Tør ikke gå fra mannen min på grunn av stebarna

[AnonymBruker]

Jeg har lenge følt på at jeg og mannen min har vokst fra hverandre. Vi krangler ikke, men lever litt separate liv, og jeg har egentlig mest lyst til å gå fra han. Problemet mitt er at jeg har verdens beste stebarn. Jeg har bodd med de i mange år og elsker dem av hele mitt hjerte! 
 

mannen min og eksen har kranglet hardt om samvær så jeg ser ikke for meg at jeg ville fått noe tid med dem om jeg dro. Tanken på å aldri se de igjen er helt forferdelig, samtidig føler jeg jeg går på akkord med meg selv ved å bli i forholdet. 
 

Noen som har vært i lignende situasjon? 

Anonymkode: 8cf3f...32f

[AnonymBruker]

Ja, jeg har vært i samme situasjon før. Jeg gikk tilslutt. Jeg har ikke sett stebarna på 4 år og jeg tenker på dem hver dag. Jeg angrer likevel ikke på beslutningen om å gå fra mannen. 

. 

Anonymkode: 47fea...047

[SoWhat?]

Ja. Jeg var en ung stemor og jeg kan oppriktig si at jeg ble glad i de barna ja! Husker øyeblikk hvor jeg hold de i hånda, hvor jeg stekte tusen pannekaker og hvor de hoppet rundt da vi tente lysa på juletre. Mange frokoster og godnatt-klemmer. Mye kjærlighet 

Ikke noe ok å miste alt det. Men så må vi bare da. Jeg hadde den yngste noen helger etter. Vi var så knyttet. Men så sklir ting over, og jeg vet at mamma og pappa alltid er de viktigste og beste. Men jeg har kommunisert med dem senere. De har gode minner ❤️ tenk på det? Du har gitt dem noe. Kjærlighet er undervurdert ;-/

[Gjest ByeByeLove]

Kjenner jeg blir svak for dere som har plass i hjertet for barn som ikke biologisk er deres. Har stor forståelse for at det er forferdelig å stå uten rettigheter etter et brudd. Men du må likevel gå, trådstarter. Det er ingen vei utenom.

[AnonymBruker]

Er det ikke noen muligheter for at du kan få ha dem på overnatting en natt en gang i blandt? Eller om de kommer over på middag? Jeg tenker at når stebarn og steforeldre får veldig god kontakt, at hvis barna ønsker at det blir veldig feil å holde barna unna den personen bare fordi det ble slutt. Barna har sikkert fått gode relasjoner til deg, og ser sikkert på deg som en omsorgsperson. Jeg håper hvertfall at de får lov til det. 

Anonymkode: 95556...8c2

[KatyP]

Det der er min skrekk. Dersom det blir slutt med mannen eller (Gud forby), han dør. Hva da med min stedatter? Nå har hun to søsken her, så ved et dødsfall vil jeg vel kanskje få ha min stedatter pga søsken. Ikke sikker. Men om det blir skilsmisse vil jo mannen ha sin datter der når han har våre barn og jeg mister min stedatter. Nå er ikke vi der, men det er en like god grunn til å jobbe med forholdet som mine biologiske barn.

Hvor gamle er dine stebarn Ts? Vil det kunne bli et brudd der dere forble venner slik at du kan forhandle frem videre kontakt med stebarna? 

[Jadzia]

Ja jeg var der, og jeg valgte å gå. Før jeg gjorde det slutt, ringte jeg moren til stebarnet og la fram situasjonen. Hun støttet meg 100%, og sa at vi skulle selvfølgelig finne en løsning så jeg fikk se ungen etterpå. Jeg flytta, ungen kom og besøkte meg jevnlig og sov hos meg innimellom. Trengte hun barnevakt, så stilte jeg opp om jeg kunne. I dag har vi mest sporadisk kontakt på nett, fordi han flyttet langt unna for å studere. 12 år etter det ble slutt, er jeg fremdeles i livet hans på et vis, og han er i dag en voksen mann.

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år òg har masse kontakt med min stemor

Anonymkode: 3785f...d45