Hvordan håndtere "trassalderen"?

[AnonymBruker]

Hei

Vi har en svært viljesterk jente på 3,5 år som virkelig tester grenser for tiden. Vi strever litt med å møte dette på en god måte og trenger innspill

Jenta har tidligere hatt en periode hvor følelser tok helt over og hun "klikket" ved å slå, klype, bite osv når hun ble overveldet, men dette har heldigvis roet seg. Nå reagerer hun mer "kalkulert" - feks ser på oss og kaster ting bevisst i gulvet, nekter å legge seg, nekter å kle av/på seg osv. Dette har aldri vært noe problem tidligere. Hun har godt språk, moden på mange områder og er ei trygg jente.

Vi har hele tiden hatt klare rammer og grenser da dette er noe vi trives med og noe hun har hatt behov for, men bør vi velge bort noen kamper nå for å begrense alt det negative? Er det greit å til slutt holde henne fast for å kle på når samme beskjed er gitt flere ganger og advarsel er gitt? Bør vi slå hardt ned på kastingen, overse det, annet?

Tips mottas med stor takk  

Anonymkode: 76532...ab4

[AnonymBruker]

Trikset er å trasse trippelt tilbake, da får de smake sin egen hostesaft.

Anonymkode: de467...334

[Gjest Albbas]

Akseptere og anerkjenne følelser i det vide og det brede, samtidig som man er tydelig på hva som forventes. Kan være lettere sagt enn gjort altså, for det er jammen ikke alltid lett å anerkjenne at det er kjipt å ikke kunne bruke sandaler i 10 minus... "Ja, de skoene har du kjempelyst til å ha på! Jeg ser at du ble lei deg. Ute er det veldig kaldt, så føttene dine trenger varme sko". Eller "du hadde så lyst til X. Det er lov til å være sint, men ikke med beina, så hvis du fortsetter å sparke må jeg ta deg vekk fra situasjon Y." 

Du kan prøve å bruke humor og lek på noen kamper. Noen kamper kan selvfølgelig velges vekk også. Og noen ganger orker man ikke å være så korrekt og trår i salaten og er unødvendig streng...

Jeg tror Foreldrerådet har en podcast med Elisabeth Gerhardsen om trass, den er nyttig å høre på. En annen viktig ting kan være å ikke se på det som trass (det høres så negativt ut, og som noe barnet velger aktivt å gjøre), men som et enormt behov for selvstendighet og vanskelige følelser når forventingene kræsjer. De er jo ikke vrange for å være vrange, men fordi de har veldig umodne hjerner og da blir det kræsj! 

[Gjest WhisperingWind]

Ignorer uønsket atferd. Ikke se på henne, ikke responder når hun kaster ting/hyler. Vær derimot lynrask med ros og positiv forsterkning når hun ikke gjør det. Ikke gøy å trasse når ingen gidder å gi deg oppmerksomhet for det.

Nekter hun å legge seg så bærer dere henne inn i sengen. Lager hun drama så sier dere én gang at nå er det natt. Hyler hun så la henne hyle, men ikke snakk til henne eller gi henne øyekontakt(livsfarlig; da eskalerer de). 
 

Jeg satt meg gjerne med mobilen og bare ignorerte han. Han gadd ikke det i mange dagene før han kapitulerte.

Om hun nekter å kle seg så ta klærne i en pose og ta henne med ut og la henne kjenne på kulden. Spør henne; Vil du fryser eller ha klær på?

Dere må være konsekvent og vise henne at dere faktisk bestemmer. Ikke la dere manipulere for da vet hun at det hun gjør funker og hvorfor skal hun slutte å trasse da?

[AnonymBruker]

Hun er ikke 5 år en gang og du snakker som om hun skal være fattet og logisk, altså du overvurderer hennes egne evner. Det er ikke meningen at hun skal greie å oppføre seg perfekt nå. 

Anonymkode: d56b1...e55

[AnonymBruker]

16 timer siden, Albbas skrev:

Akseptere og anerkjenne følelser i det vide og det brede, samtidig som man er tydelig på hva som forventes. Kan være lettere sagt enn gjort altså, for det er jammen ikke alltid lett å anerkjenne at det er kjipt å ikke kunne bruke sandaler i 10 minus... "Ja, de skoene har du kjempelyst til å ha på! Jeg ser at du ble lei deg. Ute er det veldig kaldt, så føttene dine trenger varme sko". Eller "du hadde så lyst til X. Det er lov til å være sint, men ikke med beina, så hvis du fortsetter å sparke må jeg ta deg vekk fra situasjon Y." 

Du kan prøve å bruke humor og lek på noen kamper. Noen kamper kan selvfølgelig velges vekk også. Og noen ganger orker man ikke å være så korrekt og trår i salaten og er unødvendig streng...

Jeg tror Foreldrerådet har en podcast med Elisabeth Gerhardsen om trass, den er nyttig å høre på. En annen viktig ting kan være å ikke se på det som trass (det høres så negativt ut, og som noe barnet velger aktivt å gjøre), men som et enormt behov for selvstendighet og vanskelige følelser når forventingene kræsjer. De er jo ikke vrange for å være vrange, men fordi de har veldig umodne hjerner og da blir det kræsj! 

Den podcasten har jeg hørt mange ganger og jeg suger til meg alt de sier Vi er med på både fremgangsmåte og tankegang med å anerkjenne og samtidig være tydelige, men jeg kjenner at det er vanskelig med de helt konkrete grepene i hverdagen.

Er det for eksempel greit å holde fast et barn for å kle av/på eller lager vi bare mer motstand? Er det greit å løfte henne vekk fra bordet når hun kaster bollen med mat på gulvet og ønske henne velkommen tilbake når hun kan sitte fint? Skal jeg si at det ikke er greit når hun kjefter på oss foreldre og sier stygge ting? 

Eller skal vi roe litt ned og la noe av dette gå, akseptere at dette er en del av utviklingen som må blåse over?

Anonymkode: 76532...ab4

[Cookiemonster!]

7 timer siden, WhisperingWind skrev:

Ignorer uønsket atferd. Ikke se på henne, ikke responder når hun kaster ting/hyler. Vær derimot lynrask med ros og positiv forsterkning når hun ikke gjør det. Ikke gøy å trasse når ingen gidder å gi deg oppmerksomhet for det.

Nekter hun å legge seg så bærer dere henne inn i sengen. Lager hun drama så sier dere én gang at nå er det natt. Hyler hun så la henne hyle, men ikke snakk til henne eller gi henne øyekontakt(livsfarlig; da eskalerer de). 
 

Jeg satt meg gjerne med mobilen og bare ignorerte han. Han gadd ikke det i mange dagene før han kapitulerte.

Om hun nekter å kle seg så ta klærne i en pose og ta henne med ut og la henne kjenne på kulden. Spør henne; Vil du fryser eller ha klær på?

Dere må være konsekvent og vise henne at dere faktisk bestemmer. Ikke la dere manipulere for da vet hun at det hun gjør funker og hvorfor skal hun slutte å trasse da?

Vi bærer også vår 3-åring tilbake i sengen når hun nekter å legge seg.

Jeg bruker tid og anerkjenner første gang ved å si at jeg forstår at det er kjedelig å legge seg noen ganger, at hun har lyst til å leke mer (eller hva det nå er hun forteller), men at det nå er leggetid og at hun skal ligge i sengen. Jeg foreslår at jeg kan sitte litt sammen med henne før hun sovner og følger henne tilbake til sengen. Noen ganger fungerer det, andre ganger hopper hun ut og løper mot døra.

Dersom hun løper avgårde gir jeg én (kun én) beskjed om at hun enten må komme selv eller at jeg må bære henne tilbake. Kommer hun ikke da, så bærer jeg henne i seng. Noen kvelder to ganger, andre kvelder sammenhengende i 40 minutter.

Forsøker alltid å anerkjenne at det ble dumt etterpå når det feks ender med raserianfall, gir ros når hun blir i sengen og avslutter med klemmer og god natt som vanlig før jeg går fra henne.

Aner egentlig ikke om dette er gode råd eller om vi er helt på viddene, men det er hvertfall sånn vi gjør det ifm legging.

Lykke til

[AnonymBruker]

Anbefaler COS kurs 

Anonymkode: 899cd...acf

[AnonymBruker]

Trassalderen er jo et resultat av slappe foreldre som ikke gidder å oppdra barna sine, da blir det slik. De trenger stramme linjer fra dag 1.

Mange bruker trassalder som unnskyldning, "alle barn har jo det" NEI; dumme foreldre. Det gjelder ikke alle.

I dag får ikke barn oppdragelse, mor er mest opptatt av telefonen sin.

Anonymkode: 1c0e2...382

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trassalderen er jo et resultat av slappe foreldre som ikke gidder å oppdra barna sine, da blir det slik. De trenger stramme linjer fra dag 1.

Mange bruker trassalder som unnskyldning, "alle barn har jo det" NEI; dumme foreldre. Det gjelder ikke alle.

I dag får ikke barn oppdragelse, mor er mest opptatt av telefonen sin.

Anonymkode: 1c0e2...382

Surpomper som ikke har barn trenger egentlig ikke å svare i denne tråden.

Anonymkode: 30e5c...4bb

[Gjest RødeFare]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trassalderen er jo et resultat av slappe foreldre som ikke gidder å oppdra barna sine, da blir det slik. De trenger stramme linjer fra dag 1.

Mange bruker trassalder som unnskyldning, "alle barn har jo det" NEI; dumme foreldre. Det gjelder ikke alle.

I dag får ikke barn oppdragelse, mor er mest opptatt av telefonen sin.

Anonymkode: 1c0e2...382

Nei, trassalder er et naturlig utviklingstrinn som vi alle har vært gjennom eller må gjennom. Så finnes det gode og dårlige måter å håndtere det på, men det er en annen sak. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Surpomper som ikke har barn trenger egentlig ikke å svare i denne tråden.

Anonymkode: 30e5c...4bb

Joda, har 3 barn jeg.

Men få tåler å høre sannheten.

Anonymkode: 1c0e2...382

[AnonymBruker]

2 minutter siden, RødeFare skrev:

Nei, trassalder er et naturlig utviklingstrinn som vi alle har vært gjennom eller må gjennom. Så finnes det gode og dårlige måter å håndtere det på, men det er en annen sak. 

Det stemmer ikke.

Anonymkode: 1c0e2...382

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Joda, har 3 barn jeg.

Men få tåler å høre sannheten.

Anonymkode: 1c0e2...382

Haha, ok. Jammen bra at i hvert fall du er en perfekt forelder, da.

Anonymkode: 30e5c...4bb

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trassalderen er jo et resultat av slappe foreldre som ikke gidder å oppdra barna sine, da blir det slik. De trenger stramme linjer fra dag 1.

Mange bruker trassalder som unnskyldning, "alle barn har jo det" NEI; dumme foreldre. Det gjelder ikke alle.

I dag får ikke barn oppdragelse, mor er mest opptatt av telefonen sin.

Anonymkode: 1c0e2...382

Selv om jeg ikke er enig i at trassalder kun forekommer som resultat av mangelfull oppdragelse så vil jeg gjerne høre hvordan du helt konkret håndterer utfordringer med barn/grensesetting Kan godt hende jeg har noe å lære ift stramme linjer

Anonymkode: 76532...ab4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selv om jeg ikke er enig i at trassalder kun forekommer som resultat av mangelfull oppdragelse så vil jeg gjerne høre hvordan du helt konkret håndterer utfordringer med barn/grensesetting Kan godt hende jeg har noe å lære ift stramme linjer

Anonymkode: 76532...ab4

Som forelder skal du vite det, ellers er du uegnet til å få barn.

Se på dagens barn, hyler etter viljen sin heletiden. Foreldrene gir etter, heletiden.

Så sitter de med telefonen sin å overser barna.

Anonymkode: 1c0e2...382

[AnonymBruker]

8 timer siden, WhisperingWind skrev:

8 timer siden, WhisperingWind skrev:

Ignorer uønsket atferd. Ikke se på henne, ikke responder når hun kaster ting/hyler. Vær derimot lynrask med ros og positiv forsterkning når hun ikke gjør det. Ikke gøy å trasse når ingen gidder å gi deg oppmerksomhet for det.

Nekter hun å legge seg så bærer dere henne inn i sengen. Lager hun drama så sier dere én gang at nå er det natt. Hyler hun så la henne hyle, men ikke snakk til henne eller gi henne øyekontakt(livsfarlig; da eskalerer de). 
 

Jeg satt meg gjerne med mobilen og bare ignorerte han. Han gadd ikke det i mange dagene før han kapitulerte.

Om hun nekter å kle seg så ta klærne i en pose og ta henne med ut og la henne kjenne på kulden. Spør henne; Vil du fryser eller ha klær på?

Dere må være konsekvent og vise henne at dere faktisk bestemmer. Ikke la dere manipulere for da vet hun at det hun gjør funker og hvorfor skal hun slutte å trasse da?

 

Jeg hadde ikke synes det var ok dersom jeg var i en nær relasjon med en som ignorerte meg når jeg ble emosjonell. Synes du har et blikk på barnet som ser det veldig utenfra og verdsetter det kun når det har ønsket adferd. Barnet manipulerer jo ikke mer enn det du gjør, i din samhandling med andre mennesker. 

 Ser du ikke at du må sette deg ned og være på barnets nivå. Barnet trenger hjelp til å regulere følelsene sine. Ved å ignorere avviser du det, når det er på sitt mest sårbare. Du sier at barnet ditt kapitulerte- som om dere hadde en kamp. Jeg ser at barnet ga opp å bli hørt og sett av deg. Du oppdrar et menneske til å lære at det ikke får hjelp når det trenger det som mest.

Å bli sett på sine behov er veldig menneskelig, og når man er liten trenger man hjelp til å finne ut av følelsene sine. Uansett hvor "drama" du selv som voksen mener de er- så bør du som voksen sette deg ned og møte barnet på følelsene, slik at barnet opplever at det blir sett, hørt, og bekreftet som en som også har rett til å si sin mening. 

Anonymkode: d72cd...1e3

[AnonymBruker]

Jeg har 4 barn og dere tåler ikke høre sannheten 

Anonymkode: 97b2c...711

[Cookiemonster!]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Som forelder skal du vite det, ellers er du uegnet til å få barn.

Se på dagens barn, hyler etter viljen sin heletiden. Foreldrene gir etter, heletiden.

Så sitter de med telefonen sin å overser barna.

Anonymkode: 1c0e2...382

Og deeer mistet jeg trua på at du kunne bidra med noe i denne tråden. Ulike foreldre har ulike strategier, noen bedre enn andre. Det er ikke én fasit på barneoppdragelse og du er ikke uegnet som forelder fordi du ber om innspill på gode løsninger.

Overse dette TS!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som forelder skal du vite det, ellers er du uegnet til å få barn.

Se på dagens barn, hyler etter viljen sin heletiden. Foreldrene gir etter, heletiden.

Så sitter de med telefonen sin å overser barna.

Anonymkode: 1c0e2...382

*hele tiden 

*og

Anonymkode: 97b2c...711