Samboeravtale - nødvendig?

[AnonymBruker]

Jeg bor med min samboer.

Vi bor i en leilighet som jeg eier. Jeg står som 100% eier, og han betaler meg en symbolsk sum i måneden. Vi har ingen barn.

Vi har 100% separat økonomi, foruten et matkort hvor vi setter inn 2500 kroner hver, hver måned.

Jeg skal nå arve en sum av mine foreldre.

Min far insisterer på at jeg må skrive samboerkontrakt i forkant. Han sier han har pratet med en jurist, og at samboer kan ha rett på mine penger/arv ved brudd. Det er ikke ukjent at min far sier "jeg har pratet med ....." for å "få viljen" sin.

Vi er ikke gift, 100% økonomisk "adskilt", og eier ingenting felles (Annet enn løsøre, til småsummer. Jeg hadde gitt fra meg dette hvis han ville ha det ved et eventuelt brudd).

Jeg mener at samboer vil på ingen måte ha "rett" til mine penger ved et eventuelt brudd, og at det vil være unødvendig å skrive samboeravtale. Det vil heller være aktuelt når vi faktisk har noe felles.

Innspill?

 

Anonymkode: 915b0...d4a

[AnonymBruker]

Din arv er kun din. Selv når man er gift er arv personlig og ikke en del av felles.

 

det er vel heller du da som må forvalte arven slik at den ikke blir en del av fellestittelen. 

Men en samboeravtale er alltid smart, uansett. 

Anonymkode: 14f53...8d2

[Minlillesky]

Jeg er enig med faren din. Vær på den sikre siden og skriv samboerkontrakt. 

[AnonymBruker]

Mitt "poeng" er vel egentlig at det ikke vil stå noe som helst på denne samboerkontrakten. Den vil være helt blank. 

Er det da noe poeng?

TS

Anonymkode: 915b0...d4a

[AnonymBruker]

Helt uavhengig av arven så er samboeravtale nødvendig, ja. Få det på plass fortest mulig.

Anonymkode: ffdcc...98b

[Gjest Juks]

Du bør absolutt skrive en samboeravtale. Det burde egentlig alle gjøre, slik at det ikke er tvil hvis man en dag skiller lag. Når man skiller lag er ting følelsesmessig krevende, og da er det greit å være enige på forhånd. 

Pengene du mottar kommer jo du til å bruke til ting til dere. Noe ihvertfall. Det bør da ikke være den minste tvil om at det som blir kjøpt inn med disse pengene er ditt - ene og alene. 

En samboerkontrakt er til ditt beste. Til din fordel. Finner ikke én ulempe ved å skrive en.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Juks skrev:

Du bør absolutt skrive en samboeravtale. Det burde egentlig alle gjøre, slik at det ikke er tvil hvis man en dag skiller lag. Når man skiller lag er ting følelsesmessig krevende, og da er det greit å være enige på forhånd. 

Pengene du mottar kommer jo du til å bruke til ting til dere. Noe ihvertfall. Det bør da ikke være den minste tvil om at det som blir kjøpt inn med disse pengene er ditt - ene og alene. 

En samboerkontrakt er til ditt beste. Til din fordel. Finner ikke én ulempe ved å skrive en.

1. Men hva når det ikke forelegger noen form for tvil? Jeg eier denne boligen, 100%. Den står bare i mitt navn. Alt innbo er også mitt, og det foreligger kvitteringer og bankutskrifter på det. Jeg tror det nærmeste vi kommer "felles" er en høytaler i stua, til snaue tusenlappen. 

2. Pengene kommer til å betale ned resten av mitt boliglån, slik at jeg blir gjeldsfri. Det resterende beløpet vil bli investert i fond, på min AKS-konto.

Anonymkode: 915b0...d4a

[Gjest Juks]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

1. Men hva når det ikke forelegger noen form for tvil? Jeg eier denne boligen, 100%. Den står bare i mitt navn. Alt innbo er også mitt, og det foreligger kvitteringer og bankutskrifter på det. Jeg tror det nærmeste vi kommer "felles" er en høytaler i stua, til snaue tusenlappen. 

2. Pengene kommer til å betale ned resten av mitt boliglån, slik at jeg blir gjeldsfri. Det resterende beløpet vil bli investert i fond, på min AKS-konto.

Anonymkode: 915b0...d4a

Boligen er din. Ja. Du hevder innboet er ditt, men når det kommer til stykket så kanskje du ikke kan bevise det tilstrekkelig nok? Det å ha en samboerkontrakt som erkjenner og bekrefter at dette er ditt er jo til ditt beste. All tvil vil da være borte. 

Ettersom du blir gjeldsfri, bør du få inn i samboerkontrakten at typen din fortsetter å betale "husleie" til deg. Han låner jo en verdi av deg. Det er også greit å få ned skriftlig. At du har innfridd gjelden gjør jo ikke slik at han ikke er betalingspliktig. 

Men når du nå blir gjeldsfri pga arven og mottar innbetalinger fra typen din, kommer din økonomi til å bli adskillig mye bedre. Hva da av innkjøp i framtiden? Selv om det ikke er "arven" som betaler dette, så er det jo det, ettersom arven har gitt deg større handlingsfrihet. Det går ut fra din økonomi, selv om det er til dere. Dette bør du også få ned i en samboerkontrakt, slik at dine fremtidige investeringer til dere blir betegnet som ditt. 

Hva er problemet ditt med å skrive en samboerkontrakt? Er jo 100% til din fordel, og sikrer dine penger og verdier helt og fullstendig. Både nå i og i framtiden. Kvier du deg til det, eller hva er problemet? 

[Gjest Dævendøtte]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Men hva når det ikke forelegger noen form for tvil? Jeg eier denne boligen, 100%. Den står bare i mitt navn. Alt innbo er også mitt, og det foreligger kvitteringer og bankutskrifter på det. Jeg tror det nærmeste vi kommer "felles" er en høytaler i stua, til snaue tusenlappen. 

2. Pengene kommer til å betale ned resten av mitt boliglån, slik at jeg blir gjeldsfri. Det resterende beløpet vil bli investert i fond, på min AKS-konto.

Anonymkode: 915b0...d4a

Dette går fint. Regner med at samboeren din ikke er et utspekulert rasshøl som låner penger og misbruker bankkodene dine? Visse ting kan man ikke gardere seg mot.

Så ta i mot arven du, lag en avtale på at det er særeie, sånn for faren din sin skyld. Ellers er nok både du, tingene dine og arven din så trygg som det får blitt. I din situasjon er det lite vits i å skrive samboeravtale. 

[AnonymBruker]

Enig med Ts. Dere trenger ingen samboerkontrakt sålenge dere ikke har noen felles eiendeler.

Anonymkode: bbe19...a11

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Dævendøtte skrev:

Dette går fint. Regner med at samboeren din ikke er et utspekulert rasshøl som låner penger og misbruker bankkodene dine? Visse ting kan man ikke gardere seg mot.

Så ta i mot arven du, lag en avtale på at det er særeie, sånn for faren din sin skyld. Ellers er nok både du, tingene dine og arven din så trygg som det får blitt. I din situasjon er det lite vits i å skrive samboeravtale. 

Poenget er at jeg ønsker ikke å informere om at jeg mottar denne arven per dags dato. Det blir derfor påfallende at jeg plutselig ønsker samboerkontrakt - når den bare er i mitt favør, og vi ikke har noe som helst å skrive på den, annet enn "Lise eier alt innbo, foruten datamaskinen til Pål, og kontorstolen".

Det jeg lurer på er om samboer i praksis kan kreve noe av mitt ved samlivsbrudd.

Hvis han hadde laget et helvete for å ta med seg innboet (sofa, spisebord etc) kunne han like godt fått det. Det er ikke dét jeg i hovedsak bryr meg om.

 

Anonymkode: 915b0...d4a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med Ts. Dere trenger ingen samboerkontrakt sålenge dere ikke har noen felles eiendeler.

Anonymkode: bbe19...a11

Jeg mener også dette. 

Jeg leser mange svar ala "kjekt å ha" "kan gjøre det for sikkerhetsskyld" - men jeg lurer jo på rent konkret om han kan kreve noe juridisk hvis alt går skeis, når vi har 100% separat økonomi, på alle måter. 

Anonymkode: 915b0...d4a

[AnonymBruker]

Jeg mener han ikke kan kreve noe som helst, og en samboerkontrakt ikke vil ha noe å si. Han kan på ingen måte kreve deg for halvparten av summen på kontoen din hverken når dere er samboere eller om det hadde blitt slutt. Det gir jo ingen mening! 

Anonymkode: 272c2...6af

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Juks skrev:

Boligen er din. Ja. Du hevder innboet er ditt, men når det kommer til stykket så kanskje du ikke kan bevise det tilstrekkelig nok? Det å ha en samboerkontrakt som erkjenner og bekrefter at dette er ditt er jo til ditt beste. All tvil vil da være borte. 

Ettersom du blir gjeldsfri, bør du få inn i samboerkontrakten at typen din fortsetter å betale "husleie" til deg. Han låner jo en verdi av deg. Det er også greit å få ned skriftlig. At du har innfridd gjelden gjør jo ikke slik at han ikke er betalingspliktig. 

Men når du nå blir gjeldsfri pga arven og mottar innbetalinger fra typen din, kommer din økonomi til å bli adskillig mye bedre. Hva da av innkjøp i framtiden? Selv om det ikke er "arven" som betaler dette, så er det jo det, ettersom arven har gitt deg større handlingsfrihet. Det går ut fra din økonomi, selv om det er til dere. Dette bør du også få ned i en samboerkontrakt, slik at dine fremtidige investeringer til dere blir betegnet som ditt. 

Hva er problemet ditt med å skrive en samboerkontrakt? Er jo 100% til din fordel, og sikrer dine penger og verdier helt og fullstendig. Både nå i og i framtiden. Kvier du deg til det, eller hva er problemet? 

1.  Okei, la oss si han hadde slått seg vrang og ville ta innboet: da hadde han fått det. Jeg hadde ikke brydd meg om hverken sofaen, sengen eller kjøleskapet hvis det var på den måten. Uansett foreligger det kvitteringer fra før jeg ble kjent med min samboer, betalt fra min konto. Så jeg vil si at dette uansett er et ikke-problem.

2. Han betaler 50% av fellesutgifter, forsikring og strøm. Disse utgiftene vedvarer uansett om jeg har gjeld eller ikke. 

3. Om jeg velger å bruke større andel av min månedlige lønn på fellesen, så er det min sak, men det blir nok ikke tilfelle. Vi kommer til å få "like bra" økonomi - vi betaler 50% av fellesutgifter, strøm og forsikring. Så det er vel han som har hatt "god" økonomi, og jeg som får god økonomi.

4. Problemet mitt med å skrive samboerkontrakt er at jeg ikke ser poenget med det når det uansett ikke er spesielt av verdi som vil stå på den, jeg per øyeblikket ikke ønsker at han skal vite at jeg mottar mer arv, og at jeg syntes det blir ubekvemt å skulle "gni i ansiktet på ham" at jeg eier alt "vi" har, og han ingenting - når det ikke har noen funksjon likevel.

Anonymkode: 915b0...d4a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er at jeg ønsker ikke å informere om at jeg mottar denne arven per dags dato. Det blir derfor påfallende at jeg plutselig ønsker samboerkontrakt - når den bare er i mitt favør, og vi ikke har noe som helst å skrive på den, annet enn "Lise eier alt innbo, foruten datamaskinen til Pål, og kontorstolen".

Det jeg lurer på er om samboer i praksis kan kreve noe av mitt ved samlivsbrudd.

Hvis han hadde laget et helvete for å ta med seg innboet (sofa, spisebord etc) kunne han like godt fått det. Det er ikke dét jeg i hovedsak bryr meg om.

 

Anonymkode: 915b0...d4a

Kan jeg spørre hvorfor du ikke ønsker å informere om arven ?

Anonymkode: 4108e...b3c

[Gjest Juks]

Okei, da forstår jeg at innboet er ikke viktig for deg. Det setter jo alt i en annen sak. Men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor, fordi det er mye kapital i innboet. 

Jeg forstår at han ikke betaler "husleie", eller sin del av renteutgiftene. Da mener jeg at han har sluppet vanvittig billig unna, ettersom han egentlig har bodd gratis. Du har jo på det viset "gitt" han gratis bosted. Ingen andre i Norge bor gratis. Selv om huset er nedbetalt, så er det jo rett og rimelig å kreve boutgifter fra samboer. Det koster å renovere, det koster å ha lån. Men det er jo ikke et problem hos dere, og da utgår jo dette også på en samboerkontrakt. 

Når du ikke bryr deg om innboet, og heller ikke bryr deg om at du lar han bo gratis hos deg der du tar alt av bo-utgifter, så skjønner jeg godt at du ikke ser poenget eller har noe å skrive i en samboerkontrakt. Hadde du vært mer rettferdig med deg selv, og latt han bidra slik han egentlig bør, så hadde du hatt flust av innhold i samboerkontrakten. Blant annet hvor mye han må betale for å bo hos deg. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hvorfor du ikke ønsker å informere om arven ?

Anonymkode: 4108e...b3c

Han har et høyt forbruk, og prøver å få meg til å "bli med" på hans forbruksmønster. Jeg ønsker å bruke den frigjorte delen av lønningen min hver måned på investering. 

Jeg sitter veldig godt i det, og han gjør ikke det. Både pga økonomiske vaner, og pga arv. Føler det blir å gni det i fjeset på ham med en samboeravtale som uansett ikke har noen funksjonell verdi ift dette med min arv. 

I tillegg føler jeg også at min økonomi er privat. Vi har adskilt økonomi, han deler ikke hva han bruker sine penger på, og han er restriktiv med å fortelle hvor mye han får i lønn/hva han har av oppsparte midler. Ser derfor ikke hvorfor jeg skal måtte dele dette.

Anonymkode: 915b0...d4a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Juks skrev:

Okei, da forstår jeg at innboet er ikke viktig for deg. Det setter jo alt i en annen sak. Men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor, fordi det er mye kapital i innboet. 

Jeg forstår at han ikke betaler "husleie", eller sin del av renteutgiftene. Da mener jeg at han har sluppet vanvittig billig unna, ettersom han egentlig har bodd gratis. Du har jo på det viset "gitt" han gratis bosted. Ingen andre i Norge bor gratis. Selv om huset er nedbetalt, så er det jo rett og rimelig å kreve boutgifter fra samboer. Det koster å renovere, det koster å ha lån. Men det er jo ikke et problem hos dere, og da utgår jo dette også på en samboerkontrakt. 

Når du ikke bryr deg om innboet, og heller ikke bryr deg om at du lar han bo gratis hos deg der du tar alt av bo-utgifter, så skjønner jeg godt at du ikke ser poenget eller har noe å skrive i en samboerkontrakt. Hadde du vært mer rettferdig med deg selv, og latt han bidra slik han egentlig bør, så hadde du hatt flust av innhold i samboerkontrakten. Blant annet hvor mye han må betale for å bo hos deg. 

Jeg har gitt ham "gratis bosted" ettersom jeg ønsker at han skal spare opp sin egen egenkapital slik at vi etter hvert kan kjøpe sammen. Vi er relativt unge, og han eide ikke nåla i veggen da vi ble sammen. Jeg har latt han "bo gratis" fordi jeg (og han) ønsker at vi skal kunne kjøpe noe sammen, og jeg ønsker at han skal kunne spare fortere.

Det koster meg lite å betale ned på nåværende boliglån, og sånn sett har jeg kanskje vært litt "dumsnill". Men det gjør meg ingenting for øyeblikket. Det var aldri ment til å være en langvarig løsning. I praksis sparer jo jeg en hel del tusen per år, selv om jeg selvfølgelig kunne tjent litt også. 

 

Anonymkode: 915b0...d4a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Juks skrev:

Okei, da forstår jeg at innboet er ikke viktig for deg. Det setter jo alt i en annen sak. Men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor, fordi det er mye kapital i innboet. 

Jeg forstår at han ikke betaler "husleie", eller sin del av renteutgiftene. Da mener jeg at han har sluppet vanvittig billig unna, ettersom han egentlig har bodd gratis. Du har jo på det viset "gitt" han gratis bosted. Ingen andre i Norge bor gratis. Selv om huset er nedbetalt, så er det jo rett og rimelig å kreve boutgifter fra samboer. Det koster å renovere, det koster å ha lån. Men det er jo ikke et problem hos dere, og da utgår jo dette også på en samboerkontrakt. 

Når du ikke bryr deg om innboet, og heller ikke bryr deg om at du lar han bo gratis hos deg der du tar alt av bo-utgifter, så skjønner jeg godt at du ikke ser poenget eller har noe å skrive i en samboerkontrakt. Hadde du vært mer rettferdig med deg selv, og latt han bidra slik han egentlig bør, så hadde du hatt flust av innhold i samboerkontrakten. Blant annet hvor mye han må betale for å bo hos deg. 

Boliglånet mitt har vært et rentefritt privatlån, derfor ingen rentekostnader. 

Anonymkode: 915b0...d4a

[Gjest Juks]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har gitt ham "gratis bosted" ettersom jeg ønsker at han skal spare opp sin egen egenkapital slik at vi etter hvert kan kjøpe sammen. Vi er relativt unge, og han eide ikke nåla i veggen da vi ble sammen. Jeg har latt han "bo gratis" fordi jeg (og han) ønsker at vi skal kunne kjøpe noe sammen, og jeg ønsker at han skal kunne spare fortere.

Det koster meg lite å betale ned på nåværende boliglån, og sånn sett har jeg kanskje vært litt "dumsnill". Men det gjør meg ingenting for øyeblikket. Det var aldri ment til å være en langvarig løsning. I praksis sparer jo jeg en hel del tusen per år, selv om jeg selvfølgelig kunne tjent litt også. 

 

Anonymkode: 915b0...d4a

Det er selvfølgelig din sak at du ønsker å gi av din økonomi til han, slik at han skal opparbeide seg kapital til å eie mer den dagen dere kjøper noe felles. Eller ser du ikke problemet med dette? Jeg ser iallefall det, fra ditt perspektiv.  

Du har jo egentlig bestemt deg om denne samboeravtalen, og jeg svarte deg på det. Jeg mener fortsatt at JA det burde du ha. Spesielt når det blir så mye penger involvert. Men det er meg det. Og at din far "krever" det med tanke på arv, så er det jo egentlig en no-brainer om å gjøre det. Men det blir opp til deg.