Har kun barnet mitt

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 6 år. Vi bor langt unna resten av familien, som det ikke er mange igjen av, og vi kan ikke flytte pga far til barnet. Han har heller ikke familie. Jeg har så dårlig samvittighet overfor barnet mitt som ikke har noe annen familie enn to foreldre som ikke bor sammen. Har noen venner, men de er ofte opptatt med sine egne familier. Prøver å bli kjent med nye, men ikke alltid så lett. Er det flere som har veldig liten familie? Vet ikke om noen andre enn oss som er så få. Føler meg utrolig ensom, og synes det er så trist at barnet mitt må vokse opp uten søsken, besteforeldre, tanter og onkler osv

Anonymkode: 67f50...6e6

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn på 6 år. Vi bor langt unna resten av familien, som det ikke er mange igjen av, og vi kan ikke flytte pga far til barnet. Han har heller ikke familie. Jeg har så dårlig samvittighet overfor barnet mitt som ikke har noe annen familie enn to foreldre som ikke bor sammen. Har noen venner, men de er ofte opptatt med sine egne familier. Prøver å bli kjent med nye, men ikke alltid så lett. Er det flere som har veldig liten familie? Vet ikke om noen andre enn oss som er så få. Føler meg utrolig ensom, og synes det er så trist at barnet mitt må vokse opp uten søsken, besteforeldre, tanter og onkler osv

Anonymkode: 67f50...6e6

Jeg tror du må legge vekk denne tanken om at livet er mislykket. Han har dere. Kos dere hjemme og dra ut og lek sammen. Lag minner. Han vil minnese stemningen hjemme, ikke at det var lite familie.

Anonymkode: 29836...a2a

[AnonymBruker]

Legg ut en annonse der du søker etter en tante/onkel/besteforelder. Det finnes mange ensomme mennesker der ute som veldig gjerne ønsker seg et barnebarn å ta seg av, noen å strikke ullsokker til, noen å gå på kino med, noen å spise julemiddag med osv. Hør med den lokale kirken eller frivillighetssentralen om de kjenner noen som kan passe for dere, ev. heng opp lapp på eldresenteret, butikken, biblioteket, kaféen. 

Anonymkode: ae69b...fca

[Aleksandra1]

Jeg har det ganske lik som deg, men i vår tilfelle er det bare meg og min datter. Hun har en far som ikke er særlig delaktig i hennes liv dessverre. I tillegg har vi innvandrerbakgrunn så å besøke familie er ikke noe vi gjør ofte -  type 2-3 ganger i år. Heldigvis har jeg lært meg å sette pris på de få ekte vennskaper vi her 😊. Det går seg til. Dere er det viktigste i livet til barnet deres! Ikke noe å ha dårlig samvittighet for 😊 Jeg vil bare si at jeg føler med deg og sender deg og din lille familie en god klem 😊😊 Vi er flere i samme båt. 

[Agurk]

Samme situasjon her. Hvor i landet holder du til?