Alvorlig psykisk syk og brukt opp rett til aap fra nav, hva er alternativene videre?

[AnonymBruker]

Jeg har mottatt aap fra nav de siste 4 årene og har dermed nådd maks antall år. Jeg har vert diagnostisert med schizofreni, depresjon og alvorlig personlighetsfortyrrelse, nå bipolar type I (depresjon og mani/oppstemte perioder). Da jeg fikk beskjed om at det var svært lite sannsynlig at nav ville forlenge aap valgte jeg å begynne å studere slik at jeg kunne få lån fra lånekassen og prøve å få en utdannelse samtidig som jeg kunne jobbe hardt sammen med psykolog for å bli så bra som mulig til jeg var ferdig utdannet og skulle søke jobb. Men har nå innsett at jeg sannsynligvis må avslutte studiene. 

Jeg har ikke hatt en ordinær jobb på 8 år og de jobbene jeg har hatt gjennom nav har vert veldig kortvarige og av den typen man lett ser er for nav klienter med store problemer/i vernet bedrift. Jeg tenker selvfølgelig å søke på alle aktuelle stillinger likevel, men innser at hvis man skal være realistisk er det sannsynlig at jeg vil komme til å slite med å få en jobb og ikke minst klare å holde på en jobb mtp tidligere cv og hvor dårlig jeg fungerer akkurat nå. 

Så vidt jeg har skjønt må jeg klare meg på sparepenger inntil jeg har tømt alle kontoer så jeg kan få sosialstønad fra nav inntil jeg klarer å få en jobb? Jeg tror jeg kanskje kan klare meg i 1 år på sparepengene jeg har så langt jeg ikke havner i mani (og bruker opp alt). Har ingen jeg kan flytte inn hos midlertidig, så sparepengene må rekke til husleie, mat, medisiner/behandling og kollektiv transport.

Men jeg ser jo egentlig for meg at det kommer til å bli et ganske lite innholdsrikt liv og ikke akkurat en hverdag der du får struktur og rutiner og der det gir mening å stå opp hver dag. De to første er i alle fall veldig viktig ift diagnosen.  Var snakk om at jeg kanskje kunne prøve å søke ufør, men psykologen jeg gikk til mente "det var for tidlig å gi opp", jeg er også enig i det og ser på ufør som siste utvei.  

Er det å bruke sparepenger den eneste muligheten jeg har akkurat nå? Eller finnes det noen andre muligheter?

Anonymkode: b3beb...f87

[AnonymBruker]

Med så alvorlige psykiske lidelser vil det være vanskelig å holde på en «ordinær» jobb. Hvordan er funksjonsnivået ditt?

Uansett synes jeg du skal ta dette opp med behandlere og evt sosionom på NAV. Merkelig at de forventer studier og jobb etter AAP med de diagnosene. Jeg tenker at ufør er veien å gå.. -men det betyr ikke at livet må bli innholdsløst. Hva med å melde seg som «likeperson» i ulike foreninger for div. Psykiske sykdommer? Det finnes mye man kan engasjere seg i, og jobbe/være tilstede det man klarer. 

Anonymkode: 83a7b...c48

[AnonymBruker]

Jeg vill definitivt søkt om uføretrygd.

Anonymkode: 20db2...b30

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med så alvorlige psykiske lidelser vil det være vanskelig å holde på en «ordinær» jobb. Hvordan er funksjonsnivået ditt?

Uansett synes jeg du skal ta dette opp med behandlere og evt sosionom på NAV. Merkelig at de forventer studier og jobb etter AAP med de diagnosene. Jeg tenker at ufør er veien å gå.. -men det betyr ikke at livet må bli innholdsløst. Hva med å melde seg som «likeperson» i ulike foreninger for div. Psykiske sykdommer? Det finnes mye man kan engasjere seg i, og jobbe/være tilstede det man klarer. 

Anonymkode: 83a7b...c48

Er dessverre ikke bare bare å bli ufør. Jeg har omtrent samme historie som ts og fikk avslag på uføre nå nylig . Mest sannsynlig er det snakk om at hun må over på sosial stønad eller i arbeidsrettet tiltak med lønn fra nav.

Anonymkode: d42b3...628

[AnonymBruker]

Om du ikke er i stand til å komme i noen form for fast arbeid nå, er det dessverre bare å få brukt opp alt av sparepenger du har og søke om sosial hjelp for å overleve, det neste alternativet nå..

Anonymkode: 3d5e2...dad

[Gjest Witch24]

Jeg vil tro at du har alvorlige nok diagnoser og bevisst at du har lav arbeidsevne at du kan søke ufør, ung ufør kanskje hvis du ikke har klart å være i jobb før 26år.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Med så alvorlige psykiske lidelser vil det være vanskelig å holde på en «ordinær» jobb. Hvordan er funksjonsnivået ditt?

Uansett synes jeg du skal ta dette opp med behandlere og evt sosionom på NAV. Merkelig at de forventer studier og jobb etter AAP med de diagnosene. Jeg tenker at ufør er veien å gå.. -men det betyr ikke at livet må bli innholdsløst. Hva med å melde seg som «likeperson» i ulike foreninger for div. Psykiske sykdommer? Det finnes mye man kan engasjere seg i, og jobbe/være tilstede det man klarer. 

Anonymkode: 83a7b...c48

Akkurat nå er jeg såpass fungerende at jeg klarer meg greit i hverdagen, det største problemet er at jeg ikke klarer meg på studiet. Jeg klarer å holde en grei struktur: holder hybelen ryddig, lager mat, sover nok, husker alle avtaler, møter på forelesinger og setter av tid til egenstudie. Men jeg sliter med hukommelse og å holde fokus. Jeg prøver å virkelig følge med i forelesninger og gjøre notater, men skjønner ofte lite av det foreleser sier. Når jeg kommer hjem og leser gjennom notatene og power point klarer jeg ikke skjønne noe eller huske noe av det foreleser har snakket om. Notatene gir som oftest ikke mening heller til tross for at jeg skriver ganske detaljert og lengre setninger i stedet for stikkord. 

Leser jeg på egen hånd klarer jeg som oftest ikke forstå det som står i bøkene, det gjelder også selv om jeg prøver å forenkle det eller søke opp andre/enklere forklaringer på nettet. Jeg kan sitte i flere timer å prøve å lese og pugge pensum, men så klarer jeg ikke huske noen verdens ting. Sliter ofte med å bare huske helt enkle ting som hva jeg gjorde i går (f.eks om jeg var hjemme eller på skolen eller hva jeg hadde til middag). Har derfor gitt litt opp å studere på egenhånd da det uansett er ganske nytteløst, men møter fortsatt på det obligatoriske på skolen og gjør innleveringer. 

Tidligere har jeg vert veldig dårlig og ikke fungert i det hele. Kunne ikke bo  i egen bolig og var derfor innlagt i måneder i strekk på psykiatrisk der jeg enten bare lå i sengen hele dagen eller måtte skjermes for inntrykk. Gikk på høye doser medisiner, hadde tvangsvedtak på alt mulig og var så dårlig at den eneste planen de hadde var egentlig at jeg skulle bo i døgnbemannet bolig og at jeg kanskje kunne få meg støttekontakt for å ha noe å gjøre en gang i uken. Mange av dem jeg var i kontakt med av behandlere og i nav mente det var totalt urealistisk å i det hele tatt tenke tanken på å jobbe eller ta utdanning. 

Er veldig redd for at jeg vil havne dit igjen. Ikke ønsker jeg å bli ufør heller, tenker at det må jo finnes noe jeg kan bidra med. Jeg tror også det heller ville forverret situasjonen min å bare gått hjemme hele dagen til tross for at jeg da i det minste hadde hatt en stabil inntekt og ikke trengt å bekymre meg for økonomi. 

Anonymkode: b3beb...f87

[AnonymBruker]

Dette er helt klart kvalifisert til ufør. Du blir bare dårligere om du skal presse deg enda mer fremover og late som om "alt er greit". Det er sånn man knekker. Du trenger fred og ro og ikke usikkerhet. 

Ser ut som du har en idiot av en fastlege, psykolog og ikke minst veileder om ingen av de har anbefalt å søke ufør. Det er meget alvorlige diagnoser du har og dagens arb.liv har knapt nok noe som helst "tid eller plass" til helt 100% friske folk som har blitt flinke CV-ryttere i årevis. 

 

Anonymkode: ca99a...9da

[AnonymBruker]

Jeg har omtrent samme sykdom som deg og hadde ingen problemer med å bli ufør. Gikk to år på AAP og var for syk til utplassering. Jeg syntes det var grusomt å bli ufør, følte nesten at livet var over. Men jeg har blitt bedre nå som jeg har ro og rutiner. Jeg jobber litt som frivillig med demente, for jeg kjenner meg litt igjen og har stor sympati for folk som mister hukommelsen. I likhet med deg er hukommelsen min elendig og jeg sliter med å lære nye ting.

Jeg synes du skal ta opp med psykologen din at du ønsker ufør, han burde da forstå at det ikke er noen annen mulighet?

Anonymkode: 1c586...eb2

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat nå er jeg såpass fungerende at jeg klarer meg greit i hverdagen, det største problemet er at jeg ikke klarer meg på studiet. Jeg klarer å holde en grei struktur: holder hybelen ryddig, lager mat, sover nok, husker alle avtaler, møter på forelesinger og setter av tid til egenstudie. Men jeg sliter med hukommelse og å holde fokus. Jeg prøver å virkelig følge med i forelesninger og gjøre notater, men skjønner ofte lite av det foreleser sier. Når jeg kommer hjem og leser gjennom notatene og power point klarer jeg ikke skjønne noe eller huske noe av det foreleser har snakket om. Notatene gir som oftest ikke mening heller til tross for at jeg skriver ganske detaljert og lengre setninger i stedet for stikkord. 

Leser jeg på egen hånd klarer jeg som oftest ikke forstå det som står i bøkene, det gjelder også selv om jeg prøver å forenkle det eller søke opp andre/enklere forklaringer på nettet. Jeg kan sitte i flere timer å prøve å lese og pugge pensum, men så klarer jeg ikke huske noen verdens ting. Sliter ofte med å bare huske helt enkle ting som hva jeg gjorde i går (f.eks om jeg var hjemme eller på skolen eller hva jeg hadde til middag). Har derfor gitt litt opp å studere på egenhånd da det uansett er ganske nytteløst, men møter fortsatt på det obligatoriske på skolen og gjør innleveringer. 

Tidligere har jeg vert veldig dårlig og ikke fungert i det hele. Kunne ikke bo  i egen bolig og var derfor innlagt i måneder i strekk på psykiatrisk der jeg enten bare lå i sengen hele dagen eller måtte skjermes for inntrykk. Gikk på høye doser medisiner, hadde tvangsvedtak på alt mulig og var så dårlig at den eneste planen de hadde var egentlig at jeg skulle bo i døgnbemannet bolig og at jeg kanskje kunne få meg støttekontakt for å ha noe å gjøre en gang i uken. Mange av dem jeg var i kontakt med av behandlere og i nav mente det var totalt urealistisk å i det hele tatt tenke tanken på å jobbe eller ta utdanning. 

Er veldig redd for at jeg vil havne dit igjen. Ikke ønsker jeg å bli ufør heller, tenker at det må jo finnes noe jeg kan bidra med. Jeg tror også det heller ville forverret situasjonen min å bare gått hjemme hele dagen til tross for at jeg da i det minste hadde hatt en stabil inntekt og ikke trengt å bekymre meg for økonomi. 

Anonymkode: b3beb...f87

Om du blir ufør kan du fortsatt studere. Du kan fortsatt søke jobber, og jobbe det du klarer. Men da har du en økonomisk stabilitet i "bunnen", slik at du ikke trenger å bekymre deg over det i tillegg til jobb/studier/sykdom/hverdag. Om du jobber så får du fratrekk i uføretrygden, men mister den ikke. Om du studerer skjer ingenting, ikke før du får inntekt. Du kan da bruke så lang tid du trenger på å studere, og om du blir veldig bra, kan du faktisk jobbe 100% i ti år før du mister uføretrygden (du får spørsmål etter fem år om du vil fortsatt ha rettigheten eller ikke i fem nye år). 

Uføretrygd er ikke et lokk på alle dine arbeidsmuligheter. Når du er så syk som du er, så vil jo stress og bekymringer og ustabilitet forverre din tilstand. En uføretrygd vil gjøre det lettere for deg, og kanskje også øke sjansen for at du senere kan komme i jobb. 

Søk ufør, og så søker du om å ha AAP under behandlingstiden. Det kan du få i inntil åtte måneder. 

Anonymkode: d69f2...979

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du blir ufør kan du fortsatt studere. Du kan fortsatt søke jobber, og jobbe det du klarer. Men da har du en økonomisk stabilitet i "bunnen", slik at du ikke trenger å bekymre deg over det i tillegg til jobb/studier/sykdom/hverdag. Om du jobber så får du fratrekk i uføretrygden, men mister den ikke. Om du studerer skjer ingenting, ikke før du får inntekt. Du kan da bruke så lang tid du trenger på å studere, og om du blir veldig bra, kan du faktisk jobbe 100% i ti år før du mister uføretrygden (du får spørsmål etter fem år om du vil fortsatt ha rettigheten eller ikke i fem nye år). 

Uføretrygd er ikke et lokk på alle dine arbeidsmuligheter. Når du er så syk som du er, så vil jo stress og bekymringer og ustabilitet forverre din tilstand. En uføretrygd vil gjøre det lettere for deg, og kanskje også øke sjansen for at du senere kan komme i jobb. 

Søk ufør, og så søker du om å ha AAP under behandlingstiden. Det kan du få i inntil åtte måneder. 

Anonymkode: d69f2...979

Helt korrekt. Dette er fasiten og ren fakta det du skriver. Mange kjenner ikke til det du påpeker, nemlig at man kan studere eller jobbe når man eventuelt får en "god" periode, samtidig som man har ufør i bunnen. 

Anonymkode: ca99a...9da

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vill definitivt søkt om uføretrygd.

Anonymkode: 20db2...b30

Så vidt jeg har forstått har jeg ikke gjennomført nok arbeidsutprøving ennå til å kunne søke og at jeg per i dag har et for høyt funksjonsnivå til å få innvilget ufør (det var forrige saksbehandler som sa). Jeg har heller ingen kontakt med nav nå i og med at de avsluttet min sak hos dem da jeg begynte å studere. 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal ta opp med psykologen din at du ønsker ufør, han burde da forstå at det ikke er noen annen mulighet?

Anonymkode: 1c586...eb2

Jeg er litt usikker på hvem som skulle uttalt seg i en eventuell søknad om ufør? Har bare gått til psykolog/psykiater det siste året. Før det hadde jeg bare psykiatrisk sykepleier, så vidt jeg har skjønt kan ikke disse skrive noe erklæring til nav? Psykiateren jeg går til nå har heller ikke oversikt over hele sykdomsforløpet mitt og kontakt med nav osv. 

Anonymkode: b3beb...f87

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du blir ufør kan du fortsatt studere. Du kan fortsatt søke jobber, og jobbe det du klarer. Men da har du en økonomisk stabilitet i "bunnen", slik at du ikke trenger å bekymre deg over det i tillegg til jobb/studier/sykdom/hverdag. Om du jobber så får du fratrekk i uføretrygden, men mister den ikke. Om du studerer skjer ingenting, ikke før du får inntekt. Du kan da bruke så lang tid du trenger på å studere, og om du blir veldig bra, kan du faktisk jobbe 100% i ti år før du mister uføretrygden (du får spørsmål etter fem år om du vil fortsatt ha rettigheten eller ikke i fem nye år). 

 Uføretrygd er ikke et lokk på alle dine arbeidsmuligheter. Når du er så syk som du er, så vil jo stress og bekymringer og ustabilitet forverre din tilstand. En uføretrygd vil gjøre det lettere for deg, og kanskje også øke sjansen for at du senere kan komme i jobb. 

Søk ufør, og så søker du om å ha AAP under behandlingstiden. Det kan du få i inntil åtte måneder. 

Anonymkode: d69f2...979

Hvis man studerer fulltid  (f.eks bachelor på 3. år) og egentlig kunne fått støtte fra lånekassen i stedet, er det fortsatt slik at man studere når man er ufør og få utbetalt fra nav?

Hvis dette stemmer hadde det jo vært kjempe flott! Men stusser litt, for jeg fikk beskjed av min veileder i nav når jeg søkte på høyere utdanning at så fort jeg begynte å studere ville all støtte fra nav bli avsluttet (hadde egentlig aap ut november i år) og at de ikke ville prøve å søke om å beholde aap utover 4 år. Jeg gikk også siste året vgs mens jeg fikk aap, men det var bare så vidt jeg fikk det da veileder i utgangspunktet egentlig sa at jeg ikke kom til å få noe som helst støtte fra nav så lenge jeg gikk på skole. Heldigvis fikk sykepleieren jeg gikk i behandling hos vite av sin sjef at jeg kunne prøve å søke om å beholde stønaden fra nav, og det gikk akkurat. Men er kanskje forskjell på aap og ufør?

Anonymkode: b3beb...f87

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man studerer fulltid  (f.eks bachelor på 3. år) og egentlig kunne fått støtte fra lånekassen i stedet, er det fortsatt slik at man studere når man er ufør og få utbetalt fra nav?

Hvis dette stemmer hadde det jo vært kjempe flott! 

Anonymkode: b3beb...f87

Drit i veilederen. Virker som dummere enn Julius i dyreparken den "veilederen". Få deg en ny veileder. Om jeg har forstått det slik, du lurer på om du kan ha ufør og samtidig få lån av Lånekassen? Ja, du kan det.

Da tilhører du gruppa: "Trygdeytelser med lavere fribeløp enn person- og kapitalinntekt".

https://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/Inntekt-og-formue-/Trygd/

Anonymkode: ca99a...9da

[AnonymBruker]

Sjekk om ditt NAV kontor (eller steder de samarbeider med, som DPS) har IPS muligheter:

https://www.napha.no/content/20131/Individuell-jobbstotte-IPS

https://www.napha.no/content/13106/IPS-far-dobbelt-sa-mange-ut-i-jobb

 

Anonymkode: a4da6...bc6

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man studerer fulltid  (f.eks bachelor på 3. år) og egentlig kunne fått støtte fra lånekassen i stedet, er det fortsatt slik at man studere når man er ufør og få utbetalt fra nav?

Hvis dette stemmer hadde det jo vært kjempe flott! Men stusser litt, for jeg fikk beskjed av min veileder i nav når jeg søkte på høyere utdanning at så fort jeg begynte å studere ville all støtte fra nav bli avsluttet (hadde egentlig aap ut november i år) og at de ikke ville prøve å søke om å beholde aap utover 4 år. Jeg gikk også siste året vgs mens jeg fikk aap, men det var bare så vidt jeg fikk det da veileder i utgangspunktet egentlig sa at jeg ikke kom til å få noe som helst støtte fra nav så lenge jeg gikk på skole. Heldigvis fikk sykepleieren jeg gikk i behandling hos vite av sin sjef at jeg kunne prøve å søke om å beholde stønaden fra nav, og det gikk akkurat. Men er kanskje forskjell på aap og ufør?

Anonymkode: b3beb...f87

Ja, under AAP kan man ikke studere så lenge det ikke er godkjent tiltak fra Nav. Når du er ufør så er du "ferdig" i systemet, og du har kun varslingsplikt om du får inntekt, eller lignende. Man kan studere som vanlig når man er ufør. Du har jo ikke økt inntektsevnen om du studerer, det er først om du blir ferdig utdannet og får deg en jobb at inntektsevnen kan bli økt. 

Jeg synes du har hatt veldig dårlige rådgivere rundt deg, når du er så syk som du er. Nå står du litt på bar bakke, siden du har sagt fra deg AAP. Du burde aldri begynt studier før du hadde fått en uføretrygd, med dine sykdommer som kan komme slik i perioder så er du virkelig kvalifisert for dette. Jeg vet faktisk ikke hva du bør gjøre nå. Når ble AAP avsluttet? Har du gått over klagefristen? Du må komme deg til lege som forstår hvor syk du er, og hvor lite nytte du har av studiet. Du vil jo etter et års tid uansett miste studiestøtten når du ikke klarer å henge på og ta riktig antall studiepoeng. 

Du vil ikke få uføretrygd MENS du er i studier, fordi da er du ikke "ferdig avklart", om du skjønner hva jeg mener. Så dette blir jo veldig feil rekkefølge alt sammen. Har du noen mulighet til å bruke noen av sparepengene på advokat? Og så må du få mer samtaler hos behandler og lege, slik at de får en forståelse for hvor mye du sliter. 

Anonymkode: d69f2...979

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, under AAP kan man ikke studere så lenge det ikke er godkjent tiltak fra Nav. Når du er ufør så er du "ferdig" i systemet, og du har kun varslingsplikt om du får inntekt, eller lignende. Man kan studere som vanlig når man er ufør. Du har jo ikke økt inntektsevnen om du studerer, det er først om du blir ferdig utdannet og får deg en jobb at inntektsevnen kan bli økt. 

 Jeg synes du har hatt veldig dårlige rådgivere rundt deg, når du er så syk som du er. Nå står du litt på bar bakke, siden du har sagt fra deg AAP. Du burde aldri begynt studier før du hadde fått en uføretrygd, med dine sykdommer som kan komme slik i perioder så er du virkelig kvalifisert for dette. Jeg vet faktisk ikke hva du bør gjøre nå. Når ble AAP avsluttet? Har du gått over klagefristen? Du må komme deg til lege som forstår hvor syk du er, og hvor lite nytte du har av studiet. Du vil jo etter et års tid uansett miste studiestøtten når du ikke klarer å henge på og ta riktig antall studiepoeng. 

 Du vil ikke få uføretrygd MENS du er i studier, fordi da er du ikke "ferdig avklart", om du skjønner hva jeg mener. Så dette blir jo veldig feil rekkefølge alt sammen. Har du noen mulighet til å bruke noen av sparepengene på advokat? Og så må du få mer samtaler hos behandler og lege, slik at de får en forståelse for hvor mye du sliter. 

Anonymkode: d69f2...979

Jeg trodde vel egentlig at det å begynne på studier var den beste løsningen for meg i og med at det ble sagt at jeg sannsynligvis ikke fikk forlenget aap over 4 år og jeg enten da måtte finne ordinær jobb eller bruke sparepenger til jeg kunne få sosialstønad, og det aldri ble sagt at de ville søke ufør nå.

Jeg vil egentlig ikke direkte si at jeg sa fra meg retten til aap frivillig, var mer det at det var eneste alternativet jeg følte jeg hadde akkurat da hvis jeg fortsatt skulle klare meg økonomisk. For vidt jeg forsto veilederen min har det ikke vert tenkt at jeg skulle søke ufør akkurat nå, fordi da jeg spurte om det var tenkt å søke ufør i god tid før vedtaket om aap gikk ut slik at jeg var sikker på å ha inntekt var det visst ikke aktuelt. De ville heller jeg skulle satse på mer utprøving av jobb så jeg jobbet 50-70% i to måneder i sommer og det gikk bra på jobb, men fungerte veldig dårlig i hverdagen ellers. Så flyttet jeg jo fordi jeg skulle begynne på studier etter dette, så vet egentlig ikke hva de har tenkt i forhold til søknaden om ufør. Har byttet en del veiledere underveis også, så de virker egentlig litt uenig med hverandre. 

Fikk brev i august om at retten til aap opphørte i juli, så ja klagefristen har gått ut.
 

Anonymkode: b3beb...f87

[AnonymBruker]

Kan ikke svare deg på spørsmålet, men jeg er en av de der AAP gikk ut, ufør ble søkt men jeg fikk avslag og nå lever jeg på sparepenger. Og ja, jeg blir selvsagt verre mtp at jeg sitter hjemme hver eneste dag, isolert uten venner eller familie. Blir veldig sosialt merkelig for jeg er aldri sosial annet enn å si hei til butikkdamen. Har ikke råd å begynne på aktiviteter eller noe, da jeg må overleve på sparepengre 1 år til jeg kan søke AAP igjen. Så da sitter jeg her mens problemene forverres. Men har ikke akkurat noe valg. Livet går videre, har gitt opp positive håp og tanker om fremtiden, så nå klarer jeg leve med at livet er dårlig og at jeg bare overlever/ eksisterer. Ting er ok, på en måte, selv om de er jævlige. Om det gir mening. 

Anonymkode: 31bd6...de7

[AnonymBruker]

Du må bruke tiden fremover til å skaffe dokumentasjon og bygge saken din slik at uføresøknaden går hurtig gjennom. Jo mer dokumentasjon, jo større sannsynlighet for at du får det innvilget. For å få innvilget uføretrygd er det et varighetskrav, at sykdommen e.l. vil vare også de neste årene, men dette kan også sannsynliggjøres ved å peke på at du har vært syk i flere år. Skaff gjerne legeerklæring fra alle psykologene du har gått til oppigjennom livet, det er viktig at de skriver noe om funksjonsnivået ditt/sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingen som ble forsøkt og hvorvidt den hjalp. 

Be fastlegen om å henvise deg til kognitiv testing, slik at du får dokumentasjon på at du sliter med studiene. Dersom du henger etter kan kanskje også veilederen din på studiet skrive et kort brev om hvordan du fungerer/ikke fungerer på studiet. 

Kontakt dine tidligere arbeidsgivere og be dem om å skrive et brev der de beskriver hvordan du fungerte i jobben. Dersom du behøvde tilrettelegging av arbeidsoppgaver bør dette nevnes i brevet. 

Behandlende lege (enten det er fastlegen eller psykolog) må skrive en grundig legeerklæring der står hvordan du fungerer i hverdagen, hvordan du har blitt sykere når du har forsøkt å jobbe og hvordan fremtidsutsiktene for bedring er. 

 

Når det er sagt er det likevel sannsynlig at NAV vil ønske ytterligere arbeidsutprøving, dette for å undersøke hvor høy din restarbeidsevne er. Slik jeg forstår saken din vil jeg tro du gjør lurest i å ta pause fra studiene og heller gå med på NAVs ønske om arbeidutprøving. Dersom du tror du klarer det, er det sikkert lurt å prøve å fullføre semesteret. 

Anonymkode: f18fc...086