«Mammaen din er psykisk syk»

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har en datter på 6 år som lekte i hagen til naboen sammen med 5-6 andre jevnaldrende barn. Jeg drev med hagearbeid i min egen hage da jeg hørte hun ene sa til en annen «mammaen sin er psykisk syk» og det andre barnet sa «neei» og så det første barnet igjen sa «jo, det er derfor pappaen og mammaen din flyttet fra hverandre». 

Jeg brøt inn i samtalen og sa til min datter at det snart var middag og at hun måtte komme inn å vaske hender osv. 

I ettertid har jeg tenkt på denne situasjonen. Hva burde jeg gjort? Burde jeg grepet inn? Har barna nok forståelse for hva en psykisk sykdom er, og hvordan dette påvirker familielivet? 

Selv er vi en A4 familie hvor mor og far jobber og alle er friske. 

Moren som er psykisk syk har angst, depresjon og er veldig påvirket av dette. Faren til dette barnet er helt friskt. De valgte å gå fra hverandre nå nylig, ca 2-3 måneder siden, men bor fortatt sammen i påvente av at en av dem slal kjøpe ny leilighet/hus. 

Jeg snakket med datteren min ang det å være psykisk syk, og sa at hun ikke måtte snakke stygt om dette, siden det er helt vanlig. Samtidig er jeg usikker på situasjonen når den fant sted. Burde jeg grepet inn? De bør jo ikke bli snakket stygt om, og jeg er helt for åpenhet. Likevell syns jeg det er feil at barn går rundt å sier at «mammaen din er psykisk syk» og «det er noe galt med tankene til mammaen din, fordi ...»  osv

Anonymkode: e98c5...b7e

[AnonymBruker]

Dette barnet har sikkert overhørt voksne prate om dette, og det er jo veldig uheldig. Jeg ville ha snakket med dem ja, dette er jo ikke akkurat noe hyggelig for barnet å høre. 

Anonymkode: 4e903...566

[SoWhat?]

Kanskje det er greit å si fra til foreldrene til barnet det gjelder? Hvis dere har sånn tone? For det er ikke sikkert at barnet vet hva det er, og ikke sikkert hn tør si fra hjemme. Det var ikke bra at hn fikk sånn slengt mot seg. Voksne som ikke klarer å holde munn med barn i nærheten... 

[AnonymBruker]

Voksne har slarvet og barnet har fått det med seg. Det hele sier mest om foreldrene til barnet

Anonymkode: a871b...e0e

[AnonymBruker]

Dere utelater helt muligheten for at foreldrene har prøvd å forklare jenta om psykisk sykdom og hva det er. Her nevnes det "snakke stygt om" og "slarve". Hvem er det som snakker stygt om psykisk sykdom da? Barn vet ikke at psykisk sykdom er noe å slarve om, eller at det er noe som helst ikke skal snakkes om, hvis ikke foreldrene tydelig viser det. 

Jeg syns du heller skal ta en prat med barnet ditt om hva psykisk sykdom er, og hvordan det kan påvirke de rundt. Hvem tenker på barna til damen med psykisk sykdom? Hva om datteren din og venninnene får litt innblikk i at det ikke er likedan hjemme hos alle? 

Prøv heller å ufarliggjøre psykisk sykdom. Gi kunnskap. Vær støttende. Hva om datteren din (eller du selv!) skulle bli psykisk syk en gang?

Anonymkode: 5f9cc...a39

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Voksne har slarvet og barnet har fått det med seg. Det hele sier mest om foreldrene til barnet

Anonymkode: a871b...e0e

Langt ifra, barn på 6 år plukker opp ting andre steder enn bare fra foreldrene. Min 6-åring presterte å si at faren til en venn av ham var gal. Vi visste at faren hadde psykiske problemer, men vi har aldri snakket om det med sønnen vår til stede, og i hvertfall aldri brukt ordet gal.

Anonymkode: 275f3...370

[SoWhat?]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere utelater helt muligheten for at foreldrene har prøvd å forklare jenta om psykisk sykdom og hva det er. Her nevnes det "snakke stygt om" og "slarve". Hvem er det som snakker stygt om psykisk sykdom da? Barn vet ikke at psykisk sykdom er noe å slarve om, eller at det er noe som helst ikke skal snakkes om, hvis ikke foreldrene tydelig viser det. 

Jeg syns du heller skal ta en prat med barnet ditt om hva psykisk sykdom er, og hvordan det kan påvirke de rundt. Hvem tenker på barna til damen med psykisk sykdom? Hva om datteren din og venninnene får litt innblikk i at det ikke er likedan hjemme hos alle? 

Prøv heller å ufarliggjøre psykisk sykdom. Gi kunnskap. Vær støttende. Hva om datteren din (eller du selv!) skulle bli psykisk syk en gang?

Anonymkode: 5f9cc...a39

Forklart jenta om naboens psykiske lidelser mener du? Ja, det høres ut som en god idé å gjøre til en 6-åring. 

[AnonymBruker]

Tipper barnet har overhørt noe og ikke helt forstår sammenhengen. Uansett så er de tjo sant at moren er psykisk syk, og det kan godt være grunnen til skilsmissen. Ikke noe mer underlig at noen er psykisk syk enn å sitte i rullelstol, har brukket armen eller ha vondt i hodet. Hva er så farlig med at barn sier det egentlig? Hvorfor ikke bruke den inngangen til å snakke om psykisk sykdom?

Anonymkode: 93d94...a6c

[SoWhat?]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tipper barnet har overhørt noe og ikke helt forstår sammenhengen. Uansett så er de tjo sant at moren er psykisk syk, og det kan godt være grunnen til skilsmissen. Ikke noe mer underlig at noen er psykisk syk enn å sitte i rullelstol, har brukket armen eller ha vondt i hodet. Hva er så farlig med at barn sier det egentlig? Hvorfor ikke bruke den inngangen til å snakke om psykisk sykdom?

Anonymkode: 93d94...a6c

Tror neppe at foreldrene til jenta har fortalt henne at de skilles pga at moren er psykisk syk, så uansett hvordan er vrir på det, så var ikke dette greit for 6-åringen som hørte det på den måten. Helt fint å ville være pedagogisk og politisk korrekt og ufarliggjøre psykiske lidelser altså, men ser ikke ut til at dere setter dere inn i hva saken egentlig gjaldt. Noen voksne har jo tydeligvis vært ubetenksomme her. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tipper barnet har overhørt noe og ikke helt forstår sammenhengen. Uansett så er de tjo sant at moren er psykisk syk, og det kan godt være grunnen til skilsmissen. Ikke noe mer underlig at noen er psykisk syk enn å sitte i rullelstol, har brukket armen eller ha vondt i hodet. Hva er så farlig med at barn sier det egentlig? Hvorfor ikke bruke den inngangen til å snakke om psykisk sykdom?

Anonymkode: 93d94...a6c

"da jeg hørte hun ene sa til en annen «mammaen sin er psykisk syk» og det andre barnet sa «neei» og så det første barnet igjen sa «jo, det er derfor pappaen og mammaen din flyttet fra hverandre»."

Klart det er slarving. Jeg tipper at moren, faren eller en annen voksen har sagt at "Ja de skal skille seg nå, sikkert fordi hun er psykisk syk." Og barnet hørte det og så sammenhengen nok til å tenke at det er en god "mobbegrunn" overfor det andre barnet. Om barnets foreldre er av den empatiske sorten så hadde det ikke utartet seg sånn..

 

Anonymkode: a871b...e0e

[AnonymBruker]

25 minutter siden, SoWhat? skrev:

Tror neppe at foreldrene til jenta har fortalt henne at de skilles pga at moren er psykisk syk, så uansett hvordan er vrir på det, så var ikke dette greit for 6-åringen som hørte det på den måten. Helt fint å ville være pedagogisk og politisk korrekt og ufarliggjøre psykiske lidelser altså, men ser ikke ut til at dere setter dere inn i hva saken egentlig gjaldt. Noen voksne har jo tydeligvis vært ubetenksomme her. 

Hvorfor er det ubetenksomt å si at Nina og Per skiller seg fordi Nina er psykisk syk? Er det like ubetenksomt å si at Nina og Per skiller seg fordi Nina har funnet en annen? Nina liker ikke Per mer? Nina blir dengt av Per hver kveld? Det er ikke ubetenksomt å si sannheten, det er bare at mange tolker det som ubehagelig, sannsynligvis fordi de ikke vet hvordan de skal snake med barnet om dette. 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"da jeg hørte hun ene sa til en annen «mammaen sin er psykisk syk» og det andre barnet sa «neei» og så det første barnet igjen sa «jo, det er derfor pappaen og mammaen din flyttet fra hverandre»."

Klart det er slarving. Jeg tipper at moren, faren eller en annen voksen har sagt at "Ja de skal skille seg nå, sikkert fordi hun er psykisk syk." Og barnet hørte det og så sammenhengen nok til å tenke at det er en god "mobbegrunn" overfor det andre barnet. Om barnets foreldre er av den empatiske sorten så hadde det ikke utartet seg sånn..

 

Anonymkode: a871b...e0e

Det er ingenting her som tilsier at det ene barnet mobber det andre, de gjentar bare det voksne har sagt. Dette handler ikke om empati fra foreldrene, men ren skjær informasjonsutveksling. Er det like ille iflg deg å si at Hans kom ikke på jobb i dag fordi han har brukket foten, eller Mildred er så plaget av migrene at hun har vært hjemme hel uka, eller Jan og Turid skal flytte fordi Jan ikke klarer å gå trapper lenger? Det er kun fordi det er psykisk sykdom folk i denne tråden mener det er slarving. 

Anonymkode: 93d94...a6c

[SoWhat?]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det ubetenksomt å si at Nina og Per skiller seg fordi Nina er psykisk syk? Er det like ubetenksomt å si at Nina og Per skiller seg fordi Nina har funnet en annen? Nina liker ikke Per mer? Nina blir dengt av Per hver kveld? Det er ikke ubetenksomt å si sannheten, det er bare at mange tolker det som ubehagelig, sannsynligvis fordi de ikke vet hvordan de skal snake med barnet om dette. 

Det er ingenting her som tilsier at det ene barnet mobber det andre, de gjentar bare det voksne har sagt. Dette handler ikke om empati fra foreldrene, men ren skjær informasjonsutveksling. Er det like ille iflg deg å si at Hans kom ikke på jobb i dag fordi han har brukket foten, eller Mildred er så plaget av migrene at hun har vært hjemme hel uka, eller Jan og Turid skal flytte fordi Jan ikke klarer å gå trapper lenger? Det er kun fordi det er psykisk sykdom folk i denne tråden mener det er slarving. 

Anonymkode: 93d94...a6c

Jeg trodde voksne så til så små barn at de skilles fordi de ikke vil være kjærester mer osv osv

Ikke at de la ansvaret på kun den ene? 

En må liksom ta barnas alder i betraktning her. Jeg sier ikke at det er feil å snakke om psykiske problemer til barn, men en må snakke ut fra deres nivå. Her ble det brukt mot et barn som svarte : neei   Det tyder på at barnet ikke visste noe, ikke forsto, eller ihvertfall ikke så på det som greit. Og det er ikke ok

[AnonymBruker]

Og uansett hvordan man vrir og vrenger på det blir det ganske åpenbart at foreldrene til denne 6-åringen har pratet om dette hjemme (altså diskutert at disse foreldrene skal skilles, og da tydeligvis også nevnt at moren er psykisk syk.

Jeg har selv barn i denne aldersgruppen, og snakker i utgangspunktet aldri om andre mennesker foran dem- jeg synes det er helt unødvendig å lære dem at det er normalt og greit å snakke om andre mennesker på den måten. Vi kan godt snakke om positive ting, og spesielt hvis det er barna selv som bringer det på bane. F.eks «pappaen til Lise har fått seg ny bil!» eller «mammaen til Ole skal kjøpe Sabeltannskip til han i bursdagsgave!» Da gir jeg selvsagt positive svar som «jøss, så flott» o.l. Men å snakke om at folk har mistet jobben, skilt seg, er syke, har problemer i samlivet, har dårlig råd, eller alt mulig annet privat som folk driver og slarver om- det snakker jeg ALDRI om foran barna. (Og i utgangspunktet så sjelden som overhode mulig sånn generelt også).

Anonymkode: ccce5...b17

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det ubetenksomt å si at Nina og Per skiller seg fordi Nina er psykisk syk? Er det like ubetenksomt å si at Nina og Per skiller seg fordi Nina har funnet en annen? Nina liker ikke Per mer? Nina blir dengt av Per hver kveld? Det er ikke ubetenksomt å si sannheten, det er bare at mange tolker det som ubehagelig, sannsynligvis fordi de ikke vet hvordan de skal snake med barnet om dette. 

Det er ingenting her som tilsier at det ene barnet mobber det andre, de gjentar bare det voksne har sagt. Dette handler ikke om empati fra foreldrene, men ren skjær informasjonsutveksling. Er det like ille iflg deg å si at Hans kom ikke på jobb i dag fordi han har brukket foten, eller Mildred er så plaget av migrene at hun har vært hjemme hel uka, eller Jan og Turid skal flytte fordi Jan ikke klarer å gå trapper lenger? Det er kun fordi det er psykisk sykdom folk i denne tråden mener det er slarving. 

Anonymkode: 93d94...a6c

Hvis du løfter litt på de sosiale antennene dine, så ser du sikkert at 6 åringene her ikke drev med informasjonsutveksling. 

Anonymkode: 4e903...566

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er kun fordi det er psykisk sykdom folk i denne tråden mener det er slarving. 

Si det du vil men du er fryktelig naiv her. Et barn henger ut et annet fordi moren er psykisk syk og skal skille seg fra faren hennes. Denne holdningen og uempatiske oppførselen kommer hjemmenfra. 

Anonymkode: a871b...e0e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det ubetenksomt å si at Nina og Per skiller seg fordi Nina er psykisk syk? Er det like ubetenksomt å si at Nina og Per skiller seg fordi Nina har funnet en annen? Nina liker ikke Per mer? Nina blir dengt av Per hver kveld? Det er ikke ubetenksomt å si sannheten, det er bare at mange tolker det som ubehagelig, sannsynligvis fordi de ikke vet hvordan de skal snake med barnet om dette. 

Det er faktisk veldig ubetenksomt, og rett og slett idiotisk oppførsel. "XX er psykisk syk og nå skal de skille seg..ja det er fordi hun er psykisk syk" Har blitt snakkis i hjemmet og barnet hører og kopierer holdningen. "moren din er psykisk syk så da skal foreldrene dine skilles.  kvalmt.

Anonymkode: a871b...e0e

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv barn i denne aldersgruppen, og snakker i utgangspunktet aldri om andre mennesker foran dem- jeg synes det er helt unødvendig å lære dem at det er normalt og greit å snakke om andre mennesker på den måten. Vi kan godt snakke om positive ting, og spesielt hvis det er barna selv som bringer det på bane. F.eks «pappaen til Lise har fått seg ny bil!» eller «mammaen til Ole skal kjøpe Sabeltannskip til han i bursdagsgave!» Da gir jeg selvsagt positive svar som «jøss, så flott» o.l. Men å snakke om at folk har mistet jobben, skilt seg, er syke, har problemer i samlivet, har dårlig råd, eller alt mulig annet privat som folk driver og slarver om- det snakker jeg ALDRI om foran barna. (Og i utgangspunktet så sjelden som overhode mulig sånn generelt også).

enig!!

Slarv gjør skaper slarvere. Dette har med oppdragelse å gjøre, og hvordan man selv er oppdradd. Moren min selv slarvet mye og jeg vedder på at jeg sa mye dritt i min barndom. Jeg lærte derimot.

Anonymkode: a871b...e0e

[Jr.Garcon]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg har en datter på 6 år som lekte i hagen til naboen sammen med 5-6 andre jevnaldrende barn. Jeg drev med hagearbeid i min egen hage da jeg hørte hun ene sa til en annen «mammaen sin er psykisk syk» og det andre barnet sa «neei» og så det første barnet igjen sa «jo, det er derfor pappaen og mammaen din flyttet fra hverandre». 

Jeg brøt inn i samtalen og sa til min datter at det snart var middag og at hun måtte komme inn å vaske hender osv. 

I ettertid har jeg tenkt på denne situasjonen. Hva burde jeg gjort? Burde jeg grepet inn? Har barna nok forståelse for hva en psykisk sykdom er, og hvordan dette påvirker familielivet? 

Selv er vi en A4 familie hvor mor og far jobber og alle er friske. 

Moren som er psykisk syk har angst, depresjon og er veldig påvirket av dette. Faren til dette barnet er helt friskt. De valgte å gå fra hverandre nå nylig, ca 2-3 måneder siden, men bor fortatt sammen i påvente av at en av dem slal kjøpe ny leilighet/hus. 

Jeg snakket med datteren min ang det å være psykisk syk, og sa at hun ikke måtte snakke stygt om dette, siden det er helt vanlig. Samtidig er jeg usikker på situasjonen når den fant sted. Burde jeg grepet inn? De bør jo ikke bli snakket stygt om, og jeg er helt for åpenhet. Likevell syns jeg det er feil at barn går rundt å sier at «mammaen din er psykisk syk» og «det er noe galt med tankene til mammaen din, fordi ...»  osv

Anonymkode: e98c5...b7e

Hvorfor sa du ikke noe til de barna som mobbet henne for at hun har en psykisk syke mor?? 🤔 Burde selvsagt sagt til barna og så til skravle foreldrene til de ungene.

 

Endret 14. oktober 2019 av Jr.Garcon