Nødt til å ha egne erfaringer?

[UkjentN]

Hei! Tror dere man som forfatter eller filmregissør/manusforfatter, er nødt til å ha levd gjennom mange forskjellige livserfaringer, eller tror dere man kan skrive like gode fortellinger dersom man har levd EKSTREMT trygt, uten noe særlig opplevelser utenom det vanlige? 

The Beatles gutta, eller en uteligger som har opplevd nattelivet på Karl Johan i 15år, står de sterkere i en situasjon hvor de skal skrive en bok, drsom de i bunn og grunn er akkurat like talentfulle innenfor litteratur som en som har levd rolig og forsiktig, kanskje ikke engang har opplevd å være forelsket, se noen bli slått eller har hatt noen de er glad i dø? (Bare eksempler på livsopplevelser og erfaringer.)

[AnonymBruker]

De trygge stiller like sterkt, antagelig sterkere.

Anonymkode: 89870...f44

[AnonymBruker]

Tror det handler mer om følelser, og evne til å formidle følelser. Man kan gå gjennom rimelig traumatiske ting, uten å føle så veldig sterkt om det. Og man kan ha levd et stille, sett utenfra begivenhetsløst liv, men med store, episke følelser knyttet til det. Et eksempel på det siste er jo Virginia Wolf. Britisk, deprimert, overklassefrue, som har skrevet noe av de sterkeste skildringene av menneskesinnet som finnes.

Anonymkode: 43fdd...4a4

[AnonymBruker]

fantasievnen og evnen til å forstå andre mennesker med vidt forskjellig liv fra deg selv og aller viktigst; GJENNOMFØRINGSEVNE er det som teller når man skal produsere noe kreativt. 

Anonymkode: 805ac...91f