Sliter plutselig veldig med motivasjon

[AnonymBruker]

Jeg er student på 3. året og har jobbet veldig iherdig og disiplinert frem til starten av dette semesteret. Karakterene har vært aldeles strålende, kun A'er og B'er, og jeg burde dermed ha all grunn til å se fremover med positivitet. Fagene har vært interessante, selv om studiet er et av de tyngste som finnes med tanke på lesemengde, og jeg forstår ikke helt hvorfor jeg egentlig har det som jeg har det nå ...

Jeg er ikke sliten fysisk og noe spesielt utslitt mentalt heller, men likevel kan jeg oppleve at det å sette seg og lese plutselig er blitt "et ork", at jeg føler jeg heller ville gjort noe annet (aner ikke hva). Det finnes en viss liten glede der fortsatt, men det er ikke til å sammenligne med før. Plutselig kan jeg kjenne tårene presser på når jeg sitter med skolearbeidet, og det å ta seg pauser (til og med flere dager fri) hjelper visst ikke. Studiet har bydd på mye press (kanskje helst pålagt av meg selv) og det har vært tunge stunder før. Jeg tenker at kanskje "ressurslageret" er brukt opp og at jeg har blitt lei på et eller annet vis. Men synes det er så trist, for følte dette skulle være min fremtid og lidenskap for alltid.

Hvordan kan man finne ut hva som egentlig er galt? Noen som har råd?

Anonymkode: 28a85...6c4

[AnonymBruker]

Hva studerer du? Medisin eller siving NTNU?

Anonymkode: 541db...5a0

[AnonymBruker]

Les og ha arbeidsgruppe sammen med de fra studiet ditt, og hold ut!😁👍 

Anonymkode: 27628...3e0

[AnonymBruker]

Jobber du for å få A eller fordi du har glede av faget og liker å lære?

Anonymkode: 75e1d...de9

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er student på 3. året og har jobbet veldig iherdig og disiplinert frem til starten av dette semesteret. Karakterene har vært aldeles strålende, kun A'er og B'er, og jeg burde dermed ha all grunn til å se fremover med positivitet. Fagene har vært interessante, selv om studiet er et av de tyngste som finnes med tanke på lesemengde, og jeg forstår ikke helt hvorfor jeg egentlig har det som jeg har det nå ...

Jeg er ikke sliten fysisk og noe spesielt utslitt mentalt heller, men likevel kan jeg oppleve at det å sette seg og lese plutselig er blitt "et ork", at jeg føler jeg heller ville gjort noe annet (aner ikke hva). Det finnes en viss liten glede der fortsatt, men det er ikke til å sammenligne med før. Plutselig kan jeg kjenne tårene presser på når jeg sitter med skolearbeidet, og det å ta seg pauser (til og med flere dager fri) hjelper visst ikke. Studiet har bydd på mye press (kanskje helst pålagt av meg selv) og det har vært tunge stunder før. Jeg tenker at kanskje "ressurslageret" er brukt opp og at jeg har blitt lei på et eller annet vis. Men synes det er så trist, for følte dette skulle være min fremtid og lidenskap for alltid.

Hvordan kan man finne ut hva som egentlig er galt? Noen som har råd?

Anonymkode: 28a85...6c4

Ser ingenting galt med deg, jeg hadde det på eksakt samme måte. Var kjempe lei i 3dje året. Tolket det ikke som at lidenskapen var borte, bare at jeg hadde jobba hardt de to forrige årene. Bare bit tenna sammen og hold ut, og HVIL MASSE når du har juleferie

Anonymkode: aa7e5...1d2

[AnonymBruker]

Du har nok kjørt deg i grøfta ved å etterstrebe toppkarakterer over lang tid. Senk krava, du må ikke ha a eller b, og stå er faktisk bra nok. Hva gjør du på fritiden? Noen hobbier du prioriterer eller trening? 

Anonymkode: 5bf0e...776