Å være "hjemme alene" på fredag eller lørdag kveld?

[AnonymBruker]

Kanskje merkelig problemstilling. 

Jeg bor med samboeren min og er aldri hjemme alene på kvelden. Vet ikke om jeg kunne tenke meg det, men det er i alle fall uaktuelt. Har en tanke om at "Det går bare ikke an". Hvis han får planer litt i siste liten så er det ikke sånn at jeg holder ham tilbake men stresser alltid med å skaffe meg planer selv. Stort sett vet jeg i god tid og planlegger noe med venninner, ut, på besøk eller drar til mine foreldre eller kanskje passer nieser. I ukedagene drar han på trening og jeg er hjemme 1-3 timer alene, det er helt okei, ser serie og strikker eller gjør husarbeid. Men ofte trener jeg samtidig eller har avtaler.

Det er noe med helgen. Jeg føler det ville si så mye om meg dersom jeg brukte tid alene på en fredag eller lørdag kveld når "alle andre" er med familie eller venner, eller samboeren sin, eller på date. Men jeg vet ikke om jeg egentlig kunne fått det fint alene. 

Da jeg var singel brukte jeg jo MANGE kvelder alene. Og koste meg med det. Vet ikke helt hva jeg gjorde. Men livet gikk rundt då også. 

Hva er vanlig egentlig? Dere som bor sammen uten barn, er dere hjemme alene uten partneren i helgene, på kvelden? Hva gjør dere? Føler dere noe på at det er teit? Jeg kjenner en sånn stor følelse av at "da er jeg faen meg en taper"...

Anonymkode: 12134...365

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme alene på kvelden regelmessig, synes det er deilig å være i hjemme iblant.

Anonymkode: b0d96...3bc

[AnonymBruker]

Selvsagt. Helt nødvendig for min del å få være litt alene på fritiden.

Anonymkode: fbead...2ca

[feebee]

Jeg valgte å bli hjemme alene i kveld, det er nydelig! Slapper av, lager god mat, gjør hva jeg vil. Det er deilig. Prøv!

[Oktoberknøttet]

Nyt det. En kveld alene er herlig. 

[Djungelvrål]

Kan fint sitte alene hjemme en kveld hvis mannen min skal noe.  Bare deilig, joggis, litt godis og brus og det beste er hvis jeg kan bindsje en serie.  Digg!

[AnonymBruker]

Jeg kommer ofte hjem og blir trist fordi jeg ikke kommer hjem til en mann å elske, samtidig er jeg glad for friheten av å stort sett kunne stå opp og legge meg når jeg har lyst. Det å slippe å lage middag er både en glede og en sorg. 

Det er en mann jeg elsker, som jeg ville ønsket å komme hjem til hver dag hvis det var mulig. Sitter alene hver helg jeg. Noen ganger går det helt fint. Andre ganger er det vondt. Denne helga har vært grusom, men nå fikk jeg i hvert fall sagt det. I motsetning til andre som gleder seg til helga, gleder jeg meg til den er over. Og hovedgrunnen er nettopp dette. Jeg visste ikke at sorg kunne sitte så fast, men tiden leger tydeligvis ikke alle sår. Uff, dette ble rotete, men det var godt å få si det til noen uansett.

Anonymkode: 24a8a...9da

[Gjest Pompom]

Helt nødvendig for meg å få litt alenetid. Så samboer må gjerne stikke til kompiser eller ta seg en fest uten at jeg bryr meg. Jeg tar meg en ansiktsmaske, fikser meg litt god mat og strikker eller ser en film/serie. Herlig ❤️ Han er lik, jeg drar ut på egne ting til tider uten at han tenker noe over det, han er glad for å få litt alenetid han også. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, feebee skrev:

Jeg valgte å bli hjemme alene i kveld, det er nydelig! Slapper av, lager god mat, gjør hva jeg vil. Det er deilig. Prøv!

Jeg husker tilbake at jeg hadde mye kos med meg selv og tok et bad i badekaret jeg hadde på den tiden jeg bodde for meg selv og leste en bok. Men nå blir jeg urolig av tanken på å være her alene, mens han er ute på vift. Ikke for noe sånn "hva skal han finne på", men jeg føler en slags, vet ikke helt, dypdyp ensomhet? Bare tanken på å prøve gjør at jeg føler meg skikkelig utilstrekkelig (ikke helt riktig ord men) som menneske. 

Det er ikke det at jeg og samboer nødvendigvis GJØR noe sammen, men han er her. 

Når du er alene hjemme, og spesielt på fredag og lørdag (de store sosialiseringsdagene) du føler aldri at de sier noe om deg eller at du er en "loner"? 

Anonymkode: 12134...365

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt. Helt nødvendig for min del å få være litt alene på fritiden.

Anonymkode: fbead...2ca

Jeg kan godt vere alene på dagtid (jeg jobber turnus), når han er på jobb. Og det er nødvendig. Og kan hende det egentlig er nødvendig med mer. Men tanken på å være alene hjemme i helgen på kveldstid stresser meg. 

Ts

Anonymkode: 12134...365

[AnonymBruker]

4 minutter siden, SupaWoman skrev:

Kan fint sitte alene hjemme en kveld hvis mannen min skal noe.  Bare deilig, joggis, litt godis og brus og det beste er hvis jeg kan bindsje en serie.  Digg!

Hvor ofte skjer det da? Er det vanlig, eller er det sånne 2 ganger i året typ?

Anonymkode: 12134...365

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer ofte hjem og blir trist fordi jeg ikke kommer hjem til en mann å elske, samtidig er jeg glad for friheten av å stort sett kunne stå opp og legge meg når jeg har lyst. Det å slippe å lage middag er både en glede og en sorg. 

Det er en mann jeg elsker, som jeg ville ønsket å komme hjem til hver dag hvis det var mulig. Sitter alene hver helg jeg. Noen ganger går det helt fint. Andre ganger er det vondt. Denne helga har vært grusom, men nå fikk jeg i hvert fall sagt det. I motsetning til andre som gleder seg til helga, gleder jeg meg til den er over. Og hovedgrunnen er nettopp dette. Jeg visste ikke at sorg kunne sitte så fast, men tiden leger tydeligvis ikke alle sår. Uff, dette ble rotete, men det var godt å få si det til noen uansett.

Anonymkode: 24a8a...9da

Så leit å høre at du savner en mann sånn. Og at helgen er så vond for deg.

Jeg tenkte primært på de som bor sammen med en annen partner. Jeg var selv en del alene om kvelden da jeg bodde for meg selv. Noen ganger var jeg ensom som du, andre ganger var det fint. Men nå greier jeg ikke å være en eneste kveld alene. I alle fall ikke i helgen. Når mannen er på jobbreise er jeg enten med venninner eller tar ekstravakter. 

Vet ikke hva som gjør det. Jeg tenker jo ikke noe ille om deg som sier du er alene om kvelden mye. Men jeg føler selv at jeg er en taper om jeg en lørdags kveld skulle sitte hjemme og ha laget pizza til meg selv og spist godteri. 

Ts

Anonymkode: 12134...365

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Pompom skrev:

Helt nødvendig for meg å få litt alenetid. Så samboer må gjerne stikke til kompiser eller ta seg en fest uten at jeg bryr meg. Jeg tar meg en ansiktsmaske, fikser meg litt god mat og strikker eller ser en film/serie. Herlig ❤️ Han er lik, jeg drar ut på egne ting til tider uten at han tenker noe over det, han er glad for å få litt alenetid han også. 

Det høres deilig og behagelig ut, sunt om jeg kan si det sånn. Men tanken på selv å gjøre det virker utålelig. Føler du deg ensom når du er hjemme og koser deg med egentid? At du egentlig er helt alene i verden? 

Ts

Anonymkode: 12134...365

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg husker tilbake at jeg hadde mye kos med meg selv og tok et bad i badekaret jeg hadde på den tiden jeg bodde for meg selv og leste en bok. Men nå blir jeg urolig av tanken på å være her alene, mens han er ute på vift. Ikke for noe sånn "hva skal han finne på", men jeg føler en slags, vet ikke helt, dypdyp ensomhet? Bare tanken på å prøve gjør at jeg føler meg skikkelig utilstrekkelig (ikke helt riktig ord men) som menneske. 

Det er ikke det at jeg og samboer nødvendigvis GJØR noe sammen, men han er her. 

Når du er alene hjemme, og spesielt på fredag og lørdag (de store sosialiseringsdagene) du føler aldri at de sier noe om deg eller at du er en "loner"? 

Anonymkode: 12134...365

Har du veldig lav selvfølelse? Overopptatt av hva andre måtte synes om deg? Synes du andre som et alene en fredag eller lørdag er "loner"? Jeg har en samboer jeg er veldig glad i, vi har det nydelig sammen. Men jeg elsker virkelig både en og to og flere kvelder helt alene. Jeg stortrives i eget selskap, tasser rundt i "koseklær", ser serie, tenner lys, leser på mobilen eller bok eller andre ting. Kjeder meg aldri. Alle disse tingene kan jeg selvsagt gjøre når samboer er hjemme også, men den totale stillheten er så deilig. 

Ikke en eneste gang har jeg tenkt at andre syns jeg er en taper eller noe som helst annet negativt for det. Kan forstå at andre er mer sosiale enn meg og alltid velger mennesker først, men det er jo bare forskjellige personligheystrekk. Og om noen likevel syns jeg er en "loner", hva så? Øv deg på å ikke bry deg om hva andre kanskje eller kanskje ikke tenker, det er utrolig befriende! 

Anonymkode: cf8b6...b1a

[feebee]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg husker tilbake at jeg hadde mye kos med meg selv og tok et bad i badekaret jeg hadde på den tiden jeg bodde for meg selv og leste en bok. Men nå blir jeg urolig av tanken på å være her alene, mens han er ute på vift. Ikke for noe sånn "hva skal han finne på", men jeg føler en slags, vet ikke helt, dypdyp ensomhet? Bare tanken på å prøve gjør at jeg føler meg skikkelig utilstrekkelig (ikke helt riktig ord men) som menneske. 

Det er ikke det at jeg og samboer nødvendigvis GJØR noe sammen, men han er her. 

Når du er alene hjemme, og spesielt på fredag og lørdag (de store sosialiseringsdagene) du føler aldri at de sier noe om deg eller at du er en "loner"? 

Anonymkode: 12134...365

Jeg tror at folk er mye mer opptatt av seg selv, enn å skravle om at jeg har valgt å tilbringe en kveld hjemme. Og med det mener jeg ikke at det er noe galt ved å velge egentid av og til!

Jeg tror de aller fleste har godt av litt alenetid

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du veldig lav selvfølelse? Overopptatt av hva andre måtte synes om deg? Synes du andre som et alene en fredag eller lørdag er "loner"? Jeg har en samboer jeg er veldig glad i, vi har det nydelig sammen. Men jeg elsker virkelig både en og to og flere kvelder helt alene. Jeg stortrives i eget selskap, tasser rundt i "koseklær", ser serie, tenner lys, leser på mobilen eller bok eller andre ting. Kjeder meg aldri. Alle disse tingene kan jeg selvsagt gjøre når samboer er hjemme også, men den totale stillheten er så deilig. 

Ikke en eneste gang har jeg tenkt at andre syns jeg er en taper eller noe som helst annet negativt for det. Kan forstå at andre er mer sosiale enn meg og alltid velger mennesker først, men det er jo bare forskjellige personligheystrekk. Og om noen likevel syns jeg er en "loner", hva så? Øv deg på å ikke bry deg om hva andre kanskje eller kanskje ikke tenker, det er utrolig befriende! 

Anonymkode: cf8b6...b1a

Takk for et spørrende svar. 

Jeg føler det er noe veldig galt med meg, en følelse som har tiltatt etter jeg ble samboer, noe jeg ikke klarer å sette fingeren på. Jeg føler jeg har verdi, at jeg er en god kjæreste, en god venn og flink i jobben min. Men jeg blir fryktelig urolig av tanken på å gjøre noe HELT alene. Det var ikke sånn før jeg ble samboer. 

Det er ikke det at jeg er så opptatt av hva andre tenker. Jeg tror ikke folk tenker noe særlig på meg i grunn. Klarer ikke si hva som gjør det. Men det er som at "Det bare går ikke". Hvis jeg gjorde det da ville noe skje. Noe fælt. Noe ville skje med samboeren eller familien min. Eller vennene mine ville kuttet meg ut. Det svart på hvitt at det er merkelig. Men det virker helt sant inni meg. Det går ikke, liksom. 

Når jeg leser det du skriver at du kan gjøre en fredag kveld alene tenker jeg det høres helt topp ut og "fint for deg", ikke noe dømmende. Det gjelder meg selv. Det går ikke. Nesten som at da kunne jeg like gjerne vært død om jeg skal gå rundt og være alene hele tiden. 

Ts

Anonymkode: 12134...365

[Gjest Pompom]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres deilig og behagelig ut, sunt om jeg kan si det sånn. Men tanken på selv å gjøre det virker utålelig. Føler du deg ensom når du er hjemme og koser deg med egentid? At du egentlig er helt alene i verden? 

Ts

Anonymkode: 12134...365

Føler meg absolutt ikke ensom, jeg er ikke avhengig av å ha andre mennesker rundt meg hele tiden. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, feebee skrev:

Jeg tror at folk er mye mer opptatt av seg selv, enn å skravle om at jeg har valgt å tilbringe en kveld hjemme. Og med det mener jeg ikke at det er noe galt ved å velge egentid av og til!

Jeg tror de aller fleste har godt av litt alenetid

 

Jeg tror også det. Jeg har alenetid på dagtid. Men da handler det også ofte om å være produktiv. Det er bare noe som ikke går for meg. Men du tror det er vanlig at de fleste har det i ny og ne? 

Ts

Anonymkode: 12134...365

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Pompom skrev:

Føler meg absolutt ikke ensom, jeg er ikke avhengig av å ha andre mennesker rundt meg hele tiden. 

Avhengig av å ha mennesker rundt meg hele tiden. Der sa du noe. Det er som at jeg er nærmest avhengig av det. Og hvis ikke så er jeg avhengig av å GJØRE noe nyttig. 

Ts

Anonymkode: 12134...365

[feebee]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg tror også det. Jeg har alenetid på dagtid. Men da handler det også ofte om å være produktiv. Det er bare noe som ikke går for meg. Men du tror det er vanlig at de fleste har det i ny og ne? 

Ts

Anonymkode: 12134...365

Ja jeg tror de aller fleste er alene av og til, tror det er helt vanlig og ikke noe å skamme seg over! 

Hvis noen du kjenner hadde valgt en inne-kveld for seg selv, så hadde vel ikke du tenkt noe negativt om det?