Barn som skal overgå andre barn hele tiden

[AnonymBruker]

Sønnen min har en kompis (de er 7 år gamle) Jeg holder på å bli tullete av å høre på kompisen når han er her på besøk. La meg først få presisere at jeg kjenner mammaen veldig godt, så jeg vet mye om denne gutten, og jeg vet også at han har det bra. Så til "problemet" Han skal hele tiden overgå sønnen min. Dette her er bare fra i ettermiddag:

* Kompis tar ned noe fra hylla og spør sønnen "hvor har du fått denne fra?" Sønn: "i Syden" Kompis :"jeg har vært i Syden flere gang enn deg" (Han har aldri vært i Syden)

Morfaren er snillere, (han døde for 20 år siden)  soverommet større (det er mindre) Han har fleree fotballmedaljer (han spiller ikke fotball) osv osv 

Sånn går nå ettermiddagene, og jeg ser og merker at sønnen vær blir dritlei. Sønnen min er en som sjeldent skryter av seg selv eller ting han har vært med på, litt sjenert og rolig type, så jeg skjønner ikke helt greia, hvorfor kompisen føler et behov for å overgå. Noen som har opplevd noe lignende? Bør jeg snakke med sønnen min om dette? 

Anonymkode: 954d1...88b

[snoren]

Du ser jo ikke barnet, barnet har i følge deg ingen ting i forhold til din sønn. Han drømmer om å dra til Syden, være flink i fotball og ha en snill morfar. Han er 7 år gammel og litt lystløgner. Kan ikke du være så snill å ta med denne gutten på noe koselig en dag. Virker ikke som om det regner penger hjemme hos han akkurat, i og med at han ikke spiller fotball.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, snoren skrev:

Du ser jo ikke barnet, barnet har i følge deg ingen ting i forhold til din sønn. Han drømmer om å dra til Syden, være flink i fotball og ha en snill morfar. Han er 7 år gammel og litt lystløgner. Kan ikke du være så snill å ta med denne gutten på noe koselig en dag. Virker ikke som om det regner penger hjemme hos han akkurat, i og med at han ikke spiller fotball.

De har godt med penger, ifølge foreldrene så er det bare at han ikke vil spille fotball, han får egentlig alt han peker på, men kanskje litt lite opplevelser da.. Men samtidig, de gange ne jeg har tatt han med på opplevelser så bruker han mye energi på å overgå fda også. Er vi feks i skogen og de klatrer i et tre så kan finne på å si noe sånt som "pappaen min rier heme skogen og jeg er flinkere å klatre enn deg" Nei, ikke lett å forstå seg på, men det begynner å bli i overkant mye kjenner jeg. Sønnen min blir bare stille når han sier sånt, eller svarer "okei eller oi"  - TS

Anonymkode: 954d1...88b

[AnonymBruker]

"pappaen min eier hele skogen og jeg er flinkere til å klatre enn deg"   skulle det stå... - TS

Anonymkode: 954d1...88b

[Litteraturtruse]

Jeg føler at det er en ting barn ofte holder på med som de vokser av seg, ser kompisene til sønnen min gjør det av og til, og for alt jeg vet gjør han det når jeg ikke er der. Men har et inntrykk av at det pleier å gå over

[AnonymBruker]

Huff kunne vært mitt barn det der.  Husk de er bare 7. Han mener det nok ikke vondt.

Anonymkode: 8d413...89f

[AnonymBruker]

Mitt barn har det fra sin far som skryter til han. Desverre.

Anonymkode: 8d413...89f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt barn har det fra sin far som skryter til han. Desverre.

Anonymkode: 8d413...89f

Ja der sier du noe, mammaen er veldig ivrig på å skryte over penger osv. Han får alt av leker og kule klær. Mangler som sagt opplevelser (og ferdigheter) .. - TS

Anonymkode: 954d1...88b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om dette er et barn som ofte er hos dere kan du prøve å finne den hårfine linja mellom å la barnet få være i den fasen, samt oppdra/veilede ham litt. "Det er flott at faren din er så flink til å klatre, men nå er det bare vi som er her, så da tenkte jeg at det er hyggeligere at vi bare klatrer og koser i steden for å tenke på hvem som er best". Ikke helt slik, men hvis du begynner å respondere slik etter mye selvskryt  så er det ikke utenkelig at det vil hjelpe uten å såre barnet (som tross alt bare er 7). 

Anonymkode: 22c37...d33

[AnonymBruker]

Vi har hatt samme greiene her. En god kompis av barnet har holdt på sånn i ett par år nå. Nå er de 8år. Vi har prøvd å si ifra der og da, Og snakket vekk igjen. Han har faktisk blitt bedre her i huset, men holder fortsatt på sånn ute med andre barn og i klassen. Merker at de andre unngår han, og svarer han frekt tilbake. De blir jo lei av å hele tiden høre dritt. 

Så det er kanskje lurt å snakke med foreldrene om det. Vi har snakket med foreldrene her, og det er noe de jobber med. 

Anonymkode: 5f9d4...cf6

[AnonymBruker]

Det er nok noe påvirkning hjemme. Ja, du kan snakke om det med sønnen din, men trenger ikke være noe alvorlig. Bare si at "jeg vet du blir lei av X når X skryter hele tiden", men prøv å ikke bry deg om det, og hvis det blir for irriterende får du si fra til ham. Men du kan jo fortelle sønnen din at konkurranse på denne måten er uviktig og uinteressant og at den andre ungen nok har et eller annet han trenger å bevise, og at han skal prøve å ikke bry seg med det.

Anonymkode: b4db7...0ee

[AnonymBruker]

Er det ikke sånn unger er i faser da? Ganske klassisk her vi bor iallefall. Feks «jeg er større enn...», «jeg er raskere enn...»

 

Anonymkode: 21692...f2f

[Antoinette]

Hadde en venninne hvs far var politi. Mantraet hennes var at hvis hun ikke fikk bestemme alt skulle faren komme å ta oss. Det sluttet brått da jeg til slutt konfronterte henne om hva politiet gjør og ikke gjør (pappa forklarte meg hva jeg skulle si). Da ble hun spak gitt.

Hva med å lære sønnen din å svare tilbake? 

[Måbarefåsiat...]

Det verste er når det aldri gir seg. Jeg kjenner voksne som er sånn 😐

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff kunne vært mitt barn det der.  Husk de er bare 7. Han mener det nok ikke vondt.

Anonymkode: 8d413...89f

Han risikerer jo å miste vennene sine om han fortsetter slik. Både sønnen min på ti og datteren min på åtte har et par slike skrytebarn i klassen, og de i min sønns klasse leker mindre med "skrytepavene"/"lysløgnerne"  enn hva de gjorde før. Det kan se ut som at det går litt samme vei i min datters klasse. Å si at "de er jo bare barn" er å fraskrive seg oppdrageransvar. 

Anonymkode: 946dd...161

[AnonymBruker]

En ny hendelse i dag før vi kjørte av gårde til skolen (de bor i samme gata)

Min sønn : "har du lyst å være med i badeland?" 

Kompis" nei, jeg har vært der så mange ganger før og det er drittkjedelig der"

 

Hyggelig gutt altså.. Han har vært i svømmehallen én gang sammen med far sin.. 

Jeg tenker at sønnen min kommer til å bli så lei tilslutt.. Rart han ikke har n lo tt det enda, de hr vært venner i over 1 år.. - TS

Anonymkode: 954d1...88b