Lurer på om jeg burde stått på mitt eller ikke..

[AnonymBruker]

I dag når jeg kom på jobb så blei jeg kalt inn til et møte med tillitsvalgt og sjefen. Jeg ble konfrontert med noe jeg hadde sagt om sjefen og noe sjefen min hadde sagt til meg. 

Sjefen min så at hn ikke hadde sagt det jeg sa og at det ikke var sant. I begynnelsen sto jeg på mitt, men vi gikk ut fra møtet med en enighet om at det var jeg som var dust og hadde misforstått alt.

Jeg mener fremdeles at jeg hadde rett, og at sjefen min så dette. Men jeg hadde aldri vunnet noe på å stå på mitt..  For når sjefen nekter er det sjefen som vinner. Dritkjipt faktisk. Ga meg for å ikke miste jobben ellet lage mer drama, men jeg fremstår jo som rimelig dust egentlig. Burde jeg stått på mitt? Det handler om at sjefen min hadde fortalt meg noe de andre hadde sagt, om meg. 

Anonymkode: 9b1ca...050

[AnonymBruker]

Du er drama queen! 

Anonymkode: c683c...c70

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er drama queen! 

Anonymkode: c683c...c70

Kan du forklare hvorfor du mener at jeg er det? 

Anonymkode: 9b1ca...050

[AnonymBruker]

Tror det lureste er å la det gå. Men nå vet du både hvor du har kollegaene dine og sjefen din. Og muligens også tillitsvalgt..?

Bare ha i bakhodet at du ikke lirer av seg noe senere, siden det kan blåses opp og bli bare tull. Ikke bit på andres agn om noen skulle snakke stygt om andre. Gå bort fra situasjonen. 

Og... kanskje tenke på å søke ny jobb, iaf om arbeidsmiljøet er preget av slikt tull. (Det hørtes ikke så alvorlig ut...) NÅ tar jeg forbehold om at det ikke er en taushetsplikt som er brutt her. I så fall burde tillitsvalgte være mer på saken.

Anonymkode: bee5c...e6b

[AnonymBruker]

Nei det burde du ikkje. Man må ofta svelja ein pose med dritt i arbeidslivet. Velg dine kampar med omhu. Det hørtest eigentlig ikkje veldig alvorlig ut, så hev deg over det.

Anonymkode: 0ba39...cf4

[AnonymBruker]

Takk, da lar jeg det gå.

Det handlet jo om noe noen hadde sagt om meg til sjefen, som sjefen fortalte videre til meg når hn var sur på meg fordi jeg ikke var enig i måten noe ble gjort på, og sa ifra om det. 

Fortalte dette for å få rensa lufta mellom meg og den personen det gjaldt. Tillitsvalgt var en del av det hele og gikk til sjefen og fortalte det. Så (min opplevelse altså), rotta de seg litt sammen og konfronterte meg da.. Og fikk meg til å "innrømme" at jeg nok hadde misforstått det hele + en ting til de mente jeg hadde sagt for 2 år siden som omhandlet noe helt annet (kan ikke huske det en gang). 

Men da legger jeg det bak meg, og håper at ikke hele avdelingen hater meg, for ut kommer det, det er jeg sikker på. 

Anonymkode: 9b1ca...050

[Morten1]

Hvis du har mulighet til å søke ny jobb ville jeg gjort det. Når du sier at det som ble sagt på møtet kommer til å bli snakkis blandt kolleger sier litt om sjefen og tillitsvalgt. Hvis de ikke har fornuft nokt til å holde ting som blir sagt på private møter for seg selv, ja da er de ikke egnet i sin posisjon. 

[AnonymBruker]

Mange som aldri skulle hatt personalansvar som dessverre har det... 

På min gamle jobb var de tre butikksjefer som delte på noen ekstrahjelper, deriblant meg. I hvert fall to mente de hadde rett til å trikse og mikse med vakter i sin butikk. Da kunne en risikere å plutselig få en rasende telefon om hvorfor en ikke var på jobb. Faktisk av og til også hvorfor en var på jobb i den ene butikken og ikke den andre. Helt umulig. Da jeg tok det opp med eieren (ene butikksjefen som trikser og mikser) at dette er ubehagelig og uholdbart, mente hun at jeg hadde rotet også, og at det var «misforståelser på begge sider». 
 

En annen gang var de desperat etter å få dekket en lørdagsvakt, men jeg hadde en avtale rundt lunsjtiden som jeg ikke kunne avlyse. Men sa til sjefen at jeg kunne jo jobbe både før og etter avtalen, og ta denne ifbm lunsj. Det var greit og «tusen takk for at du redder oss». Så kommer lørdagen, og jeg går til min avtale, skynder meg, løper og stresser. Når jeg kommer tilbake er sjefen RASENDE fordi jeg hadde vært vekke lenger enn lunsjen (30 min), og hadde helt glemt at jeg hadde sagt ja med forbehold om at jeg kunne overholde min avtale (var borte ca 1 time, så 30 min lenger enn lunsjen). Helt håpløst! Skulle visst bare sagt nei, og ikke giddet å strekke meg og være fleksibel.

Sluttet til slutt fordi det var så mye rot og dårlig stemning. Men så søkte jeg andre jobber, og fikk høre av nye arbeidsgiver at referansen min i gamle butikken egentlig hadde frarådet å ansette meg pga «rot med vakter». Jeg har ALDRI rotet med en eneste vakt, og hun hadde brukt ekstralørdagsvakten som et eksempel på hvor dårlig arbeidsmoral jeg hadde. Nei, fysj så dritt dårlige sjefer er! 
 

Poenget mitt, ts, er finn deg ny jobb! Livet er for kort til å måtte ta imot dritt fra smålige, dumme mennesker.

Anonymkode: b05b7...599

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange som aldri skulle hatt personalansvar som dessverre har det... 

På min gamle jobb var de tre butikksjefer som delte på noen ekstrahjelper, deriblant meg. I hvert fall to mente de hadde rett til å trikse og mikse med vakter i sin butikk. Da kunne en risikere å plutselig få en rasende telefon om hvorfor en ikke var på jobb. Faktisk av og til også hvorfor en var på jobb i den ene butikken og ikke den andre. Helt umulig. Da jeg tok det opp med eieren (ene butikksjefen som trikser og mikser) at dette er ubehagelig og uholdbart, mente hun at jeg hadde rotet også, og at det var «misforståelser på begge sider». 
 

En annen gang var de desperat etter å få dekket en lørdagsvakt, men jeg hadde en avtale rundt lunsjtiden som jeg ikke kunne avlyse. Men sa til sjefen at jeg kunne jo jobbe både før og etter avtalen, og ta denne ifbm lunsj. Det var greit og «tusen takk for at du redder oss». Så kommer lørdagen, og jeg går til min avtale, skynder meg, løper og stresser. Når jeg kommer tilbake er sjefen RASENDE fordi jeg hadde vært vekke lenger enn lunsjen (30 min), og hadde helt glemt at jeg hadde sagt ja med forbehold om at jeg kunne overholde min avtale (var borte ca 1 time, så 30 min lenger enn lunsjen). Helt håpløst! Skulle visst bare sagt nei, og ikke giddet å strekke meg og være fleksibel.

Sluttet til slutt fordi det var så mye rot og dårlig stemning. Men så søkte jeg andre jobber, og fikk høre av nye arbeidsgiver at referansen min i gamle butikken egentlig hadde frarådet å ansette meg pga «rot med vakter». Jeg har ALDRI rotet med en eneste vakt, og hun hadde brukt ekstralørdagsvakten som et eksempel på hvor dårlig arbeidsmoral jeg hadde. Nei, fysj så dritt dårlige sjefer er! 
 

Poenget mitt, ts, er finn deg ny jobb! Livet er for kort til å måtte ta imot dritt fra smålige, dumme mennesker.

Anonymkode: b05b7...599

Ja, jeg må kanskje det. Hadde aldri sånne problemer før vi fikk ny (kvinnelig) sjef. Så mye dramalama som kunne vært unngått.. 

Anonymkode: 9b1ca...050