Liker han meg ikke?

[Gunnhild87]

Kjære folkens her inne,

Jeg vet egentlig ikke om jeg lurer på noe eller hva jeg gjør. Men har et behov for å lufte mine tanker.

Litt info om oss: jeg er 32, han 40. Vi har vært sammen i 6 år, ingen felles barn, men har tre barn totalt. Hund, enebolig, jobb-vanlig liv rett og slett. Vi reiser masse, spiser god mat/vin, har masse hobbyer og har det kjekt sammen.

 

Vi er veldig ulike, jeg er lidenskapelig, varm, frigjort, kosete, kåt, hjertelig-typisk Sør-Amerikansk vil noen si, til tross for at jeg er 100 % norsk. Han er kald, rasjonell, litt hard, tenker gjennom mye, er fattet mm. I tillegg til snill, behandler meg med respekt, er godt litt og alt det der. Objektivt sett en veldig bra mann ☺️

 

Mitt store problem, i tillegg til noen mindre såklart, er at han ikke er lidenskapelig. Ikke i det hele tatt. Han er glad i sex, og vil ha det ofte 3 ganger i uken ca, men det virker ikke som han nyyyyyter det noe særlig. Han kommer hver gang, sexen fungerer fint, men det er aldri noe særlig lidenskap/hemningsløst/ugjennomtenkt/crazy som skjer.

Han gir meg ikke i nærheten av noe forspill, til tross for at jeg har vist hva jeg vil ha, sagt hva jeg ønsker, skrevet det i sms mm,-jeg er tydelig i min kommunikasjon. Han nusser meg på munnen, uten tunge-men kysser ikke på meg noe annet sted, men tar litt på brystene mine, det er det eneste. Har prøvd å geileide han litt, men tror ikke han liker/kan nyte kroppen min, kun vaginaen min. Han er veldig stakkato og ikke noe myk/søkende ifht kroppen min. Han liker ikke gris, søl, redd jeg skal komme i nærheten av rompa hans mm.

Vi har sex i misjonær, jeg sitter oppå han eller han tar med bakfra. Han eller jeg selv fingrer meg ca annenhver gang vi har sex, og jeg kommer som regel, mindre i d siste. Jeg suger han i ny og ned-og liker det. Han slikker meg to ganger i året, og liker det ikke. Har spurt om han ikke liker det, svarene er vage, og kan tolkes dit at han ikke liker det noe særlig. Jeg lukter ikke og har god hygiene, har desverre måtte granske mine stier. Jeg har også et ok pluss utseende og kropp, ikke at det er viktig, men til info.

Problemet er, jeg tenner ikke på han lengre, og klarer såvidt å ha sex med han, dette har bygget seg opp over tid. I starten prøvde han nok litt mer, men da var vi forelsket, så det var litt vanskelig å se dette. Han vil ikke slikke meg, ikke ha et vorsspill, ikke kline og ikke si noe pent til meg. Jeg tenner på ALT, men får ikke noe.

Min mann sier han elsker meg, når jeg spør han/sier jeg elsker han, men han har aldri sagt noe pent til meg med få unntak eller fortalt at han elsker meg på eget intitiativ. Han behandler meg fint, gir meg en del gaver, kjekke opplevelser, tid sammen og lager god stemning. Vi ligger også sammen på sofaen og ser litt TV hver kveld, helt inntil hverandre. 

 

Jeg opplever at han ikke er i kontakt med verken hjertet eller sjelen sin. Beklager svevende ordbruk. Han er så lite opptatt av meg og min kropp/sjel/sinn at jeg er redd jeg kan miste mine følelser for han. Jeg kjenner lite på følelsene mine for han for tiden. Vi har heller ikke en dyp kommunikasjon/samtale-da han ikke klarer å matche meg der, han vil holde seg på overflaten.

Noen som har lignende erfaringer, råd eller innspill? Vet ikje hva jeg lurer på egentlig, men kanskje jeg trenger noen råd likevel ☺️

 

 

Takk for at du orket å lese!

 

 

[AnonymBruker]

Hva med at dere går til sexolog? 

Anonymkode: b99a3...116

[isw]

Her tror jeg det er mer problemer enn sexen. Det virker som om dere generelt er lite kompatible og at du trenger en mer emosjonell mann. Når den ene er veldig tankestyrt/rasjonell og den andre er mer følelsesstyrt, går det ofte galt.

I tillegg leser jeg litt mellom linjene her at han kanskje sliter med noe han selv kanskje ikke helt forstår selv. At det er en frykt for følelsene sine eller en frykt for å slippe noen for tett inn på seg. Jeg tror ikke sexolog er løsningen men dere må snakke sammen om dine behov og om han egentlig er glad i deg eller mest glad i å ha samboer.

[casanova 1]

Den ene muligheten, etter å ha lest hele spørsmålet ditt, er at han når det handler om sex og erotikk, absolutt ikke er det vi kan kalle «en livets mann». Sannsynligvis eier han  ikke pasjon/lidenskap i det hele tatt. Han har sannsynligvis aldri hatt det. Fordi, som du skriver aldri uoppfordret sier pene ting til deg, eller begjærlig tar skikkelig  på deg og heller ikke kliner hemmingsløst  med deg, er «sex» for han utløsing, eller om vi vil, få tømt seg av å til. 
Den andre, blant annet fordi han, slik du skriver, vegrer seg for å slikke deg regelmessig, kan tyde på at han ikke vet hvordan. Han har rett og slett grunnet psykiske problemer, store vankeligheter med det å ta på, kline osv. Han får ikke til det å ta deg med i dusjen, for så etterpå gi deg deilig nakenmassasje. Uansett hva som er årsaken, er det lite trolig at han vil ender seg. Dessverre! 
Til det er han blitt for gammel. Selv et aktivt forsøk på par-terapi vil sannsynligvis vil neppe bedre situasjonen.     

[Gunnhild87]

53 minutter siden, isw skrev:

Her tror jeg det er mer problemer enn sexen. Det virker som om dere generelt er lite kompatible og at du trenger en mer emosjonell mann. Når den ene er veldig tankestyrt/rasjonell og den andre er mer følelsesstyrt, går det ofte galt.

I tillegg leser jeg litt mellom linjene her at han kanskje sliter med noe han selv kanskje ikke helt forstår selv. At det er en frykt for følelsene sine eller en frykt for å slippe noen for tett inn på seg. Jeg tror ikke sexolog er løsningen men dere må snakke sammen om dine behov og om han egentlig er glad i deg eller mest glad i å ha samboer.

Takk for svar. Jeg er veldig enig i første avsnitt, spot on. Ellers går vi i parterapi, men det virker ikke som han vil snakke om sexen, vi har enda ikke bragt det på bane, mest fordi jeg er redd han ikke forstå eller/og blir såret. Vi snakket veldig åpent egentlig, men er redd dette er et veldig betent tema.

[Gunnhild87]

16 minutter siden, casanova 1 skrev:

Den ene muligheten, etter å ha lest hele spørsmålet ditt, er at han når det handler om sex og erotikk, absolutt ikke er det vi kan kalle «en livets mann». Sannsynligvis eier han  ikke pasjon/lidenskap i det hele tatt. Han har sannsynligvis aldri hatt det. Fordi, som du skriver aldri uoppfordret sier pene ting til deg, eller begjærlig tar skikkelig  på deg og heller ikke kliner hemmingsløst  med deg, er «sex» for han utløsing, eller om vi vil, få tømt seg av å til. 
Den andre, blant annet fordi han, slik du skriver, vegrer seg for å slikke deg regelmessig, kan tyde på at han ikke vet hvordan. Han har rett og slett grunnet psykiske problemer, store vankeligheter med det å ta på, kline osv. Han får ikke til det å ta deg med i dusjen, for så etterpå gi deg deilig nakenmassasje. Uansett hva som er årsaken, er det lite trolig at han vil ender seg. Dessverre! 
Til det er han blitt for gammel. Selv et aktivt forsøk på par-terapi vil sannsynligvis vil neppe bedre situasjonen.     

Takk Casanova, for konstruktivt svar.

Om jeg skulle valgt hadde jeg gått for alternativ 1. Han er veldig stabil i psyken, meg bekjent. Han leverer innimellom slagene og kan da slikke meg, få meg til å komme-uten at han send nyter det da, såklart. Han kan innimellom når han har drukket en del også ville kline litt.

 

Nakenmassasje, ikke opplevd siden før dette forholdet. Det nærmeste jeg kommer nå er en pikk i ryggen eller en avokadoskvis(klemmer på puppen min).

Og desverre, han vil nok ikke endre seg.

[isw]

6 minutter siden, Gunnhild87 skrev:

Takk for svar. Jeg er veldig enig i første avsnitt, spot on. Ellers går vi i parterapi, men det virker ikke som han vil snakke om sexen, vi har enda ikke bragt det på bane, mest fordi jeg er redd han ikke forstå eller/og blir såret. Vi snakket veldig åpent egentlig, men er redd dette er et veldig betent tema.

Det er veldig lett for en som er tankestyrt og rasjonell å såre en som er mer styrt av følelsene sine. Man kan bli kald og «tråkke på» den andre og neglisjere følelsene. 

På samme måte når det gjelder sexen. Han ser kanskje ikke og bryr seg kanskje ikke om hva dine behov er, han tenker mest på seg selv. Konsekvensen blir at du mister lysten, og hvis det fører til mas fra han mister du lysten enda mer. Det blir en ond sirkel.

Jeg tror nok også at du må tenke litt rundt om du virkelig vil dette, eller om det kan være lurt å finne noen som passer bedre sammen med deg. Jeg tror dette kan bli ganske kjipt for deg om det fortsetter i samme spor.

[Gunnhild87]

4 timer siden, isw skrev:

Det er veldig lett for en som er tankestyrt og rasjonell å såre en som er mer styrt av følelsene sine. Man kan bli kald og «tråkke på» den andre og neglisjere følelsene. 

På samme måte når det gjelder sexen. Han ser kanskje ikke og bryr seg kanskje ikke om hva dine behov er, han tenker mest på seg selv. Konsekvensen blir at du mister lysten, og hvis det fører til mas fra han mister du lysten enda mer. Det blir en ond sirkel.

Jeg tror nok også at du må tenke litt rundt om du virkelig vil dette, eller om det kan være lurt å finne noen som passer bedre sammen med deg. Jeg tror dette kan bli ganske kjipt for deg om det fortsetter i samme spor.

Du har så rett, så rett.

Han tenker nok mest på seg selv, slik jeg ser det🙄

Grunnen til mitt innlegg er vel egentlig at jeg ikke vet om jeg kan bli i dette forholdet noe særlig lenger.

Jeg er også redd for at jeg kan bli forelsket i noen andre, i verste tilfelle, dersom noen dukker opp og SER meg. Da det er det å bli sett, generelt, jeg savner...