Studere langt bort med barn

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt til å flytte til en liten by, langt bort fra venner og familie for å studere. Men jeg har et barn. Og jeg er så redd for hvordan ting kommer til å bli. 
noen som har gjort noe lignende. Angret dere? Hvordan var det? 

Anonymkode: 595d4...770

[ikkevoksen]

Stakkars barn.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, ikkevoksen skrev:

Stakkars barn.

Det er bare for noen år. Vi kommer til å reise til familien i feriene osv. 
hvis du ikke har noe å komme enn det. La vær å kommenter 

Anonymkode: 595d4...770

[AnonymBruker]

Blir nok tøft, men skal la seg gjøre. Ville hengt opp lapper på vgs feks, eller studiestedet, for å finne barnevakt. I eksamensperioder burde du nok invitere moren din eller noen andre i familien noen dager, slik at du får fokusert ordentlig. Allier deg med andre foreldre i ny barnehage/skole. De kan ha barnet av og til/eller hente, mot at du gjør det samme nå og da. Dra på aktiviteter for barnet hvor du får møtt andre foreldre. Svømming feks. 

Anonymkode: ce736...a88

[bettsa]

Mange som studerer og har barn. Dersom du har barnehageplass  så følger du undervisning mens barnet i barnehagen. Men anbefaler at du får ekstra hjelp til eksamensperioden. 

Kjør på. Du kommer ikke til å angre. Du gjør jo dette også for barnets  skyld. En utdannelse og jobbmuligheter på sikt. 

[NewInTown]

 

3 timer siden, ikkevoksen skrev:

Stakkars barn.

For en lite reflektert kommentar. Det er selvfølgelig lov å ha sine meninger, men hva med å utdype litt mer hva du tenker i stedet for å bare fyre av en sånn kommentar i et emne som åpenbart er for å få perspektiver på saken? Trådstarter her leter jo ikke akkurat etter pekefingre, men etter råd.

Når det er sagt, så tenker jeg at mødre og fedre ofrer ganske mange ting for barna sine. En av tingene man ikke bør ofre bare for å gjøre det, er utdannelsen. Om man har mulighet til å flytte vekk i noen år for å studere, ta med seg barnet, så er det ingenting i veien for at det ikke kan gå bra. Barnet vil jo starte i barnehage/på skole i området, og få masse nye venner! Det er flere helger og ferier i løpet av et år, der man kan reise hjem for å møte familie og venner. Et barn har ikke vondt av å bo et stykke borte fra tanter, onkler, besteforeldre... i hverdagen trenger barnet hovedsakelig en lykkelig mor (og eventuelt far) med god omsorg for barnet og forsørgerevne. Ved å ta en høyere utdannelse vil du jo etter hvert skape grunnlaget for å få en bedre jobb som barnet ditt kan nyte godt av i fremtiden. Da vil det jo være langt enklere å få en god, fast jobb, og du kan hjelpe barnet med økonomiske ting i fremtiden. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene. Godt å vite at det ikke er noe negativ. Setter veldig pris på det😊

Anonymkode: 595d4...770

[AnonymBruker]

Kjør på. Jeg var ikke tøff nok. Var snakk om å flytte fra Oslo til Trondheim. Det ble studier i Oslo i stedet.

 

Anonymkode: 01f2b...58a

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Det er ikke noe gøy å bytte skole. Spesielt ikke flere ganger. Er det uproblematisk for deg at barnet ditt snakker annen dialekt enn deg? Hvordan tror du det blir for barnet hvis/når dere flytter tilbake etter du er ferdig med studiene?

Anonymkode: d21a6...c21

[AnonymBruker]

Jeg flyttet med barnet fra all venner og slekt for å studere. Angret aldri på det. Vi flyttet aldri tilbake til hjembyen da jeg traff samboeren min der. 13 år siden nå.

Vi flyttet fra en liten by til en stor by. Uten at det skal ha så mye å si. 

Anonymkode: b5966...e37

[Wiskola]

Jeg gikk på skole med ei venninne som hadde vært i samme knipe som deg, men hun hadde familie som kunne ta seg av barnet midlertidig - så hun flyttet til Oslo fra Nord-Norge for å studere, men barnet fikk bo der h*n alltid hadde bodd og fortsette på samme skole.

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til Halden, for å studere med jenta mi. Da var hun 11 mnd. Flyttet fra Oslo. Det hadde nettopp blitt slutt med pappaen og meg. 
 

Det var tøft, men jeg har aldri angret. 

Anonymkode: b60a1...a3c