Nå gir jeg snart opp. Under- og overkvalifisert for alt jeg søker på.

[AnonymBruker]

Har to Bachelorgrader og en Mastergrad, innen ganske attraktive områder (Teknologi og Økonomi), men har ingen relevant erfaring - har bodd i en jævla dyr by, og måtte jobbet året rundt med de jobbene som betaler, noe som dessverre har ført til at feriene har gått til slike jobber, og ikke internships osv. 

I starten søkte jeg konsekvent på de mest relevante jobbene, og spesielt de som også oppfordret nyutdannede til å søke. Kom ikke engang på intervju her, og fikk standard svar om at det var mange søkere osv. 

Så søkte jeg på jobber på Bachelor-nivå, og kom endelig på intervju. På intervju, så fikk jeg alltid skryt av imponerende CV og utdanning, men ble hver eneste gang grillet på hvorfor jeg søkte på denne jobben, når jeg var så høyt utdannet - og om jeg ikke kom til å kjede meg / hva jeg ble å gjøre dersom jeg skulle kjede meg, hva jeg kom til å gjøre om en bedre stilling dukket opp etterpå, osv. Når høflig spurte om tilbakemelding etter avslag, så var svaret som regel i form av "vi følte du kanskje ikke ville passet denne stillingen" / "kommer til å kjede deg" / "overkvalifisert" osv. 

Søker fortsatt veldig aktivt, men det er samme respons. 

Jeg jobber ofte to forskjellig jobber på dagtid, noen ganger opp til 14-15 timer pr dag, slik at jobbmoralen skal det ikke stå på - har gode referanser, men dette er jo fra jobber som er totalt irrelevante for utdanningen.

Føler jeg blir mer og mer deprimert for dagene som går, og har ikke snøring på hva jeg skal gjøre. Har bare lyst å få en givende jobb og økonomisk stabilitet, uten å måtte ødelegge kroppen - som jeg gjøre nå. Studielånet må også nedbetales.  

Anonymkode: b265c...50e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber ofte to forskjellig jobber på dagtid, noen ganger opp til 14-15 timer pr dag

[..]

ødelegge kroppen - som jeg gjøre nå. 

Anonymkode: b265c...50e

Hvorfor jobber du så mye?

Anonymkode: 110ae...c12

[Kala]

Hva med å utvide horisonten mtp bosted, annen by osv? 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor jobber du så mye?

Anonymkode: 110ae...c12

Bor i en jævla dyr by, og må samtidig spare opp for eventuell flytting. 

Anonymkode: b265c...50e

[AnonymBruker]

Hva svarte du da du ble spurt om du kom til å kjede deg og/eller en ennå mer relevant jobb dukket opp? Man kan jo si noe om at man ønsker å utvikle seg i stillingen og at man ikke har noe imot å utvikle stillingen videre. 

Men ja, det er det som kan være skummelt med å kjøre utdanningsløpet helt ut før man får (relevant) erfaring. "Mastersyken" er ikke alltid like relevant i alle bransjer, men når du nå allerede har tatt master så ville jeg forsøkt å tenke ut noen gode svar som i første avsnitt, og helst sette det i sammeneheng med noe du har gjort før (som at du har videreutviklet det som i utgangspunktet var en "kjedelig" posisjon for en frivillig organisasjon eller lignende, for studentforeningen e.l.).

Andre alternativer kan være å begynne med vikarbyrå/sommerjobb for firma som driver med økonomi/teknologi. 

Anonymkode: d95be...a1f

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har to Bachelorgrader og en Mastergrad, innen ganske attraktive områder (Teknologi og Økonomi), men har ingen relevant erfaring - har bodd i en jævla dyr by, og måtte jobbet året rundt med de jobbene som betaler, noe som dessverre har ført til at feriene har gått til slike jobber, og ikke internships osv. 

I starten søkte jeg konsekvent på de mest relevante jobbene, og spesielt de som også oppfordret nyutdannede til å søke. Kom ikke engang på intervju her, og fikk standard svar om at det var mange søkere osv. 

Så søkte jeg på jobber på Bachelor-nivå, og kom endelig på intervju. På intervju, så fikk jeg alltid skryt av imponerende CV og utdanning, men ble hver eneste gang grillet på hvorfor jeg søkte på denne jobben, når jeg var så høyt utdannet - og om jeg ikke kom til å kjede meg / hva jeg ble å gjøre dersom jeg skulle kjede meg, hva jeg kom til å gjøre om en bedre stilling dukket opp etterpå, osv. Når høflig spurte om tilbakemelding etter avslag, så var svaret som regel i form av "vi følte du kanskje ikke ville passet denne stillingen" / "kommer til å kjede deg" / "overkvalifisert" osv. 

Søker fortsatt veldig aktivt, men det er samme respons. 

Jeg jobber ofte to forskjellig jobber på dagtid, noen ganger opp til 14-15 timer pr dag, slik at jobbmoralen skal det ikke stå på - har gode referanser, men dette er jo fra jobber som er totalt irrelevante for utdanningen.

Føler jeg blir mer og mer deprimert for dagene som går, og har ikke snøring på hva jeg skal gjøre. Har bare lyst å få en givende jobb og økonomisk stabilitet, uten å måtte ødelegge kroppen - som jeg gjøre nå. Studielånet må også nedbetales.  

Anonymkode: b265c...50e

Skremmende, rett og slett. Det begynner å bli mange historier nå etterhvert der man ser at noe er veldig galt med arb.markedet og at selv meget kvalifiserte folk som deg, sliter. 

Dette viser også hvordan du som sikkert kommer fra lavere økonomiske kår (i likhet med meg) opplever først nå konsekvensene av "relativ fattigdom", der du må slite i totally crappy shit deltidsjobber som sliter også helsa di ned, mens de som har foreldrene med penger, får "sponset sommeren" sin gratis av foreldrene, og da kan med også holde på med disse "internships" nærmest gratis.  

Vet du, i utlandet er det blitt såpass perverst når det gjelder internships, at det nå finnes studenter som faktisk betaler for å jobbe. Igjen, er dette i favør til de "rike", som har råd til å blåse av penger på slikt. 

Jeg vet ikke hvilke bedrifter du har søkt deg til, men jeg regner nesten med at du har brukt Triple Powered Method som jeg kaller det:

1) Søke til drømmebedrifter (brutal konkurranse - der du konkurrerer mot ca 150 andre for en stilling)

2) Søke til "medium" profil bedrifter (dette er sånne der du har en rimelig grei sjanse for å få intervju - disse kan svinge either way 50 / 50. 

3) Søke til mer "low profile" stillinger, som er i stor grad relevante, men ligger kanskje i mindre by eller er et firma som ikke alle fanatisk flokker seg til. Her er sjansen for å få jobb veldig stor.

Men utover dette, vet jeg ikke hva mer jeg skal si - du har min fulle sympati og det er trist at samfunn er "bygd" slik at man egentlig aldri har "like konkurransevilkår" hvis man kommer fra lavere sosioøkonomisk gruppe, uansett hvor mye Lånekassen eksisterer, og uansett hvor mye utdanning man tar, så får man en eller annen "handicap" som fattig uansett, som biter en senere "i baken", og alle vet at det man får i lån ikke er i nærheten av hva man trenger for å leve som et menneske med verdighet. 

Anonymkode: f07f7...543

[Gjest Optimo]

Kjenner du de riktige folka? 

Kan du eventuelt gjøre noe med det? 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skremmende, rett og slett. Det begynner å bli mange historier nå etterhvert der man ser at noe er veldig galt med arb.markedet og at selv meget kvalifiserte folk som deg, sliter. 

Dette viser også hvordan du som sikkert kommer fra lavere økonomiske kår (i likhet med meg) opplever først nå konsekvensene av "relativ fattigdom", der du må slite i totally crappy shit deltidsjobber som sliter også helsa di ned, mens de som har foreldrene med penger, får "sponset sommeren" sin gratis av foreldrene, og da kan med også holde på med disse "internships" nærmest gratis.  

Vet du, i utlandet er det blitt såpass perverst når det gjelder internships, at det nå finnes studenter som faktisk betaler for å jobbe. Igjen, er dette i favør til de "rike", som har råd til å blåse av penger på slikt. 

Jeg vet ikke hvilke bedrifter du har søkt deg til, men jeg regner nesten med at du har brukt Triple Powered Method som jeg kaller det:

 1) Søke til drømmebedrifter (brutal konkurranse - der du konkurrerer mot ca 150 andre for en stilling)

2) Søke til "medium" profil bedrifter (dette er sånne der du har en rimelig grei sjanse for å få intervju - disse kan svinge either way 50 / 50. 

3) Søke til mer "low profile" stillinger, som er i stor grad relevante, men ligger kanskje i mindre by eller er et firma som ikke alle fanatisk flokker seg til. Her er sjansen for å få jobb veldig stor.

Men utover dette, vet jeg ikke hva mer jeg skal si - du har min fulle sympati og det er trist at samfunn er "bygd" slik at man egentlig aldri har "like konkurransevilkår" hvis man kommer fra lavere sosioøkonomisk gruppe, uansett hvor mye Lånekassen eksisterer, og uansett hvor mye utdanning man tar, så får man en eller annen "handicap" som fattig uansett, som biter en senere "i baken", og alle vet at det man får i lån ikke er i nærheten av hva man trenger for å leve som et menneske med verdighet. 

Anonymkode: f07f7...543

Det er ikke vanlig å ta ubetalte internships? De fleste får vel 30-40 k i måneden? Det er vel ikke vanlig å betale for internships i utlandet heller?

Anonymkode: 1e56c...2f6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke vanlig å ta ubetalte internships? De fleste får vel 30-40 k i måneden? Det er vel ikke vanlig å betale for internships i utlandet heller?

Anonymkode: 1e56c...2f6

Jo, det ganske vanlig. Det finnes "internships" agenter - bare google det, som "fikser" internship til deg om du har flere tusen dollar eller pund eller euro.

Dette er vanlig i England (UK) og også i USA - også det å jobbe gratis. Her ser du en protestnettside fra når det gjelder Interns:

https://paytheinterns.com/

I UK har de prøvd å gjøre noe med dette, men praksis er det vanskelig fordi så lenge det finnes desperate studenter som søker på unpaid internships eller tilbyr seg å jobbe gratis, så fortsetter også kapitalistene å tjene på dette da de får gratis arb.kraft.

https://www.theguardian.com/society/2018/feb/08/initiative-to-crack-down-on-unpaid-internships-launched-in-uk

Om "unpaid internships" hadde sluttet å eksistere, så har man fortsatt et problem likevel, nemlig at antallet "payed internships" nemlig internships der du får betalt finnes det ikke mange av overhodet da det er rett og slett mange flere studenter enn internships ledige. 

Så det er tre "nivåer" av internships.

1) Der du får betalt for å jobbe

2) Der du må jobbe gratis

3) Den mest ekstreme varianten er der du har folk som betaler en "agent" som skal finne en internships til studenten, der studenten skal jobbe gratis.

Ikke sjanse i havet at man får 30 - 40.000 i måneden for internship. De internships er det veldig få av - og det er noe av poenget mitt over - det er bare noen få studenter som kommer til å besette slike "premium" internships - resten av internships "industrien" er blitt søppel, der kun de som har penger fra før av har råd til å jobbe nærmest gratis. 

For å gi deg et hint hvor mange søknader "premium" internships som faktisk betaler deg penger, mottar:

1.500 søkere til 39 internships - det burde si det meste:

https://e24.no/betalt-innhold/bak-tallene/summer-internships-disse-slipper-gjennom-naaloeyet/23807434

 

 

Anonymkode: f07f7...543

[AnonymBruker]

Jeg kan legge til en kategori til når det gjelder internships, som jeg glemte å kommentere over - nemlig at internship er betalt, men at lønna kan man ikke leve av - den dekker ikke de faktiske kostnadene. På den måten unngår arb.giveren loven ved å si at internship er betalt, men arb.giveren gir lang blaffen i om det man får betalt er nok til å leve av.

Allerede i 2010 så man slike tendenser - og da til og med i staten Norge. 

Her er en artikkel der en student sier at han må bruke 50.000 kr for å "pynte CV-en" med Utenriksdepartement "internship" eller såkalt "studentpraktikant", som de så pent kaller det.

Allerede i 2010 fikk man altså 250 søkere til 4 stillinger.

https://www.aftenposten.no/norge/i/EpkAA/Dyrt-a-pynte-pa-CV-en-hos-Store

 

Anonymkode: f07f7...543

[AnonymBruker]

Du bør spisse søknadene og CV mer. Ser du at det kun kreves bachelor så la være å skrive at du har mastergrad. Det høres ut som du har jobbet mye samtidig, slik at det heller er jobbene du fører på CV. Dette varierer du alt etter hvilken jobb du søker. Kreves det master skriver du selvsagt at du har det. Gjør hva du kan for å få jobb, først og fremst. Så får drømmejobben komme etter hvert.

 

Anonymkode: 26d30...6c7

[AnonymBruker]

Bruk heller ordet «deppa.» 

Kan være en idé du kan melde deg på kurs om hvordan de setter opp og skriver en CV. En CV uten farger, samt bilde av deg selv er mye mer innbydende enn CV med svart-hvitt. 

Anonymkode: 0355a...628

[AnonymBruker]

med farger*

Anonymkode: 0355a...628