Gå til innhold

9 år siden dødsfall, og sorgen er fortsatt intens


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det har gått 9 år siden dødsfallet av en nær person, og sorgen kan enda skylle over meg. Det var et dødsfall som satt meg fullstendig ut av spill, det ble et nytt traume som sendte meg rett inn i en kraftig depresjon. Jeg følte jeg mistet all kontroll og jeg utviklet en sterk beskyttelsesstrategi som utviklet seg til en angstlidelse. Jeg følte også at det var min skyld at hun døde (selv om jeg var barn og hun døde av kreft). Omstendighetene jeg levde i i tidlig barndom var svært spesielle, så denne jeg mistet var det aller første mennesket jeg knyttet meg til i livet. Det mennesket som reddet meg ut av en grusom start på livet. 

Midt på natta nå så begynte sorgen å skylle over meg igjen og tårene renner og renner. Skulle ønske jeg kunne snakke med henne en siste gang for å si takk for at hun hjalp meg. Jeg skulle så gjerne ha gitt henne en klem og sagt at jeg fortsatt er glad i henne 😢❤️

Hvordan kan man leve med å ikke skulle se en død person igjen i løpet av livet på jorda?

Anonymkode: 99379...b30

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan man leve med å ikke skulle se en død person igjen i løpet av livet på jorda?

Du bare lever, ro deg ned, jeg er også redd for at de jeg elsker skal dø. Dette er normalt, jeg mistet faren foran øynene mine, men dette er ikke slutten. Husk de gode tidene med disse menneskene og lev så godt du kan, det er dette denne personen ønsker deg.

Anonymkode: 17f5b...796

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er dette noe vi alle vet. Folk dør, men vi husker dem
 
 

Anonymkode: 17f5b...796

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriv henne et brev og brenn det opp. Som et ritual
 
 

Anonymkode: 17f5b...796

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min mor døde veldig brått. Så følte jeg det samme. Skulle hatt en siste klem å sagt hvor takknemlig jeg er osv. Noen år siden hun døde nå. Men føler fortsatt bøger av sorg komme over meg. Fant noe som har hjulpet meg en del. Det er å umiddelbart smile når jeg tenker på henne. Ikke la meg selv forsvinne i den mørke sorgen, selv om det er det jeg egentlig ønsker, ligger en del skyldfølelse i det å la meg selv gå videre. Men prøv å skape gode assosiasjoner. Tenke på takknemlighet, kjerlighet, gode minner. La deg selv kjenne på sorgen som en god ting. 

Tenker man kan alltids se glimt av de døde i seg selv og andre. 💖

Anonymkode: 39beb...a7f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Familytree
34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg mistet faren foran øynene mine

Det samme skjedde med meg 9 året siden! Hvordan?😢😢😢

Det er så trist, kjære skal aldri dø. Men det er livet, det har en bitter søt smak.
Jeg møtte en jente med en lignende opplevelse, hun var veldig ung og dette påvirket henne veldig. Men hun er en veldig sterk person, jeg husker at hun kalte dette persone  "hennes vergeengel", så søt! Jeg er sikker på at du også har denne personen som din vergeengel. Klemmer deg når du føler deg trist og ber for deg hvis du trenger det. Vi har alle en tung vekt på skuldrene, husk dette: Vi mistet en person på jorden, men denne personen tjente et fantastisk sted i himmelen.

Storre klem til deg❤

Endret av Familytree
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Familytree skrev:

Hvordan?😢

Bilulykke

Anonymkode: 17f5b...796

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skylden du føler er normal fordi du tror at noe manglet. Du føler at du ikke klemte henne for siste gang, at du ikke takket henne eller sa farvel. Det er normalt.

Anonymkode: 17f5b...796

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...