Dere som mener man ikke burde forvente noe av besteforeldre, hvor er grensen for at det ikke er en sunn relasjon da ?

[AnonymBruker]

Mange her sier at man ikke kan forvente noe av besteforeldre, men hvor går grensen for at det går utover relasjonen? 

Kunne dere hatt en god relasjon til noen som ikke viser interesse for å ta vare på og vise omtanke gjensidig? 

Eksempler på ting jeg føler er brudd på tillit og god relasjon:

- Trekke seg når man har lovet å passe under fødsel, komme med søtsaker som unnskyldning.

- Nekte å hjelpe med å hente storesøster selv om man er hos naboen til skolen. og småsøsken er hjemme med skyhøy feber og mann er på jobb vekke.

- Ikke bry seg når man vet hunden er død etter lang tid sykdom, ikke sende en melding å spør hvordan det går. 

- Generelt ikke gi lyd fra seg på mange uker, og kun hente største barnet av og til uten å komme inn å hilse på minste.

- Ekskludere oss fra aktiviteter som svigersønnen og datteren er invitert på, men kun ta med ene barnet vårt, og late som det kun er de og tanten som skal dra. 

- Ikke svare på invitasjon om felles middag hos oss , mens svigerinne svarer avvisende (gruppe invitasjon på messenger) , var bursdag for mannen. Eller ett annet år sende melding en time før selskap, om at de tok med seg bestemoren på ett annet arrangement , men at eldste barnet kunne være med. Åpen gård greier. Mens mannen min som hadde bursdag og meg ble sittende igjen hjemme.

Anonymkode: a2aec...f02

[AnonymBruker]

Dette har du nok skrevet om før, de to første eksemplene dine er i hvert fall lett å huske. 

Det er en elendig bestemor (og mor) du beskriver. Hva mener du egentlig med «sunn relasjon»? Hun gir deg/dere ingen ting. Noen er slik. Jeg kunne sagt at du kan forvente mye mer og bedre, men det hjelper jo ikke, hun står ikke til forventningene. Jeg tror bare du må akseptere det, og ikke bli bitter og skuffet, og ikke håpe på mer. Hun er egoistisk. 

Anonymkode: 1552f...85f

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette har du nok skrevet om før, de to første eksemplene dine er i hvert fall lett å huske. 

Det er en elendig bestemor (og mor) du beskriver. Hva mener du egentlig med «sunn relasjon»? Hun gir deg/dere ingen ting. Noen er slik. Jeg kunne sagt at du kan forvente mye mer og bedre, men det hjelper jo ikke, hun står ikke til forventningene. Jeg tror bare du må akseptere det, og ikke bli bitter og skuffet, og ikke håpe på mer. Hun er egoistisk. 

Anonymkode: 1552f...85f

Takk for støtten.

Anonymkode: a2aec...f02

[AnonymBruker]

Det hjelper jo nøyaktig null og niks å «forvente» noe av noen du tilfeldigvis er i slekt med. 

Det er ditt valg å få barn. Så det er du som må finne ut om du har overskudd til det, med de ressursene du har til rådighet. Ett par kan ha et svært nettverk med mye hjelp, andre par har et foreldrepar som er døde og det andre er helt udugelige. Og i siste tilfelle må man bare finne noen som ikke er de genetiske besteforeldrene til ungen om man trenger hjelp. Det er verken mer eller mindre vrient. Ens foreldre blir jo ikke udugelige over natta - de har gjerne vært det i ens egen barndom også. Så å forvente at de blir superbesteforeldre er irrasjonelt.

Å gå rundt og tenke at ens foreldre «burde» være mer hyggelige er som å gå rundt og tenke en burde være like flink på ski som Northug - poengløst. En har de folkene en har i familien. Og for å kompensere for at endel av dem ikke duger så velger en seg venner og partner. Får man ikke til det - ja, da må en klare seg selv.

Anonymkode: d83d9...817

[Gjest RødeFare]

Det jeg forventer av min nærmeste familie er at de er genuint interesserte og glad i mine barn, og at de stiller opp hvis de har anledning i en krisesituasjon.

Generell avlastning, og at de er besteforeldre/tante/onkel på den måten jeg ville valgt å være det på forventer jeg ikke.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hjelper jo nøyaktig null og niks å «forvente» noe av noen du tilfeldigvis er i slekt med. 

Det er ditt valg å få barn. Så det er du som må finne ut om du har overskudd til det, med de ressursene du har til rådighet. Ett par kan ha et svært nettverk med mye hjelp, andre par har et foreldrepar som er døde og det andre er helt udugelige. Og i siste tilfelle må man bare finne noen som ikke er de genetiske besteforeldrene til ungen om man trenger hjelp. Det er verken mer eller mindre vrient. Ens foreldre blir jo ikke udugelige over natta - de har gjerne vært det i ens egen barndom også. Så å forvente at de blir superbesteforeldre er irrasjonelt.

Å gå rundt og tenke at ens foreldre «burde» være mer hyggelige er som å gå rundt og tenke en burde være like flink på ski som Northug - poengløst. En har de folkene en har i familien. Og for å kompensere for at endel av dem ikke duger så velger en seg venner og partner. Får man ikke til det - ja, da må en klare seg selv.

Anonymkode: d83d9...817

Handler ikke om at vi ikke har overskudd! Uansett kan man ikke planlegge det , selv om det ikke er tilfelle. Handler mer om at det er naturlig å stille opp i visse settinger.

Anonymkode: a2aec...f02

[AnonymBruker]

5 minutter siden, RødeFare skrev:

Det jeg forventer av min nærmeste familie er at de er genuint interesserte og glad i mine barn, og at de stiller opp hvis de har anledning i en krisesituasjon.

Generell avlastning, og at de er besteforeldre/tante/onkel på den måten jeg ville valgt å være det på forventer jeg ikke.

Det gjør ikke jeg heller!

Anonymkode: a2aec...f02

[Zienna]

En usunn relasjon er når det går negativt ut over barna deres.  Da er det veldig viktig at dere som foreldre ikke skaper urealistiske forventninger hos barna.  Gjør dere det, er det ille - og deres eget ansvar.

[Handful]

Jeg har også lest andre tråder du har skrevet,  og vil nok kalle det en usunn reaksjon ja.

Hadde nok bare gitt opp den svigerfamilien. Hva med å prøve å komme i kontakt med noen som vil værr reservebestemor? 

Eller bare en fast og trygg betalt barnevakt. 

[AnonymBruker]

Ja, det var vårt valg å få barn. Og vi klarer fint å ta vare på de. Men, jeg har selvfølgelig forventninger til mine foreldre som besteforeldre. Akkurat som at de har forventinger til meg som datter. Jeg har også forventninger til mine barn, venninner, mannen, kollegaer etc. Det er helt normalt å ha forventninger til andre mennesker, og det er også helt normalt å bli skuffet om de ikke lever opp til forventningene. 

Anonymkode: d5342...f16

[AnonymBruker]

1 time siden, Handful skrev:

Jeg har også lest andre tråder du har skrevet,  og vil nok kalle det en usunn reaksjon ja.

Hadde nok bare gitt opp den svigerfamilien. Hva med å prøve å komme i kontakt med noen som vil værr reservebestemor? 

Eller bare en fast og trygg betalt barnevakt. 

♥️

Anonymkode: a2aec...f02

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det var vårt valg å få barn. Og vi klarer fint å ta vare på de. Men, jeg har selvfølgelig forventninger til mine foreldre som besteforeldre. Akkurat som at de har forventinger til meg som datter. Jeg har også forventninger til mine barn, venninner, mannen, kollegaer etc. Det er helt normalt å ha forventninger til andre mennesker, og det er også helt normalt å bli skuffet om de ikke lever opp til forventningene. 

Anonymkode: d5342...f16

Du har forstått meg riktig💜

Anonymkode: a2aec...f02

[AnonymBruker]

3 timer siden, RødeFare skrev:

Det jeg forventer av min nærmeste familie er at de er genuint interesserte og glad i mine barn, og at de stiller opp hvis de har anledning i en krisesituasjon.

Generell avlastning, og at de er besteforeldre/tante/onkel på den måten jeg ville valgt å være det på forventer jeg ikke.

Nettopp! Og viser de overhodet ingen interesse for kontakt, så er det jo bedre å kutte dem ut enn å gå rundt å gnage om dem. Jeg kjenner igjen flere av dine innlegg ts, men hva sier egentlig mannen din om dem? Har de alltid vært ekskluderende mot han? Eller har noe skjedd, som ikke kommer frem innleggene dine? Har du gjort noe? 
 

Og ikke minst; hva har du og mannen din gjort for å prøve å ordne opp mellom dere? Annet enn å ta kontakt med dem når dere trenger noe, som barnevakt eller trøstende ord da hunden deres døde?

Anonymkode: 2acd5...86c

[Eamane]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det var vårt valg å få barn. Og vi klarer fint å ta vare på de. Men, jeg har selvfølgelig forventninger til mine foreldre som besteforeldre. Akkurat som at de har forventinger til meg som datter. Jeg har også forventninger til mine barn, venninner, mannen, kollegaer etc. Det er helt normalt å ha forventninger til andre mennesker, og det er også helt normalt å bli skuffet om de ikke lever opp til forventningene. 

Anonymkode: d5342...f16

Helt enig med deg. ❤️

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange her sier at man ikke kan forvente noe av besteforeldre, men hvor går grensen for at det går utover relasjonen? 

Kunne dere hatt en god relasjon til noen som ikke viser interesse for å ta vare på og vise omtanke gjensidig? 

Eksempler på ting jeg føler er brudd på tillit og god relasjon:

- Trekke seg når man har lovet å passe under fødsel, komme med søtsaker som unnskyldning.

- Nekte å hjelpe med å hente storesøster selv om man er hos naboen til skolen. og småsøsken er hjemme med skyhøy feber og mann er på jobb vekke.

- Ikke bry seg når man vet hunden er død etter lang tid sykdom, ikke sende en melding å spør hvordan det går. 

- Generelt ikke gi lyd fra seg på mange uker, og kun hente største barnet av og til uten å komme inn å hilse på minste.

- Ekskludere oss fra aktiviteter som svigersønnen og datteren er invitert på, men kun ta med ene barnet vårt, og late som det kun er de og tanten som skal dra. 

- Ikke svare på invitasjon om felles middag hos oss , mens svigerinne svarer avvisende (gruppe invitasjon på messenger) , var bursdag for mannen. Eller ett annet år sende melding en time før selskap, om at de tok med seg bestemoren på ett annet arrangement , men at eldste barnet kunne være med. Åpen gård greier. Mens mannen min som hadde bursdag og meg ble sittende igjen hjemme.

Anonymkode: a2aec...f02

Noen ganger er det faktisk mye bedre å kutte ut sånne folk. De fortjener faktisk ikke å brukes energi på. Enkelte er mer opptatt av seg selv og sitt.Og gjere vil ha hjelp men ikke hjelpe selv.Rart å se i så mange land der besteforeldre er en så utrolig viktig brikke i barnas liv. Men her i Norge...Nei.. Noen er heldige.Og tar ting for gitt.Men andre må jobbe for ett hei. Gi alt av seg selv før du til slutt finner ut at så mye drit opp igjennom finneryt at det er på tide og kutte svigermødtære ut og gå videre.Fy så deilig å befriende det føles!Når du gir og gir og gir..Og enkelte bare tar og tar og tar. Og bare har så mye negativitet osv.. Nei takke meg til å klare alt selv.Har fri når barna er voksen.Du lærer.Og jeg gleder meg helt sykt til å bli bestemor selv og være til stede og passe og låne og skjemme de bort.Som jeg ser mange flinke besteforeldre er.Så.misunnelig på andre for at de barna får noen som bryr seg om de.Andre enn bare mor og far. Spm betyr så mye.Godt å ha men ikke til enhver pris.. En dag er det nok!

Anonymkode: 9cb2d...1ff

[AnonymBruker]

Er det ukjent for deg at denne dama er slik når hun er din mor? Har du ikke lært?

Hun blir ikke bedre. Slutt å forvente noe som helst. Du får aldri det du ønsker deg her.

Anonymkode: ee152...af9

[AnonymBruker]

Dette har ingenting med å være besteforeldre å gjøre. Disse du beskriver er folk som ikke vet å forholde seg til andre, som bryter avtaler og jevnt over ikke bryr seg. 

Anonymkode: 1f02d...3b7

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp! Og viser de overhodet ingen interesse for kontakt, så er det jo bedre å kutte dem ut enn å gå rundt å gnage om dem. Jeg kjenner igjen flere av dine innlegg ts, men hva sier egentlig mannen din om dem? Har de alltid vært ekskluderende mot han? Eller har noe skjedd, som ikke kommer frem innleggene dine? Har du gjort noe? 
 

Og ikke minst; hva har du og mannen din gjort for å prøve å ordne opp mellom dere? Annet enn å ta kontakt med dem når dere trenger noe, som barnevakt eller trøstende ord da hunden deres døde?

Anonymkode: 2acd5...86c

Det har nok skjedd ting absolutt. Jeg har sagt hva jeg mener , men det er nå mange år siden , og tidene går videre. Kanskje det henger igjen da. Noe alvorlig har ikke skjedd. 

Er unnskyldning om vondt der og der, og lovnader om å ta kontakt.Vi inviterer til koselige ting ,vi ber veldig sjeldent om hjelp. Det er kanskje en av ti invitasjoner hvor vi kanskje spør om hjelp til noe. Jeg kan ikke telle akkurat det. Vi hjelper jo tilbake også, som å kjøre til sykehus time osv .

Anonymkode: a2aec...f02

[Kattugla]

Mine besteforeldre viste oss kjærlighet og respekt gjennom sine handlinger, de stilte opp og jeg følte meg alltid elsket av de og det synes jeg man bør kunne forvente fra besteforeldre. Da mener jeg selvfølgelig ikke at de skal utnyttes som lommebok eller ubetalt barnevakt og det har jeg uamsett ikke inntrykk av at ts forventer. Å bryte løfter, ikke stille opp i krise, ikke svare på invitasjoner etc er respektløst og viser dårlig forståelse for relasjoner innad i familien. Jeg lurer på om ts sine svigerforeldre var så bra foreldre for sin sønn. 

[AnonymBruker]

Mtp alle trådene du har laget med forskjellige variasjoner over samme problemstillinger... Har du vurdert å se på deg selv? Er det du som er en årsak til problemene? Det er alltid to sider av en sak, minst. Og jeg tenker vi hadde fått en ganske annen hvis vi hadde fått høre den andre siden.

Anonymkode: b9585...d01