Ensom i helgene

[AnonymBruker]

Jeg har aldri giddet å sette meg ned og skrive dette her fordi jeg er en sterk person... men shit au, here it goes: 

Jeg føler meg veldig ensom i helgene. Jeg har stort sett alltid hjemme med familien i helgene. Det dumme er at jenter/folk som har sett og vet at jeg ikke drikker alkohol, inviterer meg derfor ikke på utesteder eller ut generelt på kveldene da det enten kan starte ganske seint eller alkohol er involvert. Det er det jeg er ganske sikker på er årsaken. 

For det andre har mine to nærmeste venninner fått seg barn. Og når barn kommer, da mister mødrene sine fritid for å si det sånn. Den ene har aldri hatt tid til å møtes uansett fordi hun er altfor familiekjær hver eneste helg når hun ikke "bor" på arbeidsplassen og jobber alle vakter.. 

Men den andre nære venninnen, hun er flink til å planlegge, men blir tøffere nå som hun har fått en vanskeligere jobb med natt/dag vakt , barn, flytteprosjekt ect.... 

Jeg har blitt kjent med mange mennesker ila livet, er 27 år og singel, og så langt nå sitter jeg igjen bare med disse to. De andre (venner,bekjente,kolleger) blir bare snapchat venner og virtuelle sosiale medier venner som jeg ikke møter lenger fordi de har fått seg samboer/aldri har møtt. 

Så jeg er litt lei meg og frustrert egentlig. Fordi jeg har jo studert bachelor, har hatt gode jobber, er veldig oppegående og utadvendt. Er veldig karismatisk, har varm personlighet, og veldig energisk, morsom og positiv. Derfor fortjener jeg å ha en god kjæreste. Og derfor fortjener jeg å ha flere, gode venninner rundt meg. Det er så trist og synd at de to eneste tingene i livet man vil ha aller mest og så sårt, at man er så uheldig og aldri får det...

Er så synd at en som meg ikke har en solid og god venninnegjeng som alltid er der for hverandre, støtter hverandre, har lunsjer sammen 1-2 ganger i uka, shopper sammen, drar på kino sammen. Går jeg ut med noen venninne, så får jeg alltid det til med bare én venninne. og da er vi kun to stk. Ikke at det har noe å si, men hver gang er det sånn. 

Sist gang vi var 3 stk ute på middag var for 6 år siden. Og de to viste seg å være falske venner som bar på mye hat og sjalusi. Så de kuttet jeg ut med en gang. 

Hvordan kan man når man er så sent ute i 20 årene skaffe seg nye og gode venninner som virkelig er verdt å samle på? 

Er det noen her som kjenner seg igjen? Som evt. kunne tenkt seg å danne/utvikle vennekretsen sin? 

Hilsen meg 

Anonymkode: 4e066...28b

[Gjest ana0603]

Jeg har hørt det sagt så mange ganger at de beste vennene er de fra treninga, enten det er snakk om fotball, svømming, karate eller ballett. 

Har du vurdert dette? 

Endret 21. oktober 2019 av ana0603

[AnonymBruker]

Nok av kvinner som har det som deg, kvinnen er så god på å sammenligne seg selv med andre rundt seg. Du må slutte med det.

Det er vanlig å skli fra hverandre når man bli eldre, samtidig får man barn og mann. Da blir det ofte lite tid til tidligere "venner", man finner seg nye også. Det er ikke så lett å få seg venner i norge generelt, et inneslutta folkeslag som er veldig lite imøtekommende. Pass på å pleie forholdet til din familie, den er nok det viktigste.

Du skryter deg veldig opp med mange merkelapper 🙂 

Det fleste venninnegjenger er falske, vi kvinner er mestere i fasader. Sier aldri hva vi mener, må bli godtatt av gjengen. Så du må nok snu om tankegangen at du må ha en gjeng å høre til.

Anonymkode: 5e9fe...b28

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så jeg er litt lei meg og frustrert egentlig. Fordi jeg har jo studert bachelor, har hatt gode jobber, er veldig oppegående og utadvendt. Er veldig karismatisk, har varm personlighet, og veldig energisk, morsom og positiv. Derfor fortjener jeg å ha en god kjæreste. Og derfor fortjener jeg å ha flere, gode venninner rundt meg. Det er så trist og synd at de to eneste tingene i livet man vil ha aller mest og så sårt, at man er så uheldig og aldri får det...

 

Anonymkode: 4e066...28b

Alt du nevner av egenskaper er ikke viktig for å ha det bra i livet, du stiller opp en fasade.

Vennegjengen du beskriver er noe du ser på tv, som i "friends" for eks.

Anonymkode: 5e9fe...b28

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan man når man er så sent ute i 20 årene skaffe seg nye og gode venninner som virkelig er verdt å samle på? 

Hilsen meg 

Anonymkode: 4e066...28b

1. Oppsøk steder: Kurs, frivillig arbeid, hobby.

2. Forum: F.eks sidetmedord.no

3. Apper: F.eks Badoo

4. Vennegrupper på Facebook

Jeg vil også skrive under på innlegget til AB over. De aller fleste vennegjenger er falske og overfladiske. Det å være i en gjeng er ikke noe å trakte etter. Lær deg å trives i ditt eget selskap, skaff deg en eller flere hobbyer som du kan bruke tid på. Dra alene på kino, turer, kurs, debatter osv.

Anonymkode: b9f21...092

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil også skrive under på innlegget til AB over. De aller fleste vennegjenger er falske og overfladiske. Det å være i en gjeng er ikke noe å trakte etter. Lær deg å trives i ditt eget selskap, skaff deg en eller flere hobbyer som du kan bruke tid på. Dra alene på kino, turer, kurs, debatter osv.

Anonymkode: b9f21...092

Viktigst å trives i eget selskap, men fint å kunne møte andre på ting også. Men ekte vennegjenger det finnes det lite av.

Få kontakt med deg selv, du skal bli kjent med ditt indre. Ikke bli et fasademenneske som de fleste er, tror de har lykke i live pga utdannelse og jobb. Så har du klart å kjøpe en bolig og bil. Men enda er de like ensomme og ulykkelige. Fordi man har fokusert på fasaden sin. For noen år siden trodde jeg også på fasaden, helt til jeg møtte en klokt menneske som opplyste meg om livet. Du skal ikke trenge yttre "ting" for å ha det bra med det selv, det må komme innenfra.

Mennesker man klikker med mentalt er det veldig langt mellom, derfor svært få klarer å få forhold til å vare. Fordi de passer jo sjelden sammen, uansett hvor mye de prøver å tilpasse seg hverandre.

Når det kommer til å bli venner med noen så er det jo likt der også, man kan ikke sette sammen mennesker å si de skal bli venner. Der passer vi like dårlig sammen som i forhold.

Så gode tips er å oppsøke en interesse du har, der du kan møte likesinnede. Som du kan bli litt kjent med, men ikke forvent en romantisert vennegjeng som mange jenter drømmer om. Ta ting som de kommer, sett pris på om noen få vil være med på ting av og til. 

Anonymkode: 5e9fe...b28

[Em11mily]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri giddet å sette meg ned og skrive dette her fordi jeg er en sterk person... men shit au, here it goes: 

Jeg føler meg veldig ensom i helgene. Jeg har stort sett alltid hjemme med familien i helgene. Det dumme er at jenter/folk som har sett og vet at jeg ikke drikker alkohol, inviterer meg derfor ikke på utesteder eller ut generelt på kveldene da det enten kan starte ganske seint eller alkohol er involvert. Det er det jeg er ganske sikker på er årsaken. 

For det andre har mine to nærmeste venninner fått seg barn. Og når barn kommer, da mister mødrene sine fritid for å si det sånn. Den ene har aldri hatt tid til å møtes uansett fordi hun er altfor familiekjær hver eneste helg når hun ikke "bor" på arbeidsplassen og jobber alle vakter.. 

Men den andre nære venninnen, hun er flink til å planlegge, men blir tøffere nå som hun har fått en vanskeligere jobb med natt/dag vakt , barn, flytteprosjekt ect.... 

Jeg har blitt kjent med mange mennesker ila livet, er 27 år og singel, og så langt nå sitter jeg igjen bare med disse to. De andre (venner,bekjente,kolleger) blir bare snapchat venner og virtuelle sosiale medier venner som jeg ikke møter lenger fordi de har fått seg samboer/aldri har møtt. 

Så jeg er litt lei meg og frustrert egentlig. Fordi jeg har jo studert bachelor, har hatt gode jobber, er veldig oppegående og utadvendt. Er veldig karismatisk, har varm personlighet, og veldig energisk, morsom og positiv. Derfor fortjener jeg å ha en god kjæreste. Og derfor fortjener jeg å ha flere, gode venninner rundt meg. Det er så trist og synd at de to eneste tingene i livet man vil ha aller mest og så sårt, at man er så uheldig og aldri får det...

Er så synd at en som meg ikke har en solid og god venninnegjeng som alltid er der for hverandre, støtter hverandre, har lunsjer sammen 1-2 ganger i uka, shopper sammen, drar på kino sammen. Går jeg ut med noen venninne, så får jeg alltid det til med bare én venninne. og da er vi kun to stk. Ikke at det har noe å si, men hver gang er det sånn. 

Sist gang vi var 3 stk ute på middag var for 6 år siden. Og de to viste seg å være falske venner som bar på mye hat og sjalusi. Så de kuttet jeg ut med en gang. 

Hvordan kan man når man er så sent ute i 20 årene skaffe seg nye og gode venninner som virkelig er verdt å samle på? 

Er det noen her som kjenner seg igjen? Som evt. kunne tenkt seg å danne/utvikle vennekretsen sin? 

Hilsen meg 

Anonymkode: 4e066...28b

Er absolutt ikke uvanlig å tro at livet skal bestå av gode venninner som stiller opp men i virkeligheten er det bare noe man ser på tv og hører om i ytterst få tilfeller. Slike du beskriver deg og ditt liv er dessverre helt vanlig for veldig mange, inklusive meg. Gode ekte venner er vel noe man ønsker seg HELE livet men sjelden får 🙂 Så vi får vel bare fortsette å være ekte og ut advent og se hva livet bringer eller tørre å satse på å være den 1 som tar kontakt i ett muligens nytt vennskap 😉 

[Svima32]

På 21.10.2019 den 20.06, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri giddet å sette meg ned og skrive dette her fordi jeg er en sterk person... men shit au, here it goes: 

Jeg føler meg veldig ensom i helgene. Jeg har stort sett alltid hjemme med familien i helgene. Det dumme er at jenter/folk som har sett og vet at jeg ikke drikker alkohol, inviterer meg derfor ikke på utesteder eller ut generelt på kveldene da det enten kan starte ganske seint eller alkohol er involvert. Det er det jeg er ganske sikker på er årsaken. 

For det andre har mine to nærmeste venninner fått seg barn. Og når barn kommer, da mister mødrene sine fritid for å si det sånn. Den ene har aldri hatt tid til å møtes uansett fordi hun er altfor familiekjær hver eneste helg når hun ikke "bor" på arbeidsplassen og jobber alle vakter.. 

Men den andre nære venninnen, hun er flink til å planlegge, men blir tøffere nå som hun har fått en vanskeligere jobb med natt/dag vakt , barn, flytteprosjekt ect.... 

Jeg har blitt kjent med mange mennesker ila livet, er 27 år og singel, og så langt nå sitter jeg igjen bare med disse to. De andre (venner,bekjente,kolleger) blir bare snapchat venner og virtuelle sosiale medier venner som jeg ikke møter lenger fordi de har fått seg samboer/aldri har møtt. 

Så jeg er litt lei meg og frustrert egentlig. Fordi jeg har jo studert bachelor, har hatt gode jobber, er veldig oppegående og utadvendt. Er veldig karismatisk, har varm personlighet, og veldig energisk, morsom og positiv. Derfor fortjener jeg å ha en god kjæreste. Og derfor fortjener jeg å ha flere, gode venninner rundt meg. Det er så trist og synd at de to eneste tingene i livet man vil ha aller mest og så sårt, at man er så uheldig og aldri får det...

Er så synd at en som meg ikke har en solid og god venninnegjeng som alltid er der for hverandre, støtter hverandre, har lunsjer sammen 1-2 ganger i uka, shopper sammen, drar på kino sammen. Går jeg ut med noen venninne, så får jeg alltid det til med bare én venninne. og da er vi kun to stk. Ikke at det har noe å si, men hver gang er det sånn. 

Sist gang vi var 3 stk ute på middag var for 6 år siden. Og de to viste seg å være falske venner som bar på mye hat og sjalusi. Så de kuttet jeg ut med en gang. 

Hvordan kan man når man er så sent ute i 20 årene skaffe seg nye og gode venninner som virkelig er verdt å samle på? 

Er det noen her som kjenner seg igjen? Som evt. kunne tenkt seg å danne/utvikle vennekretsen sin? 

Hilsen meg 

Anonymkode: 4e066...28b

Hvor bor du? Føler d samme selv... er mye alene

[Meicha]

Hvor er du fra? Leter etter nye venner jeg også.

Er kvinne på 28.

[AnonymBruker]

He he.., du har to venninner med barn - i hvilken grad stiller DU opp for DEM? Det går an å være sammen med venner likevel vet du. Du kan bli med på lekeplassen, tilby deg å passe, interessere deg for barna. 

Anonymkode: ad2fd...d28

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

He he.., du har to venninner med barn - i hvilken grad stiller DU opp for DEM? Det går an å være sammen med venner likevel vet du. Du kan bli med på lekeplassen, tilby deg å passe, interessere deg for barna. 

Anonymkode: ad2fd...d28

Greit nok det, men er man singel og barnløs vil man gjerne ha kontakt med folk i egen situasjon, og har kanskje behov for å gjøre ting tilegna voksne folk. 

Anonymkode: d3a91...fc1

[Summerbreeze]

Det viktigeste er ikke å ha mange venner, men noen få gode!