Flere som føler de venter på å starte livet?

[UkjentN]

Er det flere som føler at de har satt livet sitt på vent, og tenker på at de snart skal starte å leve slik de ønsker å leve, og å være den de ønsker å være?

Jeg føler ihvertfall at jeg bare venter på å starte det livet jeg ønsker å leve, mens jeg nå ikke stresser med noe som helst, og bare svever gjennom tiden. Det er ikke den personen jeg er idag, jeg ønsker å være, i det heletatt. Heller ikke den personen jeg ser meg selv som.

[Gjest Sirkelen]

10 minutter siden, UkjentN skrev:

Er det flere som føler at de har satt livet sitt på vent, og tenker på at de snart skal starte å leve slik de ønsker å leve, og å være den de ønsker å være?

Jeg føler ihvertfall at jeg bare venter på å starte det livet jeg ønsker å leve, mens jeg nå ikke stresser med noe som helst, og bare svever gjennom tiden. Det er ikke den personen jeg er idag, jeg ønsker å være, i det heletatt. Heller ikke den personen jeg ser meg selv som.

Dette er en følelse jeg kan kjenne meg godt igjen i, og det tror jeg mange gjør. Det er nok ganske vanlig når man er ung og venter på å «komme igang» med livet.

[AnonymBruker]

Mange tror livet handler om å få jobb, partner og barn etc.

Jeg har jobbet i ca 15år, vært gjennom hele greia som de fleste beskriver livet. Det er ikke noe å gå glipp av, så stå utenfor samfunnet så lenge du kan. Du går ikke glipp av noe, liker du å game hele natten: så gjør det.

 

Anonymkode: 71e16...13f

[Gjest Sirkelen]

Livet er ikke så glamorøst, så det å stå utenfor noen år kan kanskje være like greit. Jeg har hatt nok av «nær-livet-opplevelser» i mitt liv og er blitt ganske desillusjonert. Men man må bare prøve videre.

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange tror livet handler om å få jobb, partner og barn etc.

Jeg har jobbet i ca 15år, vært gjennom hele greia som de fleste beskriver livet. Det er ikke noe å gå glipp av, så stå utenfor samfunnet så lenge du kan. Du går ikke glipp av noe, liker du å game hele natten: så gjør det.

 

Anonymkode: 71e16...13f

Vurdert å gjøre noe annet i livet da? Hvorfor går man ikke glipp av noe mener du?

Anonymkode: 58336...608

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mange tror livet handler om å få jobb, partner og barn etc.

Jeg har jobbet i ca 15år, vært gjennom hele greia som de fleste beskriver livet. Det er ikke noe å gå glipp av, så stå utenfor samfunnet så lenge du kan. Du går ikke glipp av noe, liker du å game hele natten: så gjør det.

 

Anonymkode: 71e16...13f

Det er ekstremt hvordan denne kollektive meningen har satt seg hos folk.

Men det er en oppvåkning på gang, da. Heldigvis.

Anonymkode: 9028f...163

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ekstremt hvordan denne kollektive meningen har satt seg hos folk.

Men det er en oppvåkning på gang, da. Heldigvis.

Anonymkode: 9028f...163

Det er vel noe komfortabelt i det for mange... At man har en ''enkel vei'' å finne mening i livet.

Anonymkode: 58336...608

[AnonymBruker]

Etterhvert som jeg nærmer meg 40 innser jeg at ingenting kommer av seg selv, man må jobbe for det. Hvis ikke havner man opp i samme gamle tralten dag ut og dag inn, og jeg jobber selv med å kunne ta meg råd til endringer.

Og: Livet startet ved fødselen, det er ikke noe som heter å "vente på at livet starter". Det er en passiv holdning som erfaringsmessig ikke fører noe sted, man må selv ta grep. Hvis ikke så blir det heller til at "livet passerer" mens man "venter". 

Anonymkode: 0826c...da5

[AnonymBruker]

Som alvorlig kronisk syk som faktisk har fått livet satt på vent er det sjukt provoserende når friske sitter der og sier at de venter på at livet skal begynne. Ta grep, utnytt at du er så heldig at du kan bestemme hvilket liv du vil leve. Å sitte på rumpa og klage får deg ingen vei. 

Anonymkode: 45949...a13

[exictence]

4 timer siden, UkjentN skrev:

Er det flere som føler at de har satt livet sitt på vent, og tenker på at de snart skal starte å leve slik de ønsker å leve, og å være den de ønsker å være?

Tror det er vanlig å tenke sånn. Jeg tenker det er synd og bortkastet å tenke sånn.

Om 5 år vil du kanskje og tenke sånn, og for 5 år siden tenkte du og sånn? Eller jeg mener egentlig at uansett hvilken livssituasjon du er i, så er livet her og nå, på godt og vondt. Det vil alltid være noe godt, og det vil alltid være noe mindre godt. Kunsten er å være tilstede i livet her og nå som det er.

Hvordan ønsker du å leve? Hvorfor skal du snart gjøre det? Noe spesielt du tenker på du vil gjøre som vil si at livet ditt starter ?

4 timer siden, UkjentN skrev:

Jeg føler ihvertfall at jeg bare venter på å starte det livet jeg ønsker å leve, mens jeg nå ikke stresser med noe som helst, og bare svever gjennom tiden. Det er ikke den personen jeg er idag, jeg ønsker å være, i det heletatt. Heller ikke den personen jeg ser meg selv som.

Hva venter du på? Hvorfor ikke like å bare være? 

Hvorfor er du ikke den personen du ønsker å være? Hvordan må du være som en person du vil like å være/se deg som?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ekstremt hvordan denne kollektive meningen har satt seg hos folk.

Men det er en oppvåkning på gang, da. Heldigvis.

Anonymkode: 9028f...163

Ja, er jo lettest å følge det andre gjør. En sau i en flokk. Ikke finn på å skille seg ut å ta egne valg i livet.

Nå i dag som voksen i 40-årene, kjørt A4-malen så innser jeg at dette er ikke livet for meg. Skulle ønske jeg kunne drive dank å gjøre som jeg ville hver dag å slippe rutinelivet med stress og jag.

SÅ: få deg en jobb evt, men hold deg unna malen i livet som de fleste lever etter. Stå på utsiden av samfunnet kan være likeså bra.

Anonymkode: 71e16...13f

[Kristopass]

Jeg føler veldig ofte at det er sånn. Strever med min fysiske og psykiske helse som gjør at jeg er mye inne og er bare sosial med samboer. Det er jo egentlig ikke noe liv. Så jeg lurer på når jeg blir frisk nok til å kunne gjøre "som alle andre".