Hjelp, jeg vet ikke hva jeg vil bli, lærer, barnehage osv

[tito,lussi]

Hei. Jeg er i starten av 20 årene. Jeg er forlovet og kjøpt hus sammen med min samboer. Pga vanskelige opplevelser i barndommen og en voldtekt gjorde at jeg måtte ta nesten hele VGs som privatist. Det gjør at karakterene mine er ikke helt der de burde være. Jeg har også en PT utdannelse men har ikke villet brukt den utdannelsen pga jeg sliter med overvekt(jeg skal snart slankeopereres) men jeg sliter med å finne ut hva jeg skal gjøre videre

jeg ser etter en trygg og stabil jobb, med en grei inntekt

jeg er veldig glad i å prate og formidle et budskap

jeg elsker å hjelpe andre mennesker og føle at jeg er til nytte for noen

og jeg syns det å ta blodprøve, medisiner, osv osv er spennende 

jeg har innerst inne lyst å bli vernepleier eller barnevernspedagog men snittet er alt for høyt og jeg har ikke mulighet for å søke mer støtte fra Lånekassen for å klare det, evt må jeg jobbe endel år først vedsiden av litt skole som jeg finansierer selv

jeg har snakket mye om barnehagelærer men der er jeg redd for at det blir for mye prat med seg selv og at jeg har lett for å snakke for mye med mine kollegaer å glemme barna 

tenkte også på grunnskolelærer men redd for å bli over arbeidet og aldri ligge ajour med jobb

hva vil dere anbefalt meg? 

Jeg og samboeren min har satt ønsket om barn til side pga jeg trenger en stabil jobb og trives ikke i jobben jeg har idag. 

[Gjest Familytree]

Du og mannen din skal få et liv sammen i et nytt hus. Din gave spår mange gode ting!
Ta deg tid til å tenke på dette, og vær ikke redd for å ta feil. Jeg forstår at du vil ta de riktige beslutningene og vet hva du vil gjøre i livet ditt, men dette er ikke lett, jeg er 21 og jeg vil studere medisin. Jeg oppdaget det mens jeg studerte økonomi haha. Dette handler om deg, hvem du vil være om fem år og ti år. Velg klokt, lykke til❤

Endret 14. oktober 2019 av Familytree

[AnonymBruker]

Hva med pedagogikk eller sosionomstudier?  

Anonymkode: b23e2...3e3

[tito,lussi]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med pedagogikk eller sosionomstudier?  

Anonymkode: b23e2...3e3

Tror det er ganske høyt snitt der og

Værtfall sosionom 

[AnonymBruker]

Hva med helsesekretær? Da får du jobbe tett med pasienter og leger, men slipper f eks sykepleierutdannelse, og samtidig får du jobbe med pasienter. Selv er jeg utdannet førskolelærer, men etter et halvt år hadde jeg så mye stresshodepine at jeg ikke orket mer. Jobber som helsesekretær nå, og tjener faktisk ikke så mye mindre enn hva jeg tjente som pedagogisk leder i barnehage.

Anonymkode: 51147...420

[tito,lussi]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med helsesekretær? Da får du jobbe tett med pasienter og leger, men slipper f eks sykepleierutdannelse, og samtidig får du jobbe med pasienter. Selv er jeg utdannet førskolelærer, men etter et halvt år hadde jeg så mye stresshodepine at jeg ikke orket mer. Jobber som helsesekretær nå, og tjener faktisk ikke så mye mindre enn hva jeg tjente som pedagogisk leder i barnehage.

Anonymkode: 51147...420

Hørt det er vanskelig å få jobb og da føler jeg litt at den studiegjeld jeg har fått på 200 K er bortkastet på å få studiekompetanse på en videregående utdanning om du skjønner? 

Ingenting vondt ment, mannen min har selv VGs utdanning men redd for at det ikke er nok... 

[AnonymBruker]

Hva med barne- og ungdomsarbeider?

Anonymkode: 07cc2...04d

[tito,lussi]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med barne- og ungdomsarbeider?

Anonymkode: 07cc2...04d

Er ikke interessert i yrker der de fleste vil ansette en med høyere utdanning og det er vanskelig å få jobb. Og veldig dårlig betalt. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, tito,lussi skrev:

Er ikke interessert i yrker der de fleste vil ansette en med høyere utdanning og det er vanskelig å få jobb. Og veldig dårlig betalt. 

Jeg syns ikke at du bør gå etter hva som gir høyest lønn og nødvendigvis et hav av ledige stillinger. Mange innenfor yrkene du nevner mener at lønnen ikke er verdt det med tanke på alt ansvaret. En vernepleier jobber ofte turnus og tjener "godt" på grunn av det. Men turnus kan oppleves som veldig tungt, spesielt hvis det etter hvert blir barn i bildet. Å ha ansvar for medisiner og personers liv kan oppleves som overveldende. Ja, det kan være lurt å ha det i bakhodet, men de yrkene du nevner kan være svært krevende å stå i. Da BØR du ha en grunnleggende interesse for fagfeltet og faktisk ønske å jobbe med nettopp det. Her jeg bor er det lett å få jobb som barnehagelærer, vernepleier/sykepleier og barnevernspedagog. Kan du tenke deg hvorfor? Dette er tøffe yrker som absolutt ikke er for alle. Det er hyppige sykemeldinger og krevende arbeidsoppgaver, på forskjellige måter. Derfor tenker jeg at det absolutt kan være lurt å begynne i en lavere stilling for å se om det faktisk er noe for deg. Barne- og ungdomsarbeider i barnehage eller på skole for eksempel, eller helsesekretær som nevnt over her. Eller så enkelt som vikar. Deretter kan du bygge på med det du måtte ønske hvis det føles riktig. For hvis du tenker at det er bortkastet med studiegjeld på videregående nivå, skal jeg love deg at det føles bortkastet om du bruker minst tre år på å studere noe du ikke  vet realiteten i. Meld deg hos et bemanningsbyrå og ta vikaroppdrag i feks. barnehage, så får du prøvd ut det. Jeg fikk etter hvert fast stilling i barnehagen jeg var vikar i. Er du flink og ikke minst interessert i å gjøre en god jobb, er du ønsket. For behov vil det alltid være, og det er absolutt IKKE slik at de ansetter personer med mastergrader i assistenstillinger. Det er det ikke budsjett til.

Men så klart, hvis det er viktig for deg å velge yrke etter lønn og der du kan velge og vrake i jobber, håper jeg du er en person som tåler å stå i denne typen yrker. Jeg ville absolutt råde deg til å jobbe noen år og eventuelt ta opp fag ved siden av, før du hopper på noe du egentlig ikke har troen på. Et tips er å begynne lavt og heller jobbe deg oppover, fremfor å hoppe på en høyere utdannelse hvor du til slutt som nyutdannet sitter med alt ansvaret selv. Det er ikke meningen å være brutal, men jeg føler for å vise deg realiteten litt her. Du forteller at du er redd for å "glemme" barna hvis du snakker med de andre ansatte, og da lurer jeg litt på om du er inne på feil retning?

Anonymkode: 07cc2...04d