Trist følelse etter keisersnitt nr 2

[Cyndaquil]

Gutt nr 2 kom trygt til verden for noen dager siden med planlagt keisersnitt. Som ved første gikk jeg over tiden uten modning, og fikk aldri oppleve at ting startet av seg selv. Jeg et glad babyen kim trygt til verden, men amming og melkeproduksjon er vanskelig. Babyen har ikke vært så sugevillig en så lenge.  I tillegg føler jeg meg trist over at jeg aldri får oppleve en fødsel som starter av seg selv. Men nå som sist bare hadde en kropp som ikke klarte å føde.

Flere som har opplevd noe lignende  ? Tristhet over at man ikke klarte å føde selv og problemene etterpå?

 

Endret 14. oktober 2019 av Cyndaquil

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring med dette selv, men vil bare gi deg en klem og si at det er ikke noe i veien med kroppen din☺️ Gravide kvinner legger alt for mye press på hverandre og seg selv til å oppfylle et merkelig ideal om være så sykt naturlig og urkvinne og la kroppen jobbe og kvinner har født til alle tider og blablabla. Sannheten er at det naturlige er at mange kvinner døde pga fødselskomplikasjoner før, det samme gjorde mange barn. 1 av 7 kvinner overlevde ikke den fruktbare perioden i gamle dager, og i noen land gjelder dette enda. Altså er det helt, helt normalt at ting ikke går av seg selv under en fødsel, men nå har vi heldigvis sykehus som redder både mor og barn 🙂 Jeg synes vi kvinner skal være litt flinkere til å anerkjenne at en fødsel er så mangt, enten den skjer sånn eller slik er det uansett en stor, stor greie som skjer der barnet ditt kommer til denne verden, og etterpå får man møte barnet sitt for første gang 🙂 

Anonymkode: 20a4d...d01

[Maleficenta]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke erfaring med dette selv, men vil bare gi deg en klem og si at det er ikke noe i veien med kroppen din☺️ Gravide kvinner legger alt for mye press på hverandre og seg selv til å oppfylle et merkelig ideal om være så sykt naturlig og urkvinne og la kroppen jobbe og kvinner har født til alle tider og blablabla. Sannheten er at det naturlige er at mange kvinner døde pga fødselskomplikasjoner før, det samme gjorde mange barn. 1 av 7 kvinner overlevde ikke den fruktbare perioden i gamle dager, og i noen land gjelder dette enda. Altså er det helt, helt normalt at ting ikke går av seg selv under en fødsel, men nå har vi heldigvis sykehus som redder både mor og barn 🙂 Jeg synes vi kvinner skal være litt flinkere til å anerkjenne at en fødsel er så mangt, enten den skjer sånn eller slik er det uansett en stor, stor greie som skjer der barnet ditt kommer til denne verden, og etterpå får man møte barnet sitt for første gang 🙂 

Anonymkode: 20a4d...d01

👏👏👏

[AnonymBruker]

Jeg er litt bitter over at jeg fikk svangerskapsforgiftning og igangsatt fødsel i uke 37 med førstemann, og akutt keisersnitt pga hellp i uke 32 med andremann. Fikk liksom aldri oppleve det å nærme seg en fødsel og gå og vente, og at ting startet av seg selv. Og nå tør jeg ikke flere ganger, så jeg vil aldri oppleve det. 

Men både jeg og ungene overlevde begge rundene. Det er jeg jo glad for. 

Anonymkode: 92902...661

[Biloba]

1 time siden, Cyndaquil skrev:

  I tillegg føler jeg meg trist over at jeg aldri får oppleve en fødsel som starter av seg selv. Men nå som sist bare hadde en kropp som ikke klarte å føde.

Flere som har opplevd noe lignende  ? Tristhet over at man ikke klarte å føde selv og problemene etterpå?

Jeg hadde også fødselssorg pga hvordan fødselen forløp og fødselshjelpen, selv om det endte godt for alle parter.

Med moderne fødselsmedisin er fokus på å minimere risiko. Da kommer mange kvinner opp i situasjoner hvor fødsel ikke får gå sin gang. I noen tilfeller reddes liv, i mange tilfeller ville kroppen ordnet opp selv om man hadde litt mer is i magen. 

Mest sannsynlig ville du født av deg selv, men nå skal det fødes innenfor en snevrere definert terminperiode enn før, ellers gripes det inn. Det er jo bra pga morkakesvikt hos noen overtidige, prisen å betale er flere induksjoner, flere keisersnitt. Flere kvinner som tror de ikke kan føde, som ville født friske barn naturlig om de fikk være litt i fred. En får vel aldri en perfekt balanse mellom naturlighet og kontroll.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Biloba skrev:

Flere kvinner som tror de ikke kan føde, som ville født friske barn naturlig om de fikk være litt i fred. 

 

Men hvorfor skal dette være et ideal? Hvorfor i all verden er det ikke bra nok å føde via keisersnitt? Attpåtil når prisen for at flere prøver selv er flere dødfødte barn? Jeg fatter det ikke. Alle måter å føde på er like bra❤️ 

Anonymkode: 20a4d...d01

[AnonymBruker]

Jeg har født to barn vaginalt og har ingen gode minner knyttet til fødslene, siste fødsel ga meg også fødselsangst og jeg slet med tilbakevendende flashbacks fordi smertene under siste fødsel var så sterke. Det preget meg lenge etter fødsel. Jeg kunne aldri gjort det igjen. Det hender jeg føler litt på det at jeg ikke fikk en god fødselsopplevelse noen av gangene, slik mange andre kvinner beskriver det. Følte hverken mestringsfølelse eller urkraft, det var bare ren og skjær pining. Og slik er det jo bare, noen har greie vaginale fødsler, andre har forferdelige. Noen har gode opplevelser knyttet til keisersnitt, andre føler det slik som deg. Til syvende og sist har vi fått barna våre, selv om forløsningen kanskje ikke var som ønsket. 

Anonymkode: 0a041...76a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt 2 keisersnitt og eneste følelsen jeg sitter igjen med er en dyp takknemmelighet for at jeg slapp å gå igjennom en vaginal fødsel.  

Takk og lov for at man får ks ved fødselsangst, jeg er bare så takknemlig!!

Anonymkode: 5b067...366

[MammatilJ]

Jeg skjønner deg veldig, veldig godt. Du er ikke alene om disse følelsene. Jeg måtte pga sykdom hos meg selv ha hastesnitt med første (fikk oppleve å gå gjennom 40 timer med rier og full åpning først) og planlagt keisersnitt med andre. Selv om fødselen av førstemann var mye mer slitsom med sterke smerter uten smertestillende og operasjon med alle smertene det medførte sitter jeg igjen med en mye bedre opplevelse av det enn det planlagte keisersnittet. Fordi jeg fikk oppleve det meste av en vanlig fødsel først. Begge barna mine er friske og raske i dag og det er selvsagt det viktigste, men jeg klarer heller ikke komme meg over følelsen av at jeg ikke greide å fullføre/ikke fikk oppleve det ‘alle andre’ ser ut til å klare... Men, etterhvert som tiden går føler jeg at dette ‘tapet’ blir mindre og jeg fokuserer på nåtiden og framtiden med barna mine, ikke akkurat hva som skjedde da de ble født. Gi deg selv tid og få det hele litt på avstand så skal du se at du klarer å tenke mindre på det. Jeg tror vi uansett forløsningsmetode må gi prøve å gi oss selv et klapp på skulderen og være stolte. Kroppen har gjort en fantastisk jobb ved å sette et barn til verden enten det er vaginalt eller ved keisersnitt. 

[AnonymBruker]

Jeg har tre keisersnitt bak meg, og ettersom jeg neppe hadde overlevd den første fødselen uten hjelp kjenner jeg bare takknemlighet. Jeg skjønner likevel godt hva du mener, for flere har bust ut med spørsmål om jeg er lei meg for at jeg ikke «får til» å føde. Noen ganger føles det som det finnes en hemmelig klubb av vaginalt fødende som jeg ikke får være med i, men jeg lever(!) som sagt godt med det.  

Det er helt normalt og naturlig at du kjenner på vonde følelser rundt det. Kanskje du kunne snakket med noen, helsesykepleier eller fastlegen, om følelsene dine? Noen ganger trenger man litt hjelp til å sortere følelser. Det er det absolutt ingen skam i.

Anonymkode: 4424f...b28

[AnonymBruker]

Jeg har et keisersnitt bak meg og kjenner igjen følelsen du beskriver. Jeg tror det er viktig å tenke på at: disse følelsene kjennes utrolig viktig ut akkurat nå, men med tiden vil de minske i intensitet. Det viktige er jo at man har vært så utrolig heldig å få friske barn, ikke hvordan de kom ut. Tenk så heldig vi er som bor i Norge i 2019!!

Anonymkode: 47972...027

[AnonymBruker]

22 timer siden, Cyndaquil skrev:

Gutt nr 2 kom trygt til verden for noen dager siden med planlagt keisersnitt. Som ved første gikk jeg over tiden uten modning, og fikk aldri oppleve at ting startet av seg selv. Jeg et glad babyen kim trygt til verden, men amming og melkeproduksjon er vanskelig. Babyen har ikke vært så sugevillig en så lenge.  I tillegg føler jeg meg trist over at jeg aldri får oppleve en fødsel som starter av seg selv. Men nå som sist bare hadde en kropp som ikke klarte å føde.

Flere som har opplevd noe lignende  ? Tristhet over at man ikke klarte å føde selv og problemene etterpå?

 

Vær glad. Å føde kan være et mareritt. Det er ingen opplevelse å trakte etter tro du meg. Hilsen en som har hatt KS og vanlig fødsel. 

Anonymkode: 3a319...989

[AnonymBruker]

Jeg tror det er lett å begynne å tenke slik, særlig sånn i starten når man er ekstra følsom. Men først og fremst; kroppen din har gjort en stor jobb, at fødselen ikke startet og det ble keisersnitt endrer ingenting på det!

Jeg fødte vaginalt, etter at jeg trodde det kom til å bli keisersnitt. Jeg fryktet keisersnitt på forhånd, litt mtp. opplevelsen og særlig tiden rett etter hvor man får være i ro med det nyfødte barnet på fødestua noen timer om alt er bra. Jeg fikk babyen på brystet med en gang og fikk den tiden. Men da babyen var et par dager (og jeg var hormonell), var jeg likevel litt lei meg fordi jeg ikke husket noe av det. Jeg kunne se på bilder som mannen hadde tatt, men den fantastiske følelsen og store opplevelsen noen beskriver, fikk jeg ikke med meg selv om jeg opplevde det. Ikke husker jeg noe særlig av pressingen og at babyen kom ut heller.

Nå neste gang frykter jeg ikke KS, sånn med tanke på opplevelsen. Fødselsopplevelsen var både fin og heftig sist den (det jeg husker). Men ikke nødvendigvis bedre enn et keisersnitt kan være. Begge deler ender like stort, med at et nytt menneske kommer til verden. Jeg kan skjønne at man kan bli trist når man ikke fikk prøvd vaginal fødsel. Jeg tror jeg kunne hatt slike tanker selv. Men ikke tenkt at du ikke fikk det til, at kroppen din ikke klarte det. De som føder vaginalt, føder stort sett heller ikke helt alene som en urkvinne med full kontroll på alt. Moren min har født en vaginalt og en med planlagt KS, og for henne ble keisersnittet en veldig mye bedre opplevelse, så slik kan det også være. 

Anonymkode: 71402...8e9