Vurderer vår droppe svigermor, fordi jeg blir ett dårligere mennekse når jeg har vært rundt henne

[AnonymBruker]

Svigermor har ikke evnen til å kunne sette seg inn i andres perspektiv, hun er konstant i offerrollen. Hun har nok desverre hatt sitt å stri med , som vanskelig barndom mtp vennskap (ble mye mobbet), og også dårlig ekteskap gjennom flere tiår med min svigerfar.  

Det kan godt hende at hun føler hun selv blir ett dårlig menneske rundt meg , for jeg biter ofte tennene sammen og får litt høye skuldre rundt henne. Jeg må må likevel tenke på meg selv , og ta en personlig vurdering på hvor mye kontakt jeg orker.

Er det noen svigerdøttre her som innimellom blir hjemme fremfor å bli med til svigermor? 

Det jeg blir sliten av er hennes måte å vri alt til det negative og kun få alt til å handle om henne, og om vi forteller noe om barna så klarer hun å vri det også til det negative.

Noen eks:

Jeg var uheldig å hadde en spontanabort en gang , hun ville ikke snakke med oss om det fordi hun ble minnet på den gangen det skjedde med henne , og hun følte min spontanabort da var hennes. Til meg skyldte hun på meg å sa det sikkert var min feil fordi hun mener jeg hadde stresset, hun prøvde også å overstyre med å si at hjertet har vel bare ikke begynt å slå enda. 

Hun blir sur om vi spør om hun vil se oss , fordi vi må skjønne at hun er sliten, og vil se venner .

Hun snakker konstant om problemer med sjefen, og når hun får flere vakter som ønskelig gjennom mange år , så klarer hun over at vi må forstå at hun ikke orker se oss.

Hun overser barna når de forteller om ting , og leter etter problemer. F eks maser å spør om noen er slemme mot de i barnehagen eller skolen. Svarer overhode ikke på det barna ønsker å fortelle. 

Er generelt ufordragelig og fiser og taler høyt, og sier unnskyld, men fortsetter etterpå. Ler også av tidligere ganger hun har gjort lignende.

Ønsker ikke hilse på min familie annet enn kort hei, tar med barna ut på utsiden eller annet rom når det er selskap. Altså ut fra selskapet.

Jeg merker at jeg får veldig nok 🙁

 

Anonymkode: a6ab1...dd9

[AnonymBruker]

Vi har ingen barn da så det blir kanskje litt anderledes. Men jeg har ikke kontakt med svigermor. Ser henne en gang i året og det er julaften. Ellers så er kun mannen min der. Hun er konstant negativ, deprimert og jeg orker ikke. 

Det eneste som er dumt er at selvom jeg ikke ser henne så irriterer jeg meg grusomt over henne alikevel så det har jo ikke blitt bra. Men håper for din del at du ikke er som meg og drar nissen med på lasset og irriterer deg over henne uansett om dere ses eller ikke. 

Anonymkode: b2b47...275

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Svigermor har ikke evnen til å kunne sette seg inn i andres perspektiv, hun er konstant i offerrollen. Hun har nok desverre hatt sitt å stri med , som vanskelig barndom mtp vennskap (ble mye mobbet), og også dårlig ekteskap gjennom flere tiår med min svigerfar.  

Det kan godt hende at hun føler hun selv blir ett dårlig menneske rundt meg , for jeg biter ofte tennene sammen og får litt høye skuldre rundt henne. Jeg må må likevel tenke på meg selv , og ta en personlig vurdering på hvor mye kontakt jeg orker.

Er det noen svigerdøttre her som innimellom blir hjemme fremfor å bli med til svigermor? 

Det jeg blir sliten av er hennes måte å vri alt til det negative og kun få alt til å handle om henne, og om vi forteller noe om barna så klarer hun å vri det også til det negative.

Noen eks:

Jeg var uheldig å hadde en spontanabort en gang , hun ville ikke snakke med oss om det fordi hun ble minnet på den gangen det skjedde med henne , og hun følte min spontanabort da var hennes. Til meg skyldte hun på meg å sa det sikkert var min feil fordi hun mener jeg hadde stresset, hun prøvde også å overstyre med å si at hjertet har vel bare ikke begynt å slå enda. 

Hun blir sur om vi spør om hun vil se oss , fordi vi må skjønne at hun er sliten, og vil se venner .

Hun snakker konstant om problemer med sjefen, og når hun får flere vakter som ønskelig gjennom mange år , så klarer hun over at vi må forstå at hun ikke orker se oss.

Hun overser barna når de forteller om ting , og leter etter problemer. F eks maser å spør om noen er slemme mot de i barnehagen eller skolen. Svarer overhode ikke på det barna ønsker å fortelle. 

Er generelt ufordragelig og fiser og taler høyt, og sier unnskyld, men fortsetter etterpå. Ler også av tidligere ganger hun har gjort lignende.

Ønsker ikke hilse på min familie annet enn kort hei, tar med barna ut på utsiden eller annet rom når det er selskap. Altså ut fra selskapet.

Jeg merker at jeg får veldig nok 🙁

 

Anonymkode: a6ab1...dd9

Om det er så fælt å ha hun i livet.Så kutt hun ut.Det gjorde vi.Så befriende og deilig! Var altdor mye negativitet uansett hva vi gjorde. Endelig er vi fri!

Anonymkode: a1d3d...d42

[AnonymBruker]

Hva sier sønnen hennes om alt dette da?

 

Anonymkode: 24ca4...855

[AnonymBruker]

Minner om vår situasjon, bare at hun ikke fiser og den delen der. Hun er veeeldig opptatt av fasade, og til og med opptatt av vår fasade. Hvis det er dåp, bursdager eller sånt som vi arrangerer så overstyrer hun hele greia, og det tar virkelig av. Vi skulle arrangere barnedåp, og hun endte opp med å kjøpe pynt og tull for flere tusen, selvom jeg poengterte flere ganger at jeg ordner de tingene selv. Prøver å si takk men nei takk, men til døve ører. 

Skikkelig negativ. Snakker bare stygt om resten av familien, og synes veldig synd på seg selv og egen situasjon, uten å løfte å finger for å få det bedre. Vi prøver å stille opp, la henne være med barnebarna osv, men til og med foran barna så snakker hun stygt om barnas farfar. Hvis hun har tilbudt seg å sitte barnevakt kommer hun bestandig for sent, ikke 5 min, men opptil 5 timer!!! Har gitt opp hele greia. Mannen prøver å snakke til henne ofte, men ingen endring skjer... Føler ikke jeg kan kutte henne ut mtp barna, men av og til så må jeg bare gå meg en tur, hvis vi har henne på besøk.

Anonymkode: dc050...b44

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Minner om vår situasjon, bare at hun ikke fiser og den delen der. Hun er veeeldig opptatt av fasade, og til og med opptatt av vår fasade. Hvis det er dåp, bursdager eller sånt som vi arrangerer så overstyrer hun hele greia, og det tar virkelig av. Vi skulle arrangere barnedåp, og hun endte opp med å kjøpe pynt og tull for flere tusen, selvom jeg poengterte flere ganger at jeg ordner de tingene selv. Prøver å si takk men nei takk, men til døve ører. 

Skikkelig negativ. Snakker bare stygt om resten av familien, og synes veldig synd på seg selv og egen situasjon, uten å løfte å finger for å få det bedre. Vi prøver å stille opp, la henne være med barnebarna osv, men til og med foran barna så snakker hun stygt om barnas farfar. Hvis hun har tilbudt seg å sitte barnevakt kommer hun bestandig for sent, ikke 5 min, men opptil 5 timer!!! Har gitt opp hele greia. Mannen prøver å snakke til henne ofte, men ingen endring skjer... Føler ikke jeg kan kutte henne ut mtp barna, men av og til så må jeg bare gå meg en tur, hvis vi har henne på besøk.

Anonymkode: dc050...b44

Uff høres virkelig ut som ett hovent menneske! 

Jeg tror det å gå en tur eller lignende er lurt av meg å gjøre også .

Anonymkode: a6ab1...dd9

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier sønnen hennes om alt dette da?

 

Anonymkode: 24ca4...855

Han sier at han ikke har en sterk relasjon til henne, at han er forbi det å være skuffet, og bryr seg ikke.

Anonymkode: a6ab1...dd9

[AnonymBruker]

Synes absolutt ikke at du bør ha dårlig samvittighet for å droppe farmor altså..

Jeg kjenner meg igjen det du skriver, og det er veldig vondt når noen tråkker over din rolle som mor. Barnet sitt beste er jo å ha en mor som trives med seg selv, og ikke en farmor som er lykkelig ved å overstyre mors behov.

Jeg skulle ønske mannen din stod mer opp for dere (deres lille familie) for det er dere som skal være viktigst nå.

 

Dersom svigers ønsker gode relasjoner til barnet, må de også jobbe med å få gode relasjoner med deg.

Konflikter forsvinner ikke av seg selv. Og hvis de ikke kan imøtekomme deres behov for ro og respektere at dere trenger rom, så er det faktisk deres tap. Det er ingen menneskerett å få barn. Det sa fastlegen min til meg når jeg Beretta om hvor vanskelig livet mitt ble etter at jeg fikk mitt første barn pga svigermor  og ikke nok støtte fra min samboer... vi har fortsatt ikke kommet til noe løsning. 

Håper dere gjør det. 

Lykke til. 

Anonymkode: 8e859...952

[AnonymBruker]

På 17.10.2019 den 19.27, AnonymBruker skrev:

Synes absolutt ikke at du bør ha dårlig samvittighet for å droppe farmor altså..

Jeg kjenner meg igjen det du skriver, og det er veldig vondt når noen tråkker over din rolle som mor. Barnet sitt beste er jo å ha en mor som trives med seg selv, og ikke en farmor som er lykkelig ved å overstyre mors behov.

Jeg skulle ønske mannen din stod mer opp for dere (deres lille familie) for det er dere som skal være viktigst nå.

 

Dersom svigers ønsker gode relasjoner til barnet, må de også jobbe med å få gode relasjoner med deg.

Konflikter forsvinner ikke av seg selv. Og hvis de ikke kan imøtekomme deres behov for ro og respektere at dere trenger rom, så er det faktisk deres tap. Det er ingen menneskerett å få barn. Det sa fastlegen min til meg når jeg Beretta om hvor vanskelig livet mitt ble etter at jeg fikk mitt første barn pga svigermor  og ikke nok støtte fra min samboer... vi har fortsatt ikke kommet til noe løsning. 

Håper dere gjør det. 

Lykke til. 

Anonymkode: 8e859...952

Tusen takk for gode ord fra deg. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har droppet henne før, hun har sagt helt ekstreme ting til meg. Begynte når vi skulle gå fra arbeidsbil til familiebil, da var det en undertone som sa at jeg tok fra mannen rettigheter til arbeidsbil,og om hvordan han skulle få plass til sine ting når vi fikk barn.

Anonymkode: 31455...791

[AnonymBruker]

Svigerdøtre ass

Lurer på hvordan dere reagerer den gangen ungens partner manipulerer barnet deres til å droppe kontakten med dere. 

Anonymkode: 35c4e...b76

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Svigerdøtre ass

Lurer på hvordan dere reagerer den gangen ungens partner manipulerer barnet deres til å droppe kontakten med dere. 

Anonymkode: 35c4e...b76

Så svigermødre har fripass for alt ? Jeg håper virkelig at partner til barna prøver noen tapre forsøk, men om det ikke går så er ikke jeg som bestemor god for barna, og da ville jeg heller holdt meg unna.

Anonymkode: 31455...791