Fritida med barnhagebarn

[AnonymBruker]

Hvor ofte treffer dere andre på fritida/helger? Det hender vi får til å treffe andre foreldre og barn, men som oftest er folk opptatte. prøver å få kontakt med andre foreldre, foreslår, og inviterer hjem. 4 åringen vår er helt normal og leker med de andre barna og har  venner i barnehagen. noen ganger har jeg lyst til å gi opp, men det er svært sjeldent noen andre tar kontakt. Enda når vi pratet med de vil de gjerne treffes osv. Men jeg gir ikke opp å ta kontakt for barnas skyld. Føler det blir mas nesten, og det blir liksom som om de andre foreldrene sier «skal-dem-ikke-ta-hintet-snart?» men jeg tror ikke det er det det handler om. Noen gnager føler jeg meg ensom med barna, men klarer å kose meg med dem og finne på fine og morsomme ting. 
På foreldresamtale nevnte de at andre barn er gjerne med hjem og vi har jo gjort det vi og, men det blir kanskje toppen to-tre ganger halvåret.. sa vi forsøkte men det er ikke så lett, og det forsto de. Føler er nesten er litt sårt og vanskelig dette.

hva gjør dere?

Anonymkode: 0bec2...805

[AnonymBruker]

Her går helgene for det meste med til å slappe av/hente seg inn igjen etter hverdagene og kanskje en tur til byen eller familiemedlemmer.

Min første tanke er at kanskje de andre foreldrene er for slitne til å finne på noe i helgene? Eller er på jobb?

Anonymkode: 7ae2b...f4d

[AnonymBruker]

Har to vennepar med barn som vi treffes med 1-2 ganger i måneden, men ellers blir det mest med familie. De fleste har ulike planer og ærender i helgene, så det kan bli utfordrende å finne «tid». 

Anonymkode: 523b5...135

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen. Vi tar ikke initiativ til å invitere andre hjem fra barnehagen veldig ofte, men har hatt med barn hjem noen ganger i halvåret og jeg syns det er helt greit. Deilig med rolige ettermiddager hvor det ikke skjer så mye også. Jeg er vant til fra mitt skolebarn at foreldrene så langt har pleid å invitere tilbake etter at deres barn har blitt invitert til oss, og jeg har alltid følt en forpliktelse til det selv, altså å invitere barn hit når mitt barn har vært invitert dit. Men så er det barnet mitt på 5 år. Der har vi invitert flere barn til oss, ikke mange ganger, men en god håndfull ganger. Barnet spør meg når han skal bli med dem igjen, men så inviterer jo aldri de. Han har blitt invitert av noen, men det er lenge siden nå. Og kjenner også på det samme, at det føles som mas når vi inviterer de samme barna igjen og igjen uten at mitt barn blir invitert tilbake. Sårt for mitt barn og føler meg masete selv. Barnet mitt er også en som har mange venner i barnehagen, men kanskje problemet er det, at flere av de andre har en bestevenn mens han leker med mange forskjellige? Jeg kjenner uansett igjen problemet ditt, ts, men har ikke noen råd.

Anonymkode: 80f95...8cc

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg litt igjen. Vi tar ikke initiativ til å invitere andre hjem fra barnehagen veldig ofte, men har hatt med barn hjem noen ganger i halvåret og jeg syns det er helt greit. Deilig med rolige ettermiddager hvor det ikke skjer så mye også. Jeg er vant til fra mitt skolebarn at foreldrene så langt har pleid å invitere tilbake etter at deres barn har blitt invitert til oss, og jeg har alltid følt en forpliktelse til det selv, altså å invitere barn hit når mitt barn har vært invitert dit. Men så er det barnet mitt på 5 år. Der har vi invitert flere barn til oss, ikke mange ganger, men en god håndfull ganger. Barnet spør meg når han skal bli med dem igjen, men så inviterer jo aldri de. Han har blitt invitert av noen, men det er lenge siden nå. Og kjenner også på det samme, at det føles som mas når vi inviterer de samme barna igjen og igjen uten at mitt barn blir invitert tilbake. Sårt for mitt barn og føler meg masete selv. Barnet mitt er også en som har mange venner i barnehagen, men kanskje problemet er det, at flere av de andre har en bestevenn mens han leker med mange forskjellige? Jeg kjenner uansett igjen problemet ditt, ts, men har ikke noen råd.

Anonymkode: 80f95...8cc

Enig med at ettermiddagene har vi gjerne dor oss selv og de timene går så fort uansett. Og mange vi kjenner har også eldre barn, og tida går gjerne der og.

Noen har bestevenn, men jeg får tilbakemelding likevel at det er ikke fast det heller, og jeg ble overrasket da jeg hørte at h*n hadde lekt med et annet barn som vi trodde var veldig nær en annen. 
Foreldregruppa har en gruppe på Facebook, men der skjer det svært lite,og ingen som foreslår å møtes lenger, og jeg tør rett og slett ikke ta initiativ lenger der, for responser har noen ganger vært null. Det er trist.

TS

Anonymkode: 0bec2...805

[AnonymBruker]

Gi det noen år, så flyger det barn på døra i hytt å pine til en vær tid. Mine barn hadde heller ikke mye besøk eller var på besøk mer enn maks ett par ganger i mnd da de var 4 år.. Det forandrer seg når de begynner på skolen, og besøk føles også mer naturlig enn å ha småunger på besøk i flere timer etter en lang arbeidsdag. Synes ikke dette er noe å stresse med værtfall.

Anonymkode: 5dead...ef8

[AnonymBruker]

Vi har to barn på to og tre år (snart fire). Har aldri hatt med noen andre barn fra barnehagen eller vært hos noen. Vi har ikke plass i bilen til å ha med noen barn, eller ekstra sete til det heller.. Aldri hørt det har vært snakk om at noen skal hjem til noen, ingen har spurt oss. 

Vi er sammen med barn i nabolaget. De vi møter på lekeplassen. Der er det også ett par stykker som går i barnehagen deres. 

Vi har også ett vennepar som har barn som vi er med innimellom samt annen familie da. 

Syns det bare er deilig at det ikke er noe utenom barnehagen i helger osv. Vi har nok med vårt. De er jo sammen mange timer i ukedagene? Så lenge det ikke mases noe om er det hvert fall ikke noe stress. Her leker dessuten barna våre mye sammen siden de er så tette også. 

Hva om dere drar på andre steder det er mye barn? Lekeplasser, lekeland osv? Kanskje du kommer i treff med noen som også har lyst til å møtes en annen gang? 

Anonymkode: 3b1ce...d1f

[AnonymBruker]

Med full barnehageplass ser ikke jeg noe behov for å organisere mer lek for små barn utover barnehagetid. Jeg tenker at helg og ettermiddag er tid for familien å være sammen. Nå har jeg flere tette så de har jo hverandre å leke med. Vet ikke om jeg hadde vurdert det annerledes hvis jeg bare hadde ett barn. 

Anonymkode: 728e0...cb2

[AnonymBruker]

Som aleneforelder uten annen familie enn barnet mitt her vi bor, opplever jeg det samme. Familien står veldig sterkt og de som har godt familienettverk er ikke interesserte, verken i playdates eller å invitere hjem. Tar det ikke personlig, det er bare sånn folk er. Vurderer å reise til Danmark for å få en til, slik at barnet mitt skal få en lekekamerat og at vi blir mer solid som familie, fordi vi da har hverandre.

Anonymkode: 2649d...a14

[Minlillelykke]

Min opplevelse av helgene med barn er at de også er slitne og trenger ro. Mine ønsker å gjøre minst mulig. Vi har blitt invitert men det har liksom bare blitt sutring fordi de egentlig ikke orker. Så vi lar det være. Hender vi treffer bestekompisen til eldste mann innimellom.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg og synes det er viktig å være med barna, særlig fireåringen, som har litt seperasjonsangst ved levering i BHG. h*n vet at jeg er hjemme med baby, og vil helst være med meg og bare kose seg. 
Men syntes det kanskje være litt rart at de på en måte utfordret oss på foreldresamtale, en litt sånn forsiktig oppfordring om å møte andre barn på fritida eller helger. Vi drar f.eks. gjerne og bader eller er på lekeplass. Mange barn i nabolaget, men jammen er det mange som holder seg for seg selv og. 
når det gjelder familie, er søskenbarn til barna våre i tenåra, så det blir lite felles å hente der, enn møtes ved familiesammenkomster.

Jeg tror det løser seg mer i skolen ja, og jeg kan fort få en litt ydyllisk tanker om barndom, da min var helt strålende på åttitallet, med bestevenninne rett ved siden av fra vi bare var i bleia, og løp over til hverandre hele tiden. 

TS

Anonymkode: 0bec2...805

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen .

Er nye i byen og inviterer hjem på playdates i helgene. Har vært veldig uheldig og ofte har det ikke passet, men noen ganger er det klaff. Men har opplevd at det ikke inviteres tilbake selv om vi snakker om det innimellom. Jeg tror det handler mest om at de andre er opptatte ,og har sterke bånd til andre familier slik at deres tid ofte fylles opp før det er rom for å bredde horisonten. 

Har derfor invitert andre fra bhg og fått bedre klaff der. 

Vi møtes også andre fra barselgruppa og venner, men synes det er viktig å prioritere de som går i samme bhg også. Ser at barnet vårt har hatt stor glede av å se bhg-barn på fritiden.

Når vi ikke orker planlegge noe særlig drar vi til lekeplassen og der støter vi gjerne på andre fra bhg. De fleste bor i nær omkrets.

Det er alltid snakk om arrangert playdate i helger/fridager. Ettermiddagene går unna for oss. Hvis det er overskudd tar vi en tur til lekeplassen og ser om vi møter noen tilfeldig. 

Anonymkode: bd22c...285