Dere som flyttet på hybel når dere begynte på VGS (16 år), hvordan var det? Er fortsatt litt bitter jeg aldri fikk sjansen (teit, jeg vet)

[AnonymBruker]

Dere som flyttet på hybel når dere begynte på VGS (16 år), hvordan var det? Er fortsatt litt bitter jeg aldri fikk sjansen (teit, jeg vet). Trenger bare noen til å fortelle meg hvordan det faktisk var så jeg kan komme meg over dette her en gang for alle 😂

Hadde visst enormt mye på hjertet om denne saken, så beklager den enormt lange teksten... Du trenger ikke lese om du ikke vil/er totalt uinteressert interessert, trenger egentlig bare svar på spørsmålet over her. Har bare ett enormt stort eksponeringsbehov og det å snakke om meg selv, tror jeg 🙉
_________

 

Det jeg gledet meg aller mest til med å begynne på videregående var at jeg så for meg å flytte på hybel. Så for meg å starte ett helt nytt, (normalt) ungdomsliv. Og var overbevist om at dette ville være løsningen på alle mine problemer, jeg kom til å få venner, dra på fester, få kjæreste og faktisk leve litt, tørre å gjøre litt motstand, finne meg selv, feile litt. Og jeg skulle ikke minst endelig få vist de jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen at de hadde gått glipp av og hvor kul og pen jeg egentlig var 🙄, måtte bare slutte med å bruke de enormt store joggeklærne som fikk meg til å se ut som en teletubbie. Kaste brillene og endre meg til det totalt ugjenkjennelige som i hvilken som helst ungdomsfilm på den tiden. 

Så skulle jeg havne i et kollektiv som tilsvarte den Norske bygdeversjonen av serien Friends der jeg endelig skulle få min første bestevenninne og en vennegjeng der alle egentlig var like håpløse som meg, men likevel turte stå for den de var og fremstå som kule (ja, jeg var veldig opptatt av å være kul på den tiden hva nå enn det egentlig er). Vi kunne finne på ting sammen og støtte hverandre, og ikke minst stille opp for  hverandre i løyner når foreldre ville ha bekreftelse på hvor vi var eller hva vi gjorde. Foreldrene mine er jo egentlig passe fantastiske (har jeg heldigvis innsett nå), sånn bare for å gjøre det klart.

Men akkurat da jeg var 15-17 var det eneste jeg ville å komme meg vekk fra hele "dritt"bygden av et fengsel, inkludert mine foreldre og søsken. Jeg kunne bare se positive sider med å flytte til en by, tenk på all den friheten! 😬Jeg kunne spise is til frokost, rote så mye jeg ville, skulke skolen uten spørsmål, gå ut akkurat når jeg ville, møte akkurat den jeg ville, bli venner med hvem som helst, sove over hos kjærester, dra på fester, røyke, drikke alkohol og bare gjøre akkurat det jeg hadde lyst til uten at foreldrene mine hadde kontroll på meg eller noe som helst rundt meg (nesten). 

For å prøve å korte ned denne allerede lange utbroderingen om mitt totalt overromantiserte 💔 syn på det å flytte på hybel når man er 16: 
Hadde så og si klart å overbevise mine foreldre om at dette kunne faktisk være en ok idé og ikke bare være en oppskrift på katastrofe. Men så ombestemte de seg plutselig, for det var jo fortsatt mulig for meg å bo hjemme, det ville bare ta meg "litt" lengre tid å komme meg til skolen (les: 2 timer med buss og båt  bare en vei inkl. bytte og mye venting).

Var lenge bitter på mine foreldre for dette og "skjønte ikke hvordan de kunne være så grusomme mot meg og ikke ville at jeg skulle ha noe liv". Jeg kunne jo likevel gjennomført den fantastiske transformeringen jeg hadde planer om, fra "rar og merkelig, totalt nerd" til "kul og populær jente alle likte"🤓, meeen skal vel være ærlig å si at jeg aldri en gang forsøkte. Endte opp med jeg hadde 2. ganske kipe år på vgs der jeg aldri fikk en eneste venn eller kjæreste og heller aldri dro på en eneste fest, eller noe av det andre jeg hadde planer om. Da jeg ble 18 år droppet jeg ut og flyttet for meg selv da jeg tenkte at "nå kan jeg endelig gjennomføre denne planen og bli den jeg virkelig er", men det endte heller dårlig uten at jeg skal gå noe særlig mer inn på det, for da blir bare denne tråden ennå lengre og ennå mer uinteressant. 
________________

PS: Bruker normalt aldri så mye emojier, tenkte bare jeg skulle gjøre ett slags forslag på å gjøre teksten litt mer "interessant" og bryte den opp litt, så kanskje noen faktisk gidder lese noe av dette, ikke at det er viktig for meg sånn egentlig da og heller ikke så relevant for at folk skal kunne svare på spørsmålet. Men nå når jeg først har brukt en evighet på dette så gidder jeg ikke slette alt bare for å ikke virke teit liksom (for det er jeg jo uansett 😎)

Og for dere som lurer, NEI- livet mitt har ikke blitt bedre av å "endelig" flytte inn i et kollektiv som student heller. Har aldri følt meg mer ensom eller utenfor. Akkurat nå sitter jeg å en boks tiramisu gelato samtidig som jeg sutrer over hvor teit og urealistisk jeg var som 15-åring på et kvinneforum. Skulle kanskje postet spørsmålet på forumforbarnover25. Beklager forresten om noen synes humoren min er teit og påtatt, jeg er fullt klar over det og er 100% enig. Prøver aldri være morsom i virkeligheten, er mer definisjonen på vandrende bitchface med kronisk bitterhet og angst som tilleggs"diagnoser". 

Anonymkode: e4f99...ef7

[AnonymBruker]

Foreldrene dine var fornuftige. Du var et barn. Du fremstår fortsatt som umoden. Problemene dine da skyldes ikke at du måtte bo hjemme, de skyldes deg selv. I likhet med den patetiske bitterheten din over at du som barn ikke fikk flytte for deg selv, for å røyke, skulke og drikke. Bitter for at foreldrene dine oppfylte sine foreldreplikter? Nei, skjerpings.

Anonymkode: 4e59e...424

[AnonymBruker]

Nå er jeg hverken regelen eller unntaket men jeg ble alvorlig psykisk syk. Grunnen er så klart ikke at jeg flyttet på hybel, men det var det som skjedde med meg. Ettersom jeg bodde langt unna foreldrene mine og de ikke så meg daglig så plukka de det ikke opp før det var litt for sent (jeg tok ikke ansvar selv eller ba om hjelp pga flau/skam/hjelper ikke likevel osv)... Er fortsatt syk i dag, nå er jeg 24 år. 

Jeg forstår ikke helt hva du vil frem til. Som jeg forstår det så har du flytta for deg selv nå og det går fint? Er ikke vits i å tenke på hvordan livet kunne vært og skulle vært, det vil ikke gjøre noen forskjell uansett. Eneste man ender opp med er negative følelser, anger osv. 

Anonymkode: 22299...068

[AnonymBruker]

Jeg elsket å flytte hjemmefra. Syns det var kjempegøy å ha mitt eget sted. De fleste andre som gikk på skolen bodde fortsatt med foreldrene sine, så hybelen min ble samlingspunkt når vi ville gjøre noe sammen

Anonymkode: 364c0...f6e

[AnonymBruker]

Jeg flyttet på hybel som 16-åring. Jeg var langt fra moden for det. Ikke fikk jeg venner, ikke ble jeg kul, jeg ble ensom og deprimert. 

Så. Tja. Du har neppe gått glipp av allverdens.

Anonymkode: 7c591...505

[AnonymBruker]

Dette var trist å lese TS. Jeg håper du klarer å jobbe deg gjennom usikkerheten din og utifra det du skriver, gjorde nok foreldrene dine det rette. Slikt du ønsket å leve er jo ikke forenelig med gode resultater på skolen og du hadde kanskje strøket på prøver osv. Du tok selv valgene som gjorde at du droppet ut. Du valgte å ikke gjøre et forsøk på å bli kul og «ny», som du hadde planer om. Jeg tror nok det kanskje er personligheten din rett og slett? Litt tafatt, litt usikker, litt overanalyserende? Dessverre en dårlig kombinasjon, men det kan jobbes med og forbedres og endres! 

Anonymkode: ee412...6a2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet på hybel som 16-åring. Jeg var langt fra moden for det. Ikke fikk jeg venner, ikke ble jeg kul, jeg ble ensom og deprimert. 

Så. Tja. Du har neppe gått glipp av allverdens.

Anonymkode: 7c591...505

Skal sies at man bestemmer ikke selv at man skal bli populær og kul. Det er det samfunnet og miljøet som bestemmer..... Og det å flytte for seg selv er som oftest en stor omveltning og det er sjeldent det blir slik man tror. Tenker at det er regelen, og unntaket er de som opplever at hybellivet blir AKKURAT slik de hadde tenkt det. 

Anonymkode: 22299...068

[Scarlet Witch]

Just now, AnonymBruker said:

Dette var trist å lese TS. Jeg håper du klarer å jobbe deg gjennom usikkerheten din og utifra det du skriver, gjorde nok foreldrene dine det rette. Slikt du ønsket å leve er jo ikke forenelig med gode resultater på skolen og du hadde kanskje strøket på prøver osv. Du tok selv valgene som gjorde at du droppet ut. Du valgte å ikke gjøre et forsøk på å bli kul og «ny», som du hadde planer om. Jeg tror nok det kanskje er personligheten din rett og slett? Litt tafatt, litt usikker, litt overanalyserende? Dessverre en dårlig kombinasjon, men det kan jobbes med og forbedres og endres! 

Anonymkode: ee412...6a2

..pardon my french, men.. Hva faen? Hva slags oppgulp er det der å skrive til noen?

[AnonymBruker]

Det var veldig fint. Hybelen min var svært sentral, full av edderkopper, huset var flere hundre år og jeg bodde helt alene  Spøkte gjorde det så det sang etter, men jeg kunne ha på høy musikk om morningen og jeg kunne støvsuge klokka 3 om natta om jeg ville det. Hadde fester flere ganger i måneden, hadde venner på overnatting, kom nesten alltid for sent til skolen, men utrolig nok holdt karakterene seg oppe. Hybelen så ut som et bomba horehus til enhver anledning. Jeg flytta hjemmenifra fordi jeg ikke gadd å ta buss hver dag.

Savner den tiden.

Anonymkode: e134f...36e

[AnonymBruker]

Bodde på en knøttliten hybel, gikk på skolen, hjem, spiste, gjorde lekser, så på tv, og ut på torsdagskveldene da det var studentkro. Eneste forskjellen var vel at jeg måtte lage maten selv, ellers så var det vel litt kjedelig.

Anonymkode: 84cc6...9e5

[AnonymBruker]

Ville ikke flytte,men avstanden gjorde at jeg måtte. Så jeg gruet meg i flere uker. Gråt når skolestart begynne. Så min mor ble med meg den første måneden og bodde med meg. 

Så reiste jeg hjem hver helg det første halvåret. 

Etterhvert som jeg fikk venner og nettverk vokste jeg. Jeg reiste ikke så ofte hjem og jeg fikk flere venner som bodde på hybel. 

Jeg virkelig savner den tiden.

 

MEN jeg er utrolig takknemmelig for at min mor ble med meg første tiden. Tror det gjorde mye for min del. 

 

Anonymkode: 8938b...ec9

[Husholdning1]

Det var godt. Ingen som blandet seg i hva jeg gjorde, spiste, når jeg ryddet og vasket eller når jeg la meg.

[tirben]

Flyttet på hybel som 16 åring,  og hadde det helt topp! Ble kanskje mer skulking enn om jeg hadde bodd hjemme,  men klarte meg bra på skolen for det.  

Spiste sparsomt for å ha råd til å feste en gang i uka! 😂 

 Ble kjent med masse folk og hadde det veldig gøy.  Dro hjem hver helg og fikk da vasket klær og slappet av.  

Vil si at jeg ble veldig selvstendig å  det. 

[imjohansen]

Jeg flyttet som 16-åring, og det hadde både positive og negative sider.

Jeg fikk ikke mange venner i den nye byen. Jeg var stort sett alene, og reiste hjem i helger og ferier. Dette gjorde at jeg fikk en travel hverdag, og det ble veldig mye stress. Alt i alt gjorde det meg veldig sliten. Jeg mistet kontakten med vennene mine i hjembyen, og når jeg flyttet hjem igjen følte jeg meg som en fremmed.

På den andre siden, så bestemte jeg alt selv. Jeg spiste hva jeg ville til middag, jeg ryddet når jeg ville, og jeg bestemte mye selv. Jeg fikk erfaringer med pengebruk, vasking og rydding, og å ha en strukturert hverdag. 

Egentlig så tror jeg ikke du har gått glipp av noe. Jeg hatet hver eneste dag når jeg bodde borte, og ingenting ble noensinne det samme i hjembyen. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Scarlet Witch skrev:

..pardon my french, men.. Hva faen? Hva slags oppgulp er det der å skrive til noen?

Det var min tanke også. Fullstendig unødvendig. 

Anonymkode: d9a90...8f0

[AnonymBruker]

Jeg synes i alle fall at du er flink til å skrive og på en morsom måte 😁👌🏻Ikke alltid jeg gidder p lese lange innlegg, men det gjorde jeg denne gangen 👍🏻 Det med hybel kan jeg ikke svare på, men jeg svarte likevel 😂

Anonymkode: ca1c4...fb1

[Sensi]

Du er fremdeles kjempeung. Godt å høre du studerer og bor i kollektiv. Leit å høre du er ensom. 
 

Hvorfor er du ensom? De i kollektivet og du er for ulike? Det går an å prøve et annet kollektiv. Du trenger bare en venn for å få friends følelsen. 
 

hvis du er ensom fordi du mangler people skills så start der. Der er kanskje en helsesøster på skolen. Se om du får snakke med henne. Så kan hun gi litt tips. 
 

syns foresten teksten din var veldig godt skrevet 🙂. Morsomt selv om litt trist 

[AnonymBruker]

Jeg flyttet når jeg var 16. Ble ensom og deprimert. Jeg bodde mest sentralt av alle andre som bodde på hybel, så gjett hvor festen ble. Og hvem som våknet fyllesyk og måtte rydde dette...... og få stjålet ting.....

etter hvert begynte jeg å ta bussen hjem etter skolen, og reiste ikke før søndag morgen. Var så kjedelig på hybel.

Anonymkode: a6bb8...61a