Til andre samsovende foreldre: når samsovingen blir til besvær..

[AnonymBruker]

Ønsker ikke svar fra dere som ikke ser verdien av samsoving og som støtter uetisk søvntrening..

Etter 2,5 år med samsoving kjenner jeg at nå begynner det å gå på helsa løs. Vi bruker 30-60 min på å ligge ved siden av h*n ved innsovingen om kvelden. Hver kveld. Egentlig ganske hyggelig kvalitetstid, men så kommer oppvåkningene i tillegg.. Det går maks 2 timer før første oppvåkning. Da må én inn å ligge ved siden av til h*n raskt sovner igjen. Ofte kan det være enda en oppvåkning før en av oss legger seg med barnet for natten. Vi bytter altså på, samsover ikke alle tre..

Jeg er så lei den lange innsovingsdelen om kvelden, den oppstykkede kvelden på grunn av oppvåkningene og i tillegg sover jeg dårlig om natten ved siden av kålmarken.

Det virker som at h*n våkner så lett om kvelden og h*n er ikke vant til å sovne uten nærkontakt og da må vi liksom inn.. Orker ikke mer😩

Vi har prøvd noen ganger å forklare at vi leser litt og synger litt også går mamma/pappa ut. Men når det kommer til stykket hyler h*n som en stukken gris og tårene spruter.. Jeg føler det blir så feil!! 

Noen som har tips?

Anonymkode: 442a9...f32

[AnonymBruker]

Hva er "uetisk søvntrening"?

Anonymkode: 50cc8...63e

[spenol]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er "uetisk søvntrening"?

Anonymkode: 50cc8...63e

Ferbers metode og lignende tipper jeg

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er "uetisk søvntrening"?

Anonymkode: 50cc8...63e

Når man går fra en unge som gråter 

Anonymkode: b774b...a42

[AnonymBruker]

Eget rom?

Anonymkode: 3fec3...f51

[AnonymBruker]

Lulla doll, vår var lik, våket pga han ikke var vandt til helt stille rom, var vandt til å sove ved siden av meg å våknet kjapt om han merket jeg var vekke, så han trengte den tryggheten som denne dukken gir , ekte pustelyder og hjertelyd som resulterte i at han gikk fra å våkne etter 2 timer til å sove natten igjennom alene på en grei uke egentlig , allerede første natten sov han flere timer enn normalt. Funket enormt for vår hvertfall, fikk den som 1.5 åring å sover med den enda som 3.5 åring  

Anonymkode: 453be...935

[AnonymBruker]

Alle våre har blitt vanskeligere å legge i den alderen fordi dagsøvnen påvirker når de blir trøtte for natta.  Så det første jeg hadde tenkt er å se på hvor mye barnet sover om dagen. 

Vi har avsluttet samsoving rundt 2 årsalderen med alle våre (har nå jenter på 9 og 7 og gutt på 5). Det har blitt den alderen fordi da var jeg gravid igjen, og trengte litt tid i senga alene før det kom ny baby.

Det har vi rett og slett gjort ved at barnet har fått eget rom,  enten nytt rom eller ny seng alt ettersom. Så har barnet fått valget hver kveld om vår seng eller "stor-jente/gutte"seng. Jentene har valgt eget rom etter få kvelder. Og de har sovet godt tidlig. Vi har ligget ved siden av dem til de sovnet, men så sovet i vår seng på natta. 

Noen netter kom de tuslende inn til oss, oftest de første åra. Sjeldent nå. 

Gutten var litt verre, men der begynte vi å legge ham på sitt rom, med samsoving. Og etterhvert sluttet vi å legge oss inn til ham. Og nå kommer han tuslende inn noen netter, spesielt etter han har vært på do om natta. Men da er han så i ørska at han sover rolig siste del av natta på armen.

 

Jeg har alltid likt samsoving. Og både jeg og mannen husker savnet etter våre foreldre på nettene da vi var små. Og vi har alle sovet godt med samsoving. Så for oss har dette vært den mest naturlige metoden. 😊

Anonymkode: b9965...6d7

[AnonymBruker]

Vi har hatt det helt likt som dere 😂

For oss hjalp det å gi henne litt tid, enten prate litt, kose litt, klø litt på ryggen, lese bok eller whatever i 5 - 10 min, la barnet ha en liten leke i sengen, og si du skal gå å rydde, men at barnet bare kan rope på deg, så kommer du med en gang. Ikke vær så stille, snakk med hverandre så hn hører stemmene deres, stikk hodet inn døra en gang i blant. Ikke sikkert det tar mye kortere tid med en gang, men vår sovnet i går ganske raskt. 

Anonymkode: 03b18...045

[Skogkløver]

Hva med egen seng på deres rom? Det hjalp å oppvåkningene her, på natten kom hun gjerne over i vår seng etterhvert. 

Har dere tenkt på nattøy? Snuppa her våkner gjerne 7-8 ganger om vi tar på bomull eller glemmer sokker, fordi hun sparker av seg dynen om natten. Nå har hun ullpysj, ullsokker og sover uten dyne. Selv i vår seng. De hyppige oppvåkningene kan være fordi barnet er for varm i sengen deres eller to kald hvis dynen sparkes av i løpet av natten. 

[Gjest WhisperingWind]

Min unge samsov frem til 10 mnd. Da la vi han på eget rom. Han sov mye bedre på eget rom i egen seng. Han hadde perioder der han trengte mer nærhet og slet med søvnen, men da kom vi inn på hans rom og sov på madrass på gulvet eller bare var på rommet til han roet seg.

Det er viktig å skille mellom når barnet ikke får sove og tester deg og når barnet er reelt redd/stresset. Når min bare ikke ville sove og lage rabalder så fikk han ikke oppmerksomhet. Jeg var tilstede, men jeg ga ikke oppmerksomhet når jeg visste at det det var nettopp det det handlet om; tull og å få oppmerksomhet. 
 

Han har kun sovet i vår seng ved et par anledninger etter det. Og da når han var syk. Ellers så har han blitt trygg på rommet sitt og i egen seng og søvnkvaliteten er mye bedre fordi han slipper våre sovelyder og bevegelser. Han sover hele natten, uavbrutt.

Anbefaler deg å la barnet bli trygg på eget rom og egen seng. Du må regne med noe grining, men det betyr ikke at du bruker en metode du ikke er komfortabel med. Barnet har ikke vondt av å oppmerksomhetsgrine, iallefall ikke om du er i rommet. Nøkkelen å skille krokodilletårer med reelle tårer(de et ganske flinke skuespillere). 
 

Her hjelper det med lyslamper og lamper som spiller vuggesanger. Har også en lampe som simulerer vann med farger i taket. Da finner han roen fremfor et helt mørkt rom.

Endret 24. oktober 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Min er 6 og ingen tegn at hun vil sove i egen seng (hun har seng på sitt eget rom). Jeg har prøvd det meste men selv hvis hun sover inn går det maks en time før hun skifter. Jeg har gitt opp og tenker at hun blir lei senest i puberteten.

Anonymkode: f5c8e...ee5

[AnonymBruker]

Vi øvde, sakte sakte, over lang tid, på å legge ungen i egen seng først, så eget rom. Har aldri latt han ligge og gråte alene. Men, selvsagt var det noen protester. Sluttresultatet var at han nå sovner etter 5-10 minutters leggerutine og sover hele natta, på eget rom. 

Du kan kalle det uetisk søvntrening, men det er ingen tvil om at ungen og vi har det bedre med en sånn her ordning. Og det er heller ingen tvil om at han er så trygg som man kan være. 

Anonymkode: 47885...eb4

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min er 6 og ingen tegn at hun vil sove i egen seng (hun har seng på sitt eget rom). Jeg har prøvd det meste men selv hvis hun sover inn går det maks en time før hun skifter. Jeg har gitt opp og tenker at hun blir lei senest i puberteten.

Anonymkode: f5c8e...ee5

Dette mener jeg er å gjøre et barn en bjørnetjeneste. Hvorfor skal det være hennes eget ansvar å slutte med det eneste hun har kjent hele livet, som nærmest er en avhengighet for henne? Man kan ikke forvente at de "viser tegn på å ville sove i egen seng", hvis det at de er store nok ikke er et godt nok tegn. Foreldrene må nesten introdusere dette for dem.

Anonymkode: 7483d...684

[Gjest WhisperingWind]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi øvde, sakte sakte, over lang tid, på å legge ungen i egen seng først, så eget rom. Har aldri latt han ligge og gråte alene. Men, selvsagt var det noen protester. Sluttresultatet var at han nå sovner etter 5-10 minutters leggerutine og sover hele natta, på eget rom. 

Du kan kalle det uetisk søvntrening, men det er ingen tvil om at ungen og vi har det bedre med en sånn her ordning. Og det er heller ingen tvil om at han er så trygg som man kan være. 

Anonymkode: 47885...eb4

Synes «uetisk» er et merkelig begrep her egentlig i HL. Man må tåle at et barn gråter og protesterer. Det er et stort gap mellom det og la et barn ligge alene og gråte av frykt.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, WhisperingWind said:

Synes «uetisk» er et merkelig begrep her egentlig i HL. Man må tåle at et barn gråter og protesterer. Det er et stort gap mellom det og la et barn ligge alene og gråte av frykt.

Ja, enig. Det er misforstått å tro at barn tar skade av søvntrening. Ikke all søvntrening er å kaste ungen inn på eget rom og lukke igjen til dagen etter. Finnes mange måter å gjøre det på.

Anonymkode: 47885...eb4

[AnonymBruker]

Samsover fortsatt med jenta vår som er 6. Hun har eget rom og seng men sover i sin egen seng max 3 timer før hun kommer til oss. 

Anonymkode: 2fb2c...856

[AnonymBruker]

Takk for denne tråden som har vist meg hvordan fremtiden kan bli hvis jeg ikke tar grep. Situasjonen nå er jeg ammer mitt 7 måneder gamle barn i søvn flere ganger hver natt. Vi kommer til å begynne søvntrening med sikte på eget rom straks! 

Anonymkode: 63784...4fb

[AnonymBruker]

Dere som samsover med store barn (altså over 2 år). Har dere sex i senga ved siden av barnet ? 

Anonymkode: 93a8e...09b

[AnonymBruker]

Min sønn fikk sitt eget rom for 3 år siden! Nå er han 6 år, og vi sover sammen fortsatt, utrolig godt, for oss begge to!

Kommer til å fortsette med det, til han selv vil sove alene..

Anonymkode: 96d28...637

[AnonymBruker]

For oss skjedde det en endring like før han fylte tre. Han fikk ny, stor egen seng på eget rom og ble samtidig storebror.

Vi leser litt på senga, og sier god natt. Gutten og vi sier så at han skal prøve å sove selv først, og at han kan rope om han ikke får sove.  Han sover selv. En eller to ganger i måneden må vi ligge inntil ham, og da sovner han i løpet av 5-10 minutter. Han sover stort sett natta gjennom.

Jeg er opptatt av at han  skal føle seg avvist, spesielt etter at vi fikk en ny baby 

Anonymkode: be3e2...1ec