Broren min har nok en gang blitt ekstrapappa

[Gjest Safiya]

Broren min var for et par år sammen med ei jente som hadde to barn fra før av. De endte opp med å flytte sammen, og etter en stund begynte disse to herlige jentene å kalle broren min for pappa. Når de besøkte meg og mine foreldre var vi tante, bestemor og bestefar - det var iallfall de ordene jentene brukte på oss. I starten synes vi det var en ganske kunstig setting - tross alt var vi hverken bestemor, bestefar eller tante til disse jentene. Forholdet varte uansett såpass lenge at vi ble knyttet til barna, for jentene var tross alt de meste morsomme og herlige ungene jeg har møtt (og dette kommer fra ei som egentlig ikke er så veldig glad i barn i utgangspunktet).

Så, etter noen år, besluttet broren min og kjæresten seg for å flytte fra hverandre samt kutte all kontakt. Spesielt på mine foreldre var det sårt å plutselig ikke kunne ha kontakt med jentene som etterhvert hadde fått ganske mye innpass i livet deres. Jeg som bodde i en bo flere timer unna tok det enklere, men synes selvfølgelig det var trist - ikke minst fordi broren min ga inntrykk av at han virkelig savnet jentene. De hadde ingen kontakt med sine biologiske fedre, de kalte broren min for pappa og var sammen med oss flere ferier og høytider som en, stor familie. I ettertid sa broren min "Nei, nå skal jeg f*** meg aldri bli sammen med ei som har barn fra før av!". Han ville ikke gå gjennom det kaoset igjen.

Men nå har han nok en gang blitt sammen med ei jente som har et barn fra før av. Både jeg og mine foreldre advarte han innledningsvis mot dette - hva om forholdet gikk skeis igjen? Broren min sa da at han ikke hadde til hensikt å bli så knyttet til dette barnet, for han hadde allerede erfart hvordan ståa ble når forholdet plutselig gikk skeis.

Nå kaller dette barnet broren min for "pappa" og broren min skal feire jul med sin nye kjæreste og en gutt som kaller han pappa. Jeg er bekymret for hvordan dette skal gå, og det er kun broren min sitt beste jeg har som fokus her.

Hva burde jeg gjøre? Jeg vil selvfølgelig være så støttende som mulig som søster, men jeg ønsker veldig å beskytte broren min, jeg vil ikke at han skal bli såret på samme måte igjen. Noen som har råd?

[AnonymBruker]

Du kan nok ikke gjøre så mye annet enn å stå og se på.
Deler din bekymring, men tydeligvis har han en spesifik type dame og familiesetting han liker.

Anonymkode: 9b2fd...18d

[Gjest Safiya]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du kan nok ikke gjøre så mye annet enn å stå og se på.
Deler din bekymring, men tydeligvis har han en spesifik type dame og familiesetting han liker.

Anonymkode: 9b2fd...18d

Ja, blir nok nødt til det.. Skulle bare ønske det var en måte jeg kunne beskytte broren min på. 😕

[Gjest ByeByeLove]

Broren din gjør alt riktig. Et liv med ønske om samliv handler egentlig bare om hvor mange smeller man kan tåle og fortsatt tørre å satse, og hvor mange ganger man kan bli såra eller skuffa og fortsatt være naiv nok til å tro på et annet menneske.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Kognosøren skrev:

Broren din gjør alt riktig. Et liv med ønske om samliv handler egentlig bare om hvor mange smeller man kan tåle og fortsatt tørre å satse, og hvor mange ganger man kan bli såra eller skuffa og fortsatt være naiv nok til å tro på et annet menneske.

Jeg kan skjønne argumentasjonen din, og jeg må tilføye mitt opprinnelige innlegg med at jeg også tenker på barna midt oppi dette. Det kan jo umulig være bra for de å stadig måtte forholde seg til nye omsorgspersoner.

Anonymkode: 9ac7d...32a

[AnonymBruker]

Den skulle ikke bli anonym, oops.

Anonymkode: 9ac7d...32a

[Gjest ByeByeLove]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg kan skjønne argumentasjonen din, og jeg må tilføye mitt opprinnelige innlegg med at jeg også tenker på barna midt oppi dette. Det kan jo umulig være bra for de å stadig måtte forholde seg til nye omsorgspersoner.

Anonymkode: 9ac7d...32a

Så du har ikke troa på at broren din kan være i forholdet i overskuelig framtid?

[Gjest Safiya]

Akkurat nå, Kognosøren skrev:

Så du har ikke troa på at broren din kan være i forholdet i overskuelig framtid?

Jeg vil broren min alt godt, og hvis dette forholdet varer så er jo det superbra for alle parter. Tvilen er der likevel, dessverre..

[Gjest ByeByeLove]

1 minutt siden, Safiya said:

Jeg vil broren min alt godt, og hvis dette forholdet varer så er jo det superbra for alle parter. Tvilen er der likevel, dessverre..

Hvis hensynet primært er overfor barna fordi du ikke tror at broren din er hensynsfull nok med tanke på emosjonell tilknytning overfor dem, sett i forhold til hans oppfatning av forholdets nåværende stadium og potensial, så har du definitivt en sak.

[AnonymBruker]

Forstår dere er skadeskutt. Men fryser dere ut hans nye familie vil det gjøre mer skade tenker jeg. Stakkars barn da, de voksne greier jo seg men barna stakkars blir jo knyttet til tanter og onkler og besteforeldre som plutselig forsvinner

Anonymkode: 90d30...842

[Gjest Safiya]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Forstår dere er skadeskutt. Men fryser dere ut hans nye familie vil det gjøre mer skade tenker jeg. Stakkars barn da, de voksne greier jo seg men barna stakkars blir jo knyttet til tanter og onkler og besteforeldre som plutselig forsvinner

Anonymkode: 90d30...842

Takk, det er nettopp dette jeg mener. Jeg håper bare så inderlig at broren min (for ikke å snakke om kjæresten hans) virkelig har hatt dette i bakhodet hele tiden. Det er barna som blir de skadelidende oppi det hele. 😕

[AnonymBruker]

10 timer siden, Safiya skrev:

Takk, det er nettopp dette jeg mener. Jeg håper bare så inderlig at broren min (for ikke å snakke om kjæresten hans) virkelig har hatt dette i bakhodet hele tiden. Det er barna som blir de skadelidende oppi det hele. 😕

Hvorfor har han ikke kontakt med ungene da? Er det noe moren bestemte eller han selv?  

Anonymkode: 90d30...842

[AnonymBruker]

12 timer siden, Safiya skrev:

disse to herlige jentene å kalle broren min for pappa.

 

12 timer siden, Safiya skrev:

tante, bestemor og bestefar - det var iallfall de ordene jentene brukte på oss.

 

12 timer siden, Safiya skrev:

De hadde ingen kontakt med sine biologiske fedre,

Jeg synes at din bror burde ta tak i dette, om det er sant at han og jentene ble så knyttet. Han kan sjekke om han kan få samvær. Og om hans foreldre kan få treffe ungene også. Han er voksen og burde få orden på dette og ta ansvar og vise interesse. 

Anonymkode: 90d30...842

[AnonymBruker]

12 timer siden, Safiya skrev:

Nå kaller dette barnet broren min for "pappa" og broren min skal feire jul med sin nye kjæreste og en gutt som kaller han pappa. Jeg er bekymret for hvordan dette skal gå, og det er kun broren min sitt beste jeg har som fokus her.

Hva burde jeg gjøre? Jeg vil selvfølgelig være så støttende som mulig som søster, men jeg ønsker veldig å beskytte broren min, jeg vil ikke at han skal bli såret på samme måte igjen. Noen som har råd?

Jeg synes du bør skifte fokus over på ungen i bildet her, for å være ærlig. Voksne er voksne, unger er mer viktig. Hva er best for barnet i bildet? Snakk med broren din om det. Hva slags ansvar vil han ta? Vil han adoptere barnet? Om han skal inn i et forhold med noen som har barn så må man være villig til å snakke om eget ansvar og fremtidige utsikter. Hva vil skje om de bryter forholdet? Og hvem bestemmer at barnet kaller han for pappa? Har de voksne sagt til barnet at din bror er "pappa" eller "fornavn" De voksne i forholdet, altså din bror og hans samboer, legger føringen her og om barnet sier pappa så retter de voksne på det om de ikke føler at en pappa tittel er litt for tidlig. 

Uansett,

Så virker det veldig seriøst mellom de voksne om barnet kaller han pappa. Da tenker jeg at "Ja vi vi dere resten av livet sammen så nå kan barnet mitt bli ditt også, og da er du pappa." 

Da tenker jeg at de har kjøpt bolig, kansje snakker om de ønsker å gifte seg eller bare være samboere, om han vil adoptere.

Anonymkode: 90d30...842

[Gjest Blondie65]

Jeg forstår ikke denne rally kjøringen i forhold med barn.

Kan ikke de voksne være kjærester da UTEN å involvere barna det første året? Deretter kan de gradvis introdusere barna for den andre. Er dette virkelig så vanskelig?

Og når bruddet er et faktum, barna kjenner stefar som pappa, hvorfor avtales det ikke en eller annen form for samvær? Hva slags råkalde beslutninger er det som ligger til grunn når barna blir skilt fra viktige omsorgspersoner på denne måten?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Blondie65 skrev:

Jeg forstår ikke denne rally kjøringen i forhold med barn.

Kan ikke de voksne være kjærester da UTEN å involvere barna det første året? Deretter kan de gradvis introdusere barna for den andre. Er dette virkelig så vanskelig?

Og når bruddet er et faktum, barna kjenner stefar som pappa, hvorfor avtales det ikke en eller annen form for samvær? Hva slags råkalde beslutninger er det som ligger til grunn når barna blir skilt fra viktige omsorgspersoner på denne måten?

Ja.. det er noe som skurrer litt. Bror til TS virker nesten litt naiv som ikke tenker konsekvenser her. Hopper inn i forhold og tar på pappa tittel i alle forhold. Jeg lurer på om det er selverklært eller om det er kjærestene som gir han denne tittelen? Det virker veldig lite gjennomtenkt og hensynsløst i forhold til ungene som er så klart de som er mest sårbare her.

Anonymkode: 90d30...842