruker]

For meg handlet det om at jeg som barn ikke visste hva grenser var. Jeg visste ikke at det min far gjorde mot meg var galt. Jeg gjorde alt for å gjøre han fornøyd, og ble mange ganger truet til taushet. Om dette skulle komme ut til noen, så skulle jeg straffes. På samme tid var jeg så full av skam, uten å forstå hvor denne skammen kom fra. Selv om jeg som barn syntes at volden og den psykiske terroren var verst, er det nå først som voksen at jeg ser hvordan min seksualitet, og ikke minst forholdet jeg har til min egen kropp, er påvirket. 

Det er helt klart de voksne som skal få opp øynene sine. Det er bra det er økt fokus på seksuelle overgrep i barnehage og skole, men det er til syvende og sist vi voksne som må lære å se. Barn kan reagere med alt fra aggressivitet til taushet og alt i mellom, så å redde alle blir en vanskelig oppgave. Men man kan alltid bli bedre. Tror også mange kan ha hatt sine mistanker om at barn blir utsatt for dette, men er for redd til å rapportere. 

Psykologtidsskriftet har publisert en artikkel hvor de presenterer forskningsresultater som viser at det i gjennomsnitt går 17,2 år fra et barn blir utsatt for overgrep første gang til det fortelles om. Det er tøff lesning, men så nødvendig at dette ser dagens lys. 
https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2017/01/hvorfor-tar-det-sa-lang-tid-fortelle-om-seksuelle-overgrep

Så også en reportasje på NRK på torsdag om at tannleger skal kurses i å avdekke seksuelle overgrep mot barn. Dette er et supert tiltak som jeg virkelig håper de har god nytte av. Tannleger er ofte noen av de første som kan avdekke og rapportere seksuelle overgrep mot barn. https://www.nrk.no/sorlandet/tannleger-skal-avdekke-overgrep-1.14756097

Anonymkode: 25021...eee