Når mor ikke gidder å være mor

[Bassen]

Jeg har en datter på 9 år som vi har delt omsorg for. 
Det har vært utfordringer hos mor siden bruddet for 7 år siden, men nå begynner datteren min å miste tillitt til mor.

Det er en lang liste med ting som barnet har, som hun selv mener ikke er god standard.

Hun sover på en luftmadrass. Det ligger hundebæsj på rommet hennes. Som mor ikke gidder å ta opp. Kostholdet er elendig og usunt. Mor skifter kjæreste som andre skifter sokker. 4 stefedre på 5 år. De flytter sammen etter kort tid og jenta blir ikke informert om at ekser forsvinner og at nye plutselig dukker opp. Jeg blir heller ikke informert om disse forholdene av mor, men av barnet selv. 
De bor akkurat nå hos den siste flammen, mens et hus som ble kjøpt i mai ennå er under oppussing. Jenta sier innimellom at hun ikke vil tilbake til mor.

Jeg har nær kontakt med Familieteamet i kommunen, og vi har vært der i møte alle 3. Og etter dette møtet får jeg brev fra hennes advokat med beskyldninger for å manipulere barnet til å si slik om mor.

jeg føler meg så inni helvete sliten etter alle disse årene, og det gjør den lille jenta mi og.

jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre, da det virket som mors ve og vel er viktigere enn barnets beste. De eneste av alle instanser jeg har vært i kontakt med som er enig med meg er Kommunens familiteam, men de har dessverre ikke noe myndighet til å gjøre annet enn å gi råd. Jenta blir psykisk knekt, mens mor får ture fram.

 

Noen som har lignende erfaringer og har kommet fram til en løsning ?

[AnonymBruker]

Melde mor til barnevernet?

Anonymkode: 76793...baf

[MollyJones]

Kanskje din datter bør få noen eksterne å prate med - type helsesøster eventuelt psykolog, som kan hjelpe henne å plassere følelsene sine der de hører hjemme. Det er så lett så slett for din datter å sette dette inn i en sannhet der hun ikke er et godt nok barn for sin mor, som ikke fortjener noe bedre. 

Samtidig vil en slik fagperson kunne opptre som sakkyndig. 

For - ta kampen for din datter! Jeg sier ikke at alle trenger å oppleve en perfekt barndom, og det å oppleve negative ting, og urettferdige ting er en del av livet. Men alle fortjener at noen står i hjørnet ditt, og kjemper for deg. Og det er kanskje viktig for din datter i denne omgang. Jeg ville snakket med en advokat i første omgang, og så tatt det videre derifra.

 

[AnonymBruker]

Første tanken min: hvorfor har du gått med på delt omsorg, når mor, slik du beskriver henne, ikke er egnet til å ivareta barnet sitt (går utifra at delt betyr 50/50) ? Det er nesten så jeg blir irritert på deg, for å la dette skje med barnet ditt 50% av tiden.

Om det er slik du beskriver, kan ikke mor ha datteren annenhver uke (eller hvilken ordningen dere har). Hun vil mest sannynlig motsette seg, og en faglig vurdering, som foreslått ovenfor, er den eneste muligheten.

Anonymkode: 98a90...ee4

[Antoinette]

Skjønner ikke hvorfor du ikke har kontaktet BV for lenge siden hvis ting er som du beskiver og du ikke overdriver for å sette mor i et dårlig lys. 

Et barn som ikke engang har en seng å sove i liksom? 

[AnonymBruker]

Moren her er jo ikke psykisk frisk eller? Som ikke skaffer barnet sitt en seng en gang eller fjerner hundeavføring fra rommet hennes. 

Forstår du er sliten ts men jents må være mer hos deg. Moren trenger hjelp hjemme.

Anonymkode: 8cb24...ebe

[Gjest WhisperingWind]

Om ungen sover med hundebæsj på rommet....hvorfor har du ikke kontaktet barnevernet?

[xinnia]

Om dette du skriver stemmer- bør du manne deg opp å sørge for datteren din! Du har også ett ansvar for at hun får en god oppvekst - så sørg for å få hovedomsorgen. 

 

[AnonymBruker]

Send datteren din til en nøytral tredjepart med meldeplikt mens du har samvær. Helsesykepleier ved skolen f.eks. 

Anonymkode: 14381...b99

[AnonymBruker]

5 timer siden, Bassen skrev:

Jeg har en datter på 9 år som vi har delt omsorg for. 
Det har vært utfordringer hos mor siden bruddet for 7 år siden, men nå begynner datteren min å miste tillitt til mor.

Det er en lang liste med ting som barnet har, som hun selv mener ikke er god standard.

Hun sover på en luftmadrass. Det ligger hundebæsj på rommet hennes. Som mor ikke gidder å ta opp. Kostholdet er elendig og usunt. Mor skifter kjæreste som andre skifter sokker. 4 stefedre på 5 år. De flytter sammen etter kort tid og jenta blir ikke informert om at ekser forsvinner og at nye plutselig dukker opp. Jeg blir heller ikke informert om disse forholdene av mor, men av barnet selv. 
De bor akkurat nå hos den siste flammen, mens et hus som ble kjøpt i mai ennå er under oppussing. Jenta sier innimellom at hun ikke vil tilbake til mor.

Jeg har nær kontakt med Familieteamet i kommunen, og vi har vært der i møte alle 3. Og etter dette møtet får jeg brev fra hennes advokat med beskyldninger for å manipulere barnet til å si slik om mor.

jeg føler meg så inni helvete sliten etter alle disse årene, og det gjør den lille jenta mi og.

jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre, da det virket som mors ve og vel er viktigere enn barnets beste. De eneste av alle instanser jeg har vært i kontakt med som er enig med meg er Kommunens familiteam, men de har dessverre ikke noe myndighet til å gjøre annet enn å gi råd. Jenta blir psykisk knekt, mens mor får ture fram.

 

Noen som har lignende erfaringer og har kommet fram til en løsning ?

Uff, jeg føler virkelig med deg. Jeg er i en slik situasjon selv der mor utsetter barna for omsorgssvikt, men jeg samarbeider tett med barnevernet. Dessverre er mødrevernet så sterkt i Norge at jeg har blitt nødt til å stevne mor for retten for å få full omsorg. Saken er ikke avgjort ennå. 

Anonymkode: 1de37...066

[Linkas]

Aller først, skaff deg advokat hvis du ikke har det. Så tar du jobben med å få full omsorg før jenta er helt ødelagt. Be helsesøster om hjelp, der kan datteren din prate fritt uten å føle at hun "må" ta noens side. Vær klar på at hun får si akkurat det hun føler å tenker om saken, å ikke skal tenke på hva du eller mor ville sagt/tenkt om det, for det er hva hun personlig mener som er viktig.. Hvis datteren din godtar det, kan helsesøster ta kontakt/skrive rapport til annen behandlende part (som bv, familievernkontoret eller andre) om hva de har pratet om så det kommer fra en upartisk side. Lærer, barnehageansatte, onkler, tanter og besteforeldre kan være lurt å prate med siden dette har pågått over så mange år. Få deres syn på hvordan alt dette har påvirket jenta og sånt. Bare få ballen til og begynne å rulle nå, for datteren din trenger det virkelig! 

Det høres ikke bra ut slik hun lever nå. Hadde jeg vært deg hadde jeg fått advokat å søkt om full omsorg for lenge siden. Hun trenger stabilitet og kjærlighet, for ut fra det du skriver virker det som om hun er på god tur til å miste alt av både selvtillit og selvbildet. Det er ikke bra, hun er jo bare 9 år! 

[Linkas]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, jeg føler virkelig med deg. Jeg er i en slik situasjon selv der mor utsetter barna for omsorgssvikt, men jeg samarbeider tett med barnevernet. Dessverre er mødrevernet så sterkt i Norge at jeg har blitt nødt til å stevne mor for retten for å få full omsorg. Saken er ikke avgjort ennå. 

Anonymkode: 1de37...066

Er synd at det fortsatt tenkes at mor er den beste for barnet, for det viser seg jo flere ganger at i mange tilfeller er far den beste.. Synd at far da må slåss å gjennom rettsaker, noen ganger flere, for å vise at han vil være det beste alternativet for barnet/barna. Masse lykke til, å hold ut. Barnet/barna er det viktigste i livet og verdt å ta kampen for. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, jeg føler virkelig med deg. Jeg er i en slik situasjon selv der mor utsetter barna for omsorgssvikt, men jeg samarbeider tett med barnevernet. Dessverre er mødrevernet så sterkt i Norge at jeg har blitt nødt til å stevne mor for retten for å få full omsorg. Saken er ikke avgjort ennå. 

Anonymkode: 1de37...066

Hvis du tror det hadde vært enklere andre veien, tar du skrekkelig feil.. 

Anonymkode: d92c5...20d

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, jeg føler virkelig med deg. Jeg er i en slik situasjon selv der mor utsetter barna for omsorgssvikt, men jeg samarbeider tett med barnevernet. Dessverre er mødrevernet så sterkt i Norge at jeg har blitt nødt til å stevne mor for retten for å få full omsorg. Saken er ikke avgjort ennå. 

Anonymkode: 1de37...066

Fedrevernet er like beskyttet. Retten er stortsett den eneste måten du kan gå for å få full omsorg. Det fungerer nemlig annerledes når en forelder kan ta seg av barna, kontra når barnevernet går inn og tar over omsorgen for barna. 

Anonymkode: 85e68...7a9

[Bassen]

2 timer siden, MollyJones skrev:

Kanskje din datter bør få noen eksterne å prate med - type helsesøster eventuelt psykolog, som kan hjelpe henne å plassere følelsene sine der de hører hjemme. Det er så lett så slett for din datter å sette dette inn i en sannhet der hun ikke er et godt nok barn for sin mor, som ikke fortjener noe bedre. 

Samtidig vil en slik fagperson kunne opptre som sakkyndig. 

For - ta kampen for din datter! Jeg sier ikke at alle trenger å oppleve en perfekt barndom, og det å oppleve negative ting, og urettferdige ting er en del av livet. Men alle fortjener at noen står i hjørnet ditt, og kjemper for deg. Og det er kanskje viktig for din datter i denne omgang. Jeg ville snakket med en advokat i første omgang, og så tatt det videre derifra.

 

Jeg har vært i kontakt med helsesøster flere ganger. Men hun mener at det ikke er noe problem. Det virker som hun mener at mor kan gjøre som hun vil, såderfor gikk jeg videre til dette familie teamet. Som er en enhet som jeg har forstått er en underart av BV. Jenta fortalte jo der hva hun mente mamma burde bli bedre på. Med sine egne ord. det var dette som gjorde at jeg ble beskyldt for manipulering.

De er enige i familieteamet i at dette ikke er bra. Vi skal i et nytt møte der om 3 uker. For å se om det er blitt forandringer. 
 

Vi skal og i et møte med advokater neste uke. 
Det har kommet beskyldninger om masse rare ting mot meg. Virker som det er noe hun gjør for at hovedtema i saken skal ta mindre plass.
 

 

[Bassen]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Melde mor til barnevernet?

Anonymkode: 76793...baf

De har vært involvert tidligere, men de fikk jeg ikke mye hjelp av. Da barnet var 5. Hun greide ikke å sette ord på ting den gangen.
 

[Bassen]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Første tanken min: hvorfor har du gått med på delt omsorg, når mor, slik du beskriver henne, ikke er egnet til å ivareta barnet sitt (går utifra at delt betyr 50/50) ? Det er nesten så jeg blir irritert på deg, for å la dette skje med barnet ditt 50% av tiden.

Om det er slik du beskriver, kan ikke mor ha datteren annenhver uke (eller hvilken ordningen dere har). Hun vil mest sannynlig motsette seg, og en faglig vurdering, som foreslått ovenfor, er den eneste muligheten.

Anonymkode: 98a90...ee4

I begynnelsen var det jo forsåvidt greie forhold. Men det har gått nedover etter hvert. 
Helsesøster og BV har vært involvert med de er på hennes side i saken dessverre.

 

jeg har kjempet i flere år om å få endret fordelingen, men har prøvd å unngå rettsak.

 

[Bassen]

58 minutter siden, xinnia skrev:

Om dette du skriver stemmer- bør du manne deg opp å sørge for datteren din! Du har også ett ansvar for at hun får en god oppvekst - så sørg for å få hovedomsorgen. 

 

Jeg har kjempet mot både advokater og BV i flere år. Men de vil ikke gjøre noe med det. Har prøvd å unngå rettssak, men det kan fort ende med det.

[Bassen]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, jeg føler virkelig med deg. Jeg er i en slik situasjon selv der mor utsetter barna for omsorgssvikt, men jeg samarbeider tett med barnevernet. Dessverre er mødrevernet så sterkt i Norge at jeg har blitt nødt til å stevne mor for retten for å få full omsorg. Saken er ikke avgjort ennå. 

Anonymkode: 1de37...066

Det er nettopp det som er problemet her og. Både helsesøster og BV har avfeid meg.

 

Vurderer rettssak jeg og

[Bassen]

52 minutter siden, Linkas skrev:

Aller først, skaff deg advokat hvis du ikke har det. Så tar du jobben med å få full omsorg før jenta er helt ødelagt. Be helsesøster om hjelp, der kan datteren din prate fritt uten å føle at hun "må" ta noens side. Vær klar på at hun får si akkurat det hun føler å tenker om saken, å ikke skal tenke på hva du eller mor ville sagt/tenkt om det, for det er hva hun personlig mener som er viktig.. Hvis datteren din godtar det, kan helsesøster ta kontakt/skrive rapport til annen behandlende part (som bv, familievernkontoret eller andre) om hva de har pratet om så det kommer fra en upartisk side. Lærer, barnehageansatte, onkler, tanter og besteforeldre kan være lurt å prate med siden dette har pågått over så mange år. Få deres syn på hvordan alt dette har påvirket jenta og sånt. Bare få ballen til og begynne å rulle nå, for datteren din trenger det virkelig! 

Det høres ikke bra ut slik hun lever nå. Hadde jeg vært deg hadde jeg fått advokat å søkt om full omsorg for lenge siden. Hun trenger stabilitet og kjærlighet, for ut fra det du skriver virker det som om hun er på god tur til å miste alt av både selvtillit og selvbildet. Det er ikke bra, hun er jo bare 9 år! 

Jeg har advokat, og vi skal i et møte med mor og hennes advokat neste uke. 
helsesøster tar henne ikke på alvor. Vært i kontakt med henne 2 ganger.

barnet har og hatt samtaler med henne alene, men uten å bli hørt.

Familie teamet i kommunen er heldigvis på barnets side og de tar saken på alvor. Her er det også ansatte i barnevernet som jobber. Som jeg føler at hører på oss.