Arbeidsløse og uføre som vil at sosialstønader skal økes og økes.

[AnonymBruker]

Jeg og min mann har ganske god råd. Ett par mill i årsinntekt og eier flere eiendommer. Vi har også høy arbeidsmoral dvs at vi aldri er borte fra jobb, ofte jobber overtid og har lange utdannelser. Betaler derav selvsagt en god del mer skatt enn gjennomsnittet. 

Jeg har en del venner som er uføre, noen mener jeg burde kunne jobbe litt. Jeg har også bekjente som er arbeidsledige og i løpet av siste år, ikke har søkt en eneste jobb. 

Av og til kommer vi spontant inn på samtaler om politikk og økonomiske emner. Det er utfordrende å respektere vennene mine i disse samtalene. Det skinner ofte igjennom eller sies direkte at sosiale goder bør økes, de sier det er bra at ikke gis skattelette til de med penger. De med penger bør betale enda mer skatt. Litt provoserende når jeg er den eneste i forsamlingen som faktisk går på jobb og bidrar aktivt. 

Kjenner jeg blir irritert og har lyst å svare skarpt at dersom alle skulle vært uføre ville det neppe vært trygd å få i det hele tatt. 

Vil egentlig bare høre hva dere uføre og arbeidsledige egentlig mener? Er det riktig å bare kreve når man ikke bidrar selv? 

Anonymkode: b269c...b03

[søvnig_kvinne]

Nå er jeg ikke en dreven kg bruker, men disse to siste ukene jeg har vært innom omtrent hver dag, og jeg har sett som regel minst 1 tråd om uføre hver dag, så jeg tenker at dersom du lurer på hva folk på kg tenker om uføre, så finnes det allerede veldig mange tråder om tema. 

[AnonymBruker]

Jeg er ufør og mener ikke at det burde økes.

Anonymkode: 5c994...77f

[megda]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

 Vil egentlig bare høre hva dere uføre og arbeidsledige egentlig mener? Er det riktig å bare kreve når man ikke bidrar selv? 

Anonymkode: b269c...b03

takknemlighet, er et konsept disse menneskene burde mates med hver dag, fordi det er faktisk de som bidrar som sørger for at de har mat å spise og en plass å bo. For å være helt ærlig burde de egentlig være glade for at de i det hele tatt lever i et land der de kan få disse godene. Å være tolerant og moderere din faktiske mening er godt tenkt, men å ikke kunne kommunisere ærlig hva som foregår på innsiden av sinnet ditt vil bare skape frustrasjon og det er vel derfor du skriver her nå. Sannhet er noe man burde forholde seg til og ikke ta som angrep på seg selv, og dermed burde takknemligheten være det første disse menneskene tenker på. 

Videre så skal det sies at jeg har forståelse for de som er uføre og arbeidsledig, fordi det tærer på menneskeverdet, men det betyr ikke at man skal forlange av andre mennesker at de skal være altruistisk av prinsipp. Det er slik ulike samfunn kollapser innover i seg selv. 
 

Det jeg har merket ekstra er ditt retoriske spørsmål som svarer seg selv. Nei, det er ikke riktig å kreve noe som helst, og man må kjenne at ansvaret i egen tilværelse går tilbake til individet. Her kan man også være forståelsesfull da mennesker er ulike, men ingen vil hjelpe noen som ikke prøver å hjelpe seg selv. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, megda said:

takknemlighet, er et konsept disse menneskene burde mates med hver dag, fordi det er faktisk de som bidrar som sørger for at de har mat å spise og en plass å bo. For å være helt ærlig burde de egentlig være glade for at de i det hele tatt lever i et land der de kan få disse godene. Å være tolerant og moderere din faktiske mening er godt tenkt, men å ikke kunne kommunisere ærlig hva som foregår på innsiden av sinnet ditt vil bare skape frustrasjon og det er vel derfor du skriver her nå. Sannhet er noe man burde forholde seg til og ikke ta som angrep på seg selv, og dermed burde takknemligheten være det første disse menneskene tenker på. 

Videre så skal det sies at jeg har forståelse for de som er uføre og arbeidsledig, fordi det tærer på menneskeverdet, men det betyr ikke at man skal forlange av andre mennesker at de skal være altruistisk av prinsipp. Det er slik ulike samfunn kollapser innover i seg selv. 
 

Det jeg har merket ekstra er ditt retoriske spørsmål som svarer seg selv. Nei, det er ikke riktig å kreve noe som helst, og man må kjenne at ansvaret i egen tilværelse går tilbake til individet. Her kan man også være forståelsesfull da mennesker er ulike, men ingen vil hjelpe noen som ikke prøver å hjelpe seg selv. 

Her har du misforstått noe svært grunnleggende om den norske velferdsstatsmodellen; man skal bidra etter evne, og få etter behov. Mener du noe annet så får du stemme deretter. Men opprinnelig ble velferdsstaten bygget opp, etter 2. verdenskrig, ut i fra en slik tankegang. Uføretrygd var ment å gi et verdig liv som kompensasjon for at man var "havnet i et uføre" (er det noen på KG som vet hva det betyr, engang?) - det var ikke ment å være en livsvarig dom i fattigdom. De velbemidlede, og med god nok helse og flaks til å ikke ha havnet i et uføre, skulle være med å gi resten et verdig liv. Man følte solidaritet med hverandre. 

TS, du skriver at du "mener" flere av dine uføre venner burde kunne jobbe. På hvilket grunnlag mener du det? På bakgrunn av din medisinutdannelse eller psykologkompetanse? Eller er det noe  du bare synser ivei om fordi du helst skulle beholdt enda mer penger fremfor å betale skatt (mye vil ha mer.....)

Se dokumentaren på NRK.no om Einar Gerhardsen og tida rett etter andre verdenskrig. Se hvor langt man har fjernet seg fra det som var vanlige holdinger til uføre og andre vanskeligstilte. Skammelig. Norge er langt på vei til å bli en nasjon med velbemidlede griskinger og en liten men sterkt plaget underklasse av fattige og uføre. 

Anonymkode: d4f0f...a68

[AnonymBruker]

Er uføre, og det finnes ikke noe jeg heller vil enn å kunne bli frisk og jobbe, men helsen tillater det ikke. Og tro meg, det er ikke mange som orker å gå igjennom løpet med NAV hvis de faker/er for late. 

Mange ganger skulle jeg ønske jeg hadde en dødelig sykdom istedenfor en kronisk en, for da hadde jeg iallefall sluppet å leve på ett eksistensminimun over lang tid, og slippi å fått slengt sånne holdninger som dette i trynet hver eneste dag. Det er ikke gøy å måtte snu på hver eneste krone, leve ett utrygt liv på leiemarkedeti en crappy gammel leilighet og betale mer enn hva ett huslån ville kostet, men lån får man ikke fordi man tjener for lite, og husbanken mener man ikke er vanskeligstilt nok til å få lån av dem. 

Hadde vi hatt mulighet for aktiv dødshjelp skulle jeg gjerne tatt den, for livet på trygd er uutholdelig, for ikke å snakke om daglige invalidiserende smerter, sorgen over ett tapt liv, det å stå på sidelinjen og se at alle venner gifter seg, kjøper hus, får barn, mens man selv får slengt i trynet at man kun er god nok for sex, for ingen orker å leve med noen som er på trygd... 

Og hvorfor har jeg ikke tatt livet av meg? Er du klar over hvor vanskelig det faktisk er? 

Anonymkode: 313bc...9ed

[megda]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Her har du misforstått noe svært grunnleggende om den norske velferdsstatsmodellen; man skal bidra etter evne, og få etter behov. Mener du noe annet så får du stemme deretter. Men opprinnelig ble velferdsstaten bygget opp, etter 2. verdenskrig, ut i fra en slik tankegang. Uføretrygd var ment å gi et verdig liv som kompensasjon for at man var "havnet i et uføre" (er det noen på KG som vet hva det betyr, engang?) - det var ikke ment å være en livsvarig dom i fattigdom. De velbemidlede, og med god nok helse og flaks til å ikke ha havnet i et uføre, skulle være med å gi resten et verdig liv. Man følte solidaritet med hverandre. 

TS, du skriver at du "mener" flere av dine uføre venner burde kunne jobbe. På hvilket grunnlag mener du det? På bakgrunn av din medisinutdannelse eller psykologkompetanse? Eller er det noe  du bare synser ivei om fordi du helst skulle beholdt enda mer penger fremfor å betale skatt (mye vil ha mer.....)

Se dokumentaren på NRK.no om Einar Gerhardsen og tida rett etter andre verdenskrig. Se hvor langt man har fjernet seg fra det som var vanlige holdinger til uføre og andre vanskeligstilte. Skammelig. Norge er langt på vei til å bli en nasjon med velbemidlede griskinger og en liten men sterkt plaget underklasse av fattige og uføre. 

Anonymkode: d4f0f...a68

Det jeg er imot er at den marksistiske grunnpillaren burde være et ukritisk fundament i hvordan staten fungerer, fordi det ikke vil føre mot et godt sted for noen. Hverken de som drar andre på ryggen eller de som blir dratt med.

Et verdig liv? det er ikke verdig å kreve mer og mer når du har dekket dine grunnleggende behov, og samtidig mene at andre skal gi mer bare fordi de kan. 

uførhet er en ganske bred definisjon i dagens samfunn der dette nok er blitt utviklet som konsept, mens takknemeligheten ikke har fulgt med fra følelsen i etterkrigstiden til i dag der man alltid har et sikkerhetsnett.

Om du vil dra inn klasseskiller, så er det en annen sak. Grunnen til at man hadde den solidariteten var fordi samfunnet var mindre splittet på den tiden. Det var større samhold i det ganske land der strukturen nå er alt annet, og da faller også ønsket for å hjelpe de utenfor din familie til et lavere nivå. Med det individuelle og multikulturelle samfunnet vi har idag, så mister man mye av det som samlet folk via det kristendommen stod for tidligere.

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann har ganske god råd. Ett par mill i årsinntekt og eier flere eiendommer. Vi har også høy arbeidsmoral dvs at vi aldri er borte fra jobb, ofte jobber overtid og har lange utdannelser. Betaler derav selvsagt en god del mer skatt enn gjennomsnittet. 

 

Anonymkode: b269c...b03

Vet du troller da.

Men, hva er poenget med å kaste bort livet på arbeid for å tjene etpar mill å kjøpe noen eiendommer? For så å stampe i jobben for å betale på dette?

Er jo totalt bortkastet, du kunne fått et mye bedre liv med mye lavere inntekt. Brukt livet ditt på å leve i stedet for på jobben for å opprettholde fasaden.

Anonymkode: 9933b...4be

[AnonymBruker]

Nå kan jeg ikke snakke for alle uføre, bare meg selv. Jeg er 22 år og tilbringer 1/3 av livet på sykehus, resterende stort sett i smerter eller så bedøvd av smertestillende at jeg blant annet ikke har lov til å kjøre bil (det har jeg ikke råd til uansett), jeg har prøvd å fullføre vgs 4 ganger og hver gang ble jeg kastet ut av skolen eller fikk bli, men ikke klart å fullføre nok fag fordi jeg hadde for mye fravær (pga operasjoner, sykdom og recovery etter operasjonene som er ganske alvorlig), prøvd å jobbe i butikk og fått sparken fordi jeg har for mye sykdomsdager. Jeg har med andre ord prøvd alt for å prøve å gi noe tilbake til samfunnet. Det er dessverre ikke lagt opp for syke mennesker å arbeide, man kan ikke plutselig ringe inn syk 3 ganger i uken. Og dette er det verste med å være syk, utenom å ha det vondt - så føler jeg meg ubrukelig og mindreverdig. For jeg VIL så gjerne! Min største drøm er å bli barnevernspedagog og jeg har ikke tenkt å gi opp enda, så jeg tar fortsatt opp fag og det skal jeg prøve å fullføre til jeg dør, for å leve uten et fnugg arbeid eller ambisjon gjør meg så deprimert at jeg får lyst til å ta livet mitt i de verste periodene. Jeg får ikke lån i banken, selv med oppspart egenkapital fordi jeg har for lav inntekt. Avslag fra kommunen har jeg fått og. Så med uføretrygd får jeg aldri kjøpt bolig, og å bo i kollektiv kan jeg ikke som syk, så jeg kaster bort omtrent all inntekten min per måned på husleie. Jeg har ikke råd til NOE annet enn det nødvendige som mat, og ofte ikke det engang heller. Så hva var spørsmålet ditt igjen, om vi uføre FORTJENER økonomisk hjelp når vi ikke gjør noe tilbake? Hm. Nei, kanskje vi bare skal ta selvmord hele gjengen for vi er jo bare til bry og bader åpenbart i skattepengene deres. Fy faen altså.

Anonymkode: 57dee...a13

[Grandidosa83]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har du misforstått noe svært grunnleggende om den norske velferdsstatsmodellen; man skal bidra etter evne, og få etter behov. Mener du noe annet så får du stemme deretter. Men opprinnelig ble velferdsstaten bygget opp, etter 2. verdenskrig, ut i fra en slik tankegang. Uføretrygd var ment å gi et verdig liv som kompensasjon for at man var "havnet i et uføre" (er det noen på KG som vet hva det betyr, engang?) - det var ikke ment å være en livsvarig dom i fattigdom. De velbemidlede, og med god nok helse og flaks til å ikke ha havnet i et uføre, skulle være med å gi resten et verdig liv. Man følte solidaritet med hverandre. 

TS, du skriver at du "mener" flere av dine uføre venner burde kunne jobbe. På hvilket grunnlag mener du det? På bakgrunn av din medisinutdannelse eller psykologkompetanse? Eller er det noe  du bare synser ivei om fordi du helst skulle beholdt enda mer penger fremfor å betale skatt (mye vil ha mer.....)

Se dokumentaren på NRK.no om Einar Gerhardsen og tida rett etter andre verdenskrig. Se hvor langt man har fjernet seg fra det som var vanlige holdinger til uføre og andre vanskeligstilte. Skammelig. Norge er langt på vei til å bli en nasjon med velbemidlede griskinger og en liten men sterkt plaget underklasse av fattige og uføre. 

Anonymkode: d4f0f...a68

Problemet er at noe annet Gerhardsen sa er begynt å gå i glemmeboken; «Gjør din plikt, krev din rett». Eller rettere sagt husker vel alle bare det etter kommaet. Hver gang noen argumenterer for krav eller plikter knyttet til diverse ytelser fra staten er det et hylekor uten like. Ingen mottakere av statlige ordninger i dette landet burde, skulle eller kan oppleve krav i henhold til de store massene.

Likeledes fremstilles det som at uføre utelukkende har det fælt i dette landet. I hvilket annet land får man 250 000+ i trygd samt bostøtte mv. dersom man er ufør? 

Og hvert eneste år, på tross av at alle vet at det blir flere pensjonister og trygdede, klages det over at man får mindre. Sannheten er at bare NAV øker sine utbetalinger med 9 milliarder årlig (2016) tall. Altså i perioden 2016-2019 har utbetalingene via nav steget med 36 milliarder. Og dette skal fortsette. Skal det ikke være noe penger igjen til andre formål? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er uføre, og det finnes ikke noe jeg heller vil enn å kunne bli frisk og jobbe, men helsen tillater det ikke. Og tro meg, det er ikke mange som orker å gå igjennom løpet med NAV hvis de faker/er for late. 

Mange ganger skulle jeg ønske jeg hadde en dødelig sykdom istedenfor en kronisk en, for da hadde jeg iallefall sluppet å leve på ett eksistensminimun over lang tid, og slippi å fått slengt sånne holdninger som dette i trynet hver eneste dag. Det er ikke gøy å måtte snu på hver eneste krone, leve ett utrygt liv på leiemarkedeti en crappy gammel leilighet og betale mer enn hva ett huslån ville kostet, men lån får man ikke fordi man tjener for lite, og husbanken mener man ikke er vanskeligstilt nok til å få lån av dem. 

Hadde vi hatt mulighet for aktiv dødshjelp skulle jeg gjerne tatt den, for livet på trygd er uutholdelig, for ikke å snakke om daglige invalidiserende smerter, sorgen over ett tapt liv, det å stå på sidelinjen og se at alle venner gifter seg, kjøper hus, får barn, mens man selv får slengt i trynet at man kun er god nok for sex, for ingen orker å leve med noen som er på trygd... 

Og hvorfor har jeg ikke tatt livet av meg? Er du klar over hvor vanskelig det faktisk er? 

Anonymkode: 313bc...9ed

Dette. Er i samme situasjon og er selvsagt takknemlig for at jeg bor i Norge med trygdeordninger istedet f.eks USA, men den utryggheten man lever i som arbeidsufør, og i perioder må klare seg på gata fordi utleiere er skeptiske til folk på NAV og ikke vil leie ut til deg, det er helt for jævlig. Jeg trenger ikke allverden med penger, jeg lever fint på havregrøt til middag de fleste dager og  uten sosialt samvær med andre som koster penger, men det å aldri kunne ha ett fast trygt tak over hodet tar livet av meg, og jeg håper egentlig bare på å få mannet meg opp til å dø sånn at jeg slipper å være en uglesett byrde mer.

Anonymkode: 853ff...b9f

[Gjest O.G.]

Hva er det med alle disse trolletrådene under AB-funksjonen for tiden?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Grandidosa83 said:

Problemet er at noe annet Gerhardsen sa er begynt å gå i glemmeboken; «Gjør din plikt, krev din rett». Eller rettere sagt husker vel alle bare det etter kommaet. Hver gang noen argumenterer for krav eller plikter knyttet til diverse ytelser fra staten er det et hylekor uten like. Ingen mottakere av statlige ordninger i dette landet burde, skulle eller kan oppleve krav i henhold til de store massene.

Likeledes fremstilles det som at uføre utelukkende har det fælt i dette landet. I hvilket annet land får man 250 000+ i trygd samt bostøtte mv. dersom man er ufør? 

Og hvert eneste år, på tross av at alle vet at det blir flere pensjonister og trygdede, klages det over at man får mindre. Sannheten er at bare NAV øker sine utbetalinger med 9 milliarder årlig (2016) tall. Altså i perioden 2016-2019 har utbetalingene via nav steget med 36 milliarder. Og dette skal fortsette. Skal det ikke være noe penger igjen til andre formål? 

Hvilke andre land trengs det minimum såpass mye for å ha noe som vagt kan minne om et verdig liv? 

Jeg har svart i utallige tråde om uføretrygd at folk forstår ikke hvor mye bedre det er for hele samfunnet at man har et sikkerhetsnett for vanskeligstilte i samfunnet. Og ærlig talt, når ts selv skriver at hun tjener noen millioner i året og eier noen eiendommer og likevel syns det er fælt å måtte dele (i form av skatt) med andre som ikke er velsignet med tilsvarende flaks og god helse så oser det ingenting annet enn grådighet. Jeg henger meg heller opp i rikfolks grådighet enn de stusselige stakkarene som må leve på trygd, liksom.

Anonymkode: d4f0f...a68

[søvnig_kvinne]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

TS, du skriver at du "mener" flere av dine uføre venner burde kunne jobbe. På hvilket grunnlag mener du det? På bakgrunn av din medisinutdannelse eller psykologkompetanse? Eller er det noe  du bare synser ivei om fordi du helst skulle beholdt enda mer penger fremfor å betale skatt (mye vil ha mer.....)

 

Anonymkode: d4f0f...a68

På grunnlag av at dette er en trolletråd, tenker jeg. Der er mennesker som lyver om hvem de kjenner og hva de mener. Kanskje jeg får en advarsel her, men jeg må påpeke at det finnes mennesker på kg som lyver om at de kjenner uføre eller andre og tillegger disse fantasivennene meninger for å rakke ned på de. 

Jeg kan for eksempel si at jeg kjenner 2 mennesker som er uføre og de har valgt å få barn fordi de har så gode ordninger på nav og tenker at staten vil forsørge de. Ren fantasi, men mennesker sluker det som om det er sant

Det er veldig enkelt å lyve om at man kjenner noen eller har møtt noen med holdninger som man kun har møtt i eget hodet. 

[AnonymBruker]

Dere som oppretter disse ufyselige uføretrådene: Les svarene i denne tråden. Ser dere at det begynner å tære voldsomt på folk? Ser dere at folk snakker om at de ikke ønsker å leve?

Dere rakker ned på uføre, dag ut og dag inn. Fatter ikke at det tillates! 

Anonymkode: aeb15...227

[megda]

1 minutt siden, søvnig_kvinne said:

eg kan for eksempel si at jeg kjenner 2 mennesker som er uføre og de har valgt å få barn fordi de har så gode ordninger på nav og tenker at staten vil forsørge de. Ren fantasi, men mennesker sluker det som om det er sant

Det er veldig enkelt å lyve om at man kjenner noen eller har møtt noen med holdninger som man kun har møtt i eget hodet. 

Om eksempelet er hentet ut av fantasien eller ikke, så er det jo teoretisk et godt poeng. Det er mange migranter som lever av støtte og får barn når de er på trygd og disse skal igjen ha støtte etter fødselen. Moren er hjemme med barna og hele tilværelsen er tatt hånd om slik at man kan leve et ok liv på andre sine skattepenger. Du kan føle deg støtt av en slik måte å se verden på, men jeg forventer ikke annen behandling selv. 
 

Man kan jo ikke la barna dø heller, fordi vi skal jo ta hånd om alle mennesker i dette landet. Du kan jo kjenne at det er noe helt grunnleggende galt med et slikt system når det er mulighet for at ting går så langt. Hva er løsningen? forby alle på trygd fra å multiplisere seg før de har fått mer ordnede forhold? I teorien tenker jeg at det faktisk høres bra ut for samfunnet generelt og jeg ville gjort det samme selv. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, søvnig_kvinne skrev:

På grunnlag av at dette er en trolletråd, tenker jeg. Der er mennesker som lyver om hvem de kjenner og hva de mener. Kanskje jeg får en advarsel her, men jeg må påpeke at det finnes mennesker på kg som lyver om at de kjenner uføre eller andre og tillegger disse fantasivennene meninger for å rakke ned på de. 

Jeg kan for eksempel si at jeg kjenner 2 mennesker som er uføre og de har valgt å få barn fordi de har så gode ordninger på nav og tenker at staten vil forsørge de. Ren fantasi, men mennesker sluker det som om det er sant

Det er veldig enkelt å lyve om at man kjenner noen eller har møtt noen med holdninger som man kun har møtt i eget hodet. 

Sant, og med tanke på antall uføretråder det har vært her den siste uken ( jeg kan telle ihvertfall over ti stykker ) så er TS mest sannsynlig nok ett troll som kjeder seg og ser at temaer om uføre engasjerer fra begge sider. Jeg er helt for en skikkelig og redelig uførdebatt, men så lenge det sitter anonyme troll der ute og spyr ut eder og galle så vil ikke det være mulig.

Jeg kan også fint starte en tråd under AnonymBrukerfunksjonen hvor jeg skriver at jeg kjenner ett par-tre stykker i min omgangskrets/familie som åpenbart snylter på trygda, eller at de åpenlyst sutrer ovenfor hardtarbeidende meg at de får for lite trygd. Folk kan ikke vite om det er sant eller ikke, men de sluker det rått og hamrer i vei på tastaturet i vilt raseri så fort de hører ordet " ung ufør " og " økte ytelser til syke ".

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som oppretter disse ufyselige uføretrådene: Les svarene i denne tråden. Ser dere at det begynner å tære voldsomt på folk? Ser dere at folk snakker om at de ikke ønsker å leve?

Dere rakker ned på uføre, dag ut og dag inn. Fatter ikke at det tillates! 

Anonymkode: aeb15...227

Troll bryr seg ikke om slikt så lenge de får oppmerksomhet. Det er folk i diverse tråder som skriver om hvordan psykisk syke burde begå selvmord/få assistert selvmordshjelp fordi de bare er en byrde og det ville være en lettelse for samfunnet og skattebetalerne å bli kvitt dem( dette er nå heldigvis blitt slettet ). Det må være forferdelig å ha ett slikt menneskesyn.

Utrolig nok så er ting som dette noe jeg kun ser på KG. Når jeg diskuterer inne på Diskusjon.no så klarer folk stort sett alltid å holde seg saklige, og det er sjeldent jeg ser svakere grupper bli hetset på samme nivå som her inne. Så jeg lurer på hva som egentlig har ført til at Kvinneguiden har blitt til ett eneste stort trolleforum? Så ille som det har vært de siste par årene var det ikke da jeg først kom hit for ti år siden.

Anonymkode: 853ff...b9f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Utrolig nok så er ting som dette noe jeg kun ser på KG. Når jeg diskuterer inne på Diskusjon.no så klarer folk stort sett alltid å holde seg saklige, og det er sjeldent jeg ser svakere grupper bli hetset på samme nivå som her inne. Så jeg lurer på hva som egentlig har ført til at Kvinneguiden har blitt til ett eneste stort trolleforum? Så ille som det har vært de siste par årene var det ikke da jeg først kom hit for ti år siden.

Anonymkode: 853ff...b9f

Det er vel derfor de gamle traverne forsvinner, en etter en. De finner seg mer seriøse plattformer. 

Anonymkode: aeb15...227

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel derfor de gamle traverne forsvinner, en etter en. De finner seg mer seriøse plattformer. 

Anonymkode: aeb15...227

Stemmer. Jeg tilhørte en gruppe med de faste traverne her som var svært aktive rundt 2011-2013, og alle de,  samt meg (titter innom engang iblant )valgte etterhvert andre mer seriøse plattformer med mindre trolling etter at KG ble omgjort til ett lite trivelig trolleforum. Synd, for da forumet faktisk fungerte så var det ett veldig trivelig sosialt sted med god stemning for sånne som meg som ikke kan gå ut noe særlig.

Anonymkode: 853ff...b9f

[Whistler]

 

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

.............

Men, hva er poenget med å kaste bort livet på arbeid for å tjene etpar mill å kjøpe noen eiendommer? For så å stampe i jobben for å betale på dette?

Er jo totalt bortkastet, du kunne fått et mye bedre liv med mye lavere inntekt. Brukt livet ditt på å leve i stedet for på jobben for å opprettholde fasaden.

Anonymkode: 9933b...4be

Med det utgangspunktet kunne man fått et langt bedre liv uten å jobbe.

Problemet med ambisjonen om å ende opp som ufør eller som konstant arbeidsledig er at man kommer på toppen av karrierestigen med en gang.