Kontroll på niåringer

[Gjest Violetta]

Når min datter har besøk av en spesiell venninne får jeg som oftest melding om "kan du sende X hjem nå?".

Helt greit det, så lenge de er her og inne. Men denne moren regner med at jeg alltid har full kontroll på nøyaktig hvor jentene er til enhver tid. De er jo ni år, og det har jeg ærlig talt ikke!

Jeg avtaler et tidspunkt med min datter om når hun skal være hjemme, og hun får stort sett gå dit hun vil innen rimelighetens grenser. Noen ganger vet jeg ikke hvor hun er, men hun er da så stor at en viss grad av frihet synes jeg er naturlig.

Vet dere til enhver tid nøyaktig hvor deres niåring er? Er det jeg som er for slepphendt om jeg ikke har full kontroll til enhver tid?

[Laila]

Jeg har også en datter på ni år.

Og jeg heller har ikke til stadighet kontroll på hvor hun er.Hun har med seg mobil,hvor jeg kan nå henne på.

De gangene hun ikke har hatt den,har jeg allikavel truffet rett når jeg har ringt etter henne hos veninner.

Men å vite hvor de er til absolutt enhver tid,det går vel ikke an.

Det er klart at hun moren kan jo ikke forvente at du til enhvertid skal vite slikt.

Men hun antar altså at datteren er hos dere da,siden hun sender mld om at du bare kan sende henne hjem.

Da har hun jo bare trodd,ikke direkte forventet at du skulle til enhvertid vite.

[Gjest Gjesta]

Jeg har så godt som hele tiden full kontroll på mine barn. Da min datter var ni hadde jeg alltid kontroll på hvor hun var.

[Gjest ghjest]

Jeg har ikke barn selv, og husker heller ikke helt hvordan det var å være ni år (eller om foreldrene mine visste akkurat hvor jeg var), men jeg synes moren bør avtale med datteren sin selv på forhånd hvilket tidspunkt hun skal hjem..? Så kan heller du "hjelpe til" å passe på at de husker tida?

Jeg TROR ikke mine foreldre visste akkurat hvor jeg var, eller at jeg MÅTTE være hjemme/inne hos de jeg var på besøk hos slik at jeg kunne ringes opp og sendes hjem pronte... Men jeg er ganske sikker på at de hadde diskutert med venninnenes foreldre hva man fikk lov til eller ei av ekspedisjoner:) (i tillegg til at vi avtalte på forhånd når jeg skulle være hjemme, da)

(husker forresten ei nabojente som alltid måtte ha vinduet oppe når hun var på besøk, så hun kunne høre om faren plystret på henne...)

[Gjest Melk]

I hele min oppvekst måtte jeg stort sett alltid fortelle mine foreldre hvor jeg var. Og IHVERTFALL når jeg var 9.

[Gjest Anonymous]

Jeg vil påstå at jeg har NESTEN full kontroll på hvor min 9 åring er. Hun er flink til å si i fra om det har blitt forandringer i avtaler. Selvsagt har man ikke 100% kontroll når barnet er på besøk hos venner i nabolaget, men jeg føler meg likevel trygg på hvor hun er. Likedan så avtaler vi tidspunkt for når hun skal hjem.

Som hønemor liker jeg å innbille meg at jeg har 100% kontroll, men vet at sånn er det ikke.

[Malama]

Vi måtte alltid si fra hvor vi gikk, når vi gikk noen plass. altså, om vi var ute og lekte rundt huset (dvs, rundt vårt hus og de to nabohusene som også var nærmeste slekta og gikk mer eller mindre "i ett" i lekeplass) så var vi ver, og da ikke lenger unna enn at vi hørte det om noen ropte. gikk vi noen annen plass, til venner i nabogata eller til en eller annen plass vi pleide å leke, åpna vi alltid ytterdøra og informerte mamma om at "vi går...." og fikk beskjed om når vi måtte være hjemme. Mamma var jo hjemme da, så vi kunne alltid gi denne beskjeden. Det gjaldt nok til lenge etter at vi var ni.

Selvsagt, når vi var i skogen, så kunne vi ikke høre om mamma ropte at vi skulle hjem, og dette var jo før mobiltelefonenes tid, så derfor hadde vi bare avtale på når vi skulle være hjemme (til neste måltid somregel, eller leggetid)

Denne moren burde ha en grei avtale med sin datter om når hun skulle komme hjem. Men, når hennes datter er sammen med din datter, og de er ni, så hadde jeg forventet at du visste hvor de var. Ikke nødvendigis at du kunne "sende henne hjem", da de kunne være ute en plass, men at du likevel visste hvor de var. 100% kontroll har man vel aldri, men å gi beskjed hvor man går er da ganske vanlig? (var det før mobilene kom ialle fall) Uansett er en avtale på når man skal hjem en god ide. Før i tiden klarte man å avtale ting på forhånd, ikke sende sms når tiden var inne...

[asterix]

Så lenge barna bor hjemme forventer jeg at de forteller hvor de skal og omtrent når de kommer hjem igjen. Når de er så små som 9 år må de spørre om de får dra dit de har tenkt og jeg setter tidspunktet for når de skal komme hjem.

[Malama]

Mm, når vi var så små så SPURTE nok vi også, sånn "Er det greit at vi stikker bort til XXX, vi kommer tilbake til middag?" Var det en grunn til at det ikke var greit sa de sikkert nei, men jeg husker ikke det, bare at det var viktig at vi aldri gikk noen plass uten å si fra.

[Gjest fxyvrkjgkj]

Datteren min er 9 år og jeg vet hvor hun er for det meste,men jeg ville aldri gitt henne mobil som en trygghet og kommunikasjon mellom henne og meg i så ung alder.

det er altfor tidlig.

[Gjest Violetta]

Mobiltelefon er uaktuelt for en niåring spør du meg.

Jeg vet stort sett hvor min datter er. Poenget mitt er at hun gjerne kan bytte mellom å være på en lekeplass ca. 50 meter borte, inne hos en venninne eller på en trampoline hos en annen venninne innenfor en radius av ca. 500 meter uten at hun må rapportere for hver plass hun går.

Får da være måte på kontroll....

[Gjest Porselen]

Jeg synes det er greit å få beskjed om at jentungen har gått til skolen for å leke eller om hun går til venninner. Jeg har terpet på det der med meldeplikt, men selvfølgelig har jeg allikevel ikke full kontroll hele tiden. For kanskje venninnen ikke var hjemme og da har hun gått videre til en annen, uten å melde fra til meg. Foreløpig har hun gått hjem og sagt ifra at hun går til en annen, men det vil ikke si at hun alltid vil gjøre det.

Kan godt huske noen febrilske ringerunder i forbindelse med guttenes utferdstrang, etter å ha ringt flere steder som de ikke var så ble jeg litt svett. Men det går jo som regel bra.

Jeg ser helst at foreldrene til de som mine barn har med seg hjem avtaler med sitt eget barn når det skal hjem. Jeg har gjort mine erfaringer med barn som kan være hos oss hele dagen uten at noen spør etter dem. De får mat hos meg, men jeg synes det er rart at ikke foreldrene lurer på om de ikke vil komme hjem for en matbit? For jeg synes det er greit at mine barn er hjemme innimellom både for kontakten sin skyld og for å få i dem litt mat av og til. Jeg føler litt ekstra ansvar når jeg har andres barn på besøk og ønsker derfor å vite hvor i landskapet de befinner seg.

Når det gjelder mobil så er vel jeg en av de mere strenge på dette området, ser ingen hensikt med mobil før 12-13 års alderen. Men det gjenstår å se om jeg klarer å overholde mine egne regler på dette punkt.