Stemødre

[Supersnupp]

Dere erfarne stemødre der ute, hvordan 'gjorde dere det' når dere ble kjent med partners barn fra tidligere forhold. Er snart på tide at jeg møter kjæresten min sine to sønner på 7 og 9, GRUER meg...... Noen som har noen lure råd til meg????

[Gjest Anonymous]

hei,

jeg er ikke stemor men mine barn har blitt kjent med farens nye kjærste. Det dummeste hun gjorde var å prøve å kjøpe dem. De utnytter dette til det fulle og maser henne øra fulla om ditten og datten når de nå er hos faren sin.

Barn har mye større plass i hjertet sitt enn det vi voksne har - vær deg selv og ikke gjør så mye ut av deg i begynnelsen. La barna komme til deg og bli kjent med deg på sine premisser. Ta ikke over omsorgsrollen når de er hos pappan sin, men gli sakte inn i "miljøet". De vil komme til å teste deg og teste deg og teste deg - og overrumple deg med de merksnodigste spørsmål. Vær rolig men finn deg ikke i uhøfligheter og neglisjering. Og for all del - snakk ALDRI stygt om mamman deres - det vil bare falle tilbake på deg engang. Diskuter heller aldri opplegget som er fastlagt og bestemt. Du har heller ikke lov å bestemme regler ovenfor barna, men du har både rett og plikt til ikke å finne deg i uhøfligheter.

Pappan er glad i deg og da vil barna bli det også de er jo ikke hans barn for ingenting :)/

Ikke ta over aktiviteter som pappan bedriver men kanskje du kan skape noen egne sammen med guttene. Kanskje de synes det er dødskult å lære å lage pizza f eks eller spikke fløyte (hehe hvis du kan det da). Eller spille spill eller ett eller annet.

Dette var bare ment som noen gode råd..........

det hadde vært interessant å høre hvordan det gikk

[Gjest Turi]

Siden du ikke har møtt de, regner jeg med at du og kjæresten ikke bor sammen?

Da jeg ble kjent med sønnen til min sambo, gjorde vi det på "nøytral grunn" først, dvs. utenfor hjemmet. Da kunne han snakke med meg eller la det være, og han kunne be om å reise hjem om han ble ukomfortabel med meg. (noe han også gjorde/ble i starten)

Deretter møttes vi hjemme hos meg noen ganger, slik at han ble mer "kjent" med meg, men fortsatt ikke trengte inn på hans hjemmebane.

Så ville han at jeg skulle se rommet hans, så da ble jeg med dem hjem (hadde jo vært der mye før, men ikke mens gutten var der, så han fikk vise meg rundt, og var kjempestolt).

De gangene jeg var på besøk, reiste jeg alltid hjem om kvelden, slik at han ikke møtte meg om morgenen eller i pappaens seng om han ville inn der om natten.

Overnattet først når han ba om det, fordi han ville leke mer neste morgen.

I starten var vi lekekamerater, og jeg satte KUN grenser for hans forhold til meg, ikke noe annet. Det fungerte i grunnen greit.

Etter å ha kjent ham ca. 1 1/2 år, ba han meg flytte inn til dem, og da gjorde jeg det. Han var SÅ kry for at han hadde bestemt det.

Nå setter jeg også grenser for ham i hverdagen. Bordskikk, skriking, ta av seg på bena inne etc. etc. i samarbeid med faren. Og han ser ikke på det som rart.

Nå må det sies at stesønnen min er 6 år, og var 4 da jeg ble kjent med ham. Det er nok enklere i den alderen enn for dine stebarn som skjønner mer av det som skjer rundt dem.

Jeg er selv stebarn, og syntes det var viktig å bruke den tiden gutten trengte for å akseptere meg som "samboer" med ham og faren. Jeg har fått full uttelling for taktikken, og er i dag en fullt integrert del av hans liv, som han ikke opponerer mot mer enn mot andre voksne. Jeg er ikke noen foreldre-figur for ham, men en mer sidestilt voksenperson som ofte har litt mer overskudd enn mamma og pappa til å gjøre morsomme/gærne ting (har ikke egne barn).

Mine råd til deg er:

- Start på nøytral grunn, ikke gå hjem til dem

- Begynn på barnas premisser - ingen regler i starten. Det får far ta seg av

- Ikke overnatt eller treng deg inn på barnas "domener" på annen måte før de er klar for det

- Respekter dem som personer og finn deres egenskaper

- Ikke gi dem ting. Er dere på tur, kjøper far is, ikke du. Men bli gjerne med dem i karusellene om far er pingle.

Lykke masse til. Det er spennende, og utrolig givende! :D

[Sofia]

Sissan. Som vanlig, veldig voksen. Viktige ting du sier, jeg er sikker på at du gjør en kjempeflott jobb som stemor. Du har nok funnet deg en voksen mann også, vil jeg tro, som klarte å "vente" med å la deg flytte inn. Han har også skjønt mye. Jeg er, som du kanskje vet, i andre enden, mor til 2, jente 5 og gutt 8. Far flyttet sammen med ny kjæresten for 3 år siden, samme helg som ungene skulle være sammen med han for første gang etter bruddet. Jeg trenger vel ikke å si at det var helt jævlig. For meg, og for ungene også. De var små, 2 og 5, og gråt veldig mye på den tiden, de ville ikke at den fremmede damen skulle sove med pappa. De kviet seg for å gå inn til han om natten, sa til meg at de ikke ville ligge med henne i storsengen. Så jeg gråt, og ungene gråt...og de to voksne, sa at nei...alt går bra! Voksne og voksne fru blom...

Nå har tingene gått seg til og ungene vil iallefall dra dit, så det er jo en stor lettelse for meg.

Så til deg som startet tråden, ta imot gode råd fra Sissan, hun sier mye bra i innlegget sitt. Og du...ta litt hensyn til mammaen til barna også..